Hopp til innhold

Irene stemmer ja til finanspakt

Irene har lyttet til rådet fra regjeringen. 60,3 prosent av velgerne stemte ja til at Irland binder seg til EUs finanspakt, med de strenge reglene det innebærer.

Irsk folkeavstemning om EUs finanspakt

Opptellingen av stemmer fra gårsdagens folkeavstemning i et opptellingslokale i Dublin.

Foto: Peter Morrison / Ap

Regjeringen har i går og i dag gjentatte ganger uttalt at den er sikker på at de irske velgerne har forstått alvoret og vil godkjenne den nye finanspakten eurolandene sammen forplikter seg til.

Irland er det eneste landet som legger avgjørelsen til velgerne.

«Ja-til-finanspakten» har inntil folkeavstemningen i går ligget noen prosentpoeng foran «nei-til-finanspakten» på meningsmålingene. Men gitt at vel en tredjedel av velgerne ikke hadde bestemt seg, kunne det tippet over til et nei-resultat.

Nei-siden, med Sinn Féin og Sosialistpartiet, tilkjennegav i ettermiddag at de hadde tapt og at de aksepterte velgernes dom – allerede før de offisielle resultatene var sluppet.

Kun i fem av 43 valgkretser var det nei-stemmer i flertall.

Transportminister Leo Varadkar sier til Reuters at resultatet fremkaller mer lettelse hos regjeringen enn feiring. Ja-seieren for regjeringen ser ut til å bli langt mer overbevisende enn ventet.

Ifølge irsk radio møtte kun halvparten av de 3,1 millioner velgerne frem for å avlegge stemme.

Vil bevare hjelpen

Kronargumentet for finanspakten har vært at Irland kan risikere å ikke få tilgang til mer krisehjelp fra EU hvis folket stemte nei til pakten.

I avtaleteksten til pakten står det nemlig et avsnitt som sier at bare de landene som har ratifisert pakten, kvalifiserer for å få redningspakker fra EU om de skulle trenge det.

Det har nok påvirket mange velgere, som ikke ønsker å gå en ny periode med usikkerhet i møte.

Irland var selv det andre landet som fikk krisehjelp, etter at banksektoren brøt sammen og måtte reddes av staten, med uhåndterbar statsgjeld som resultat.
Landet har inngått en avtale om 85 milliarder euro i lån fra EU og IMF for å klare sine forpliktelser.

Vekst i sikte

Til forskjell fra andre kriserammede land som Spania, Portugal, Italia og Hellas er det nå tegn til økonomisk vekst i Irland.

De store nedskjæringene på statsbudsjettet, som har gått ut over mange vanlige irer, samt kampen for en fortsatt lav selskapsskatt har gitt resultater, ifølge statsminister Enda Kenny.

Investorene er i ferd med å vende tilbake, handelstallene går smått oppover og irene lar pengene sine stå i irske banker, til forskjell fra kapital- og investorflukten som var rett før den økonomiske redningsaksjonen.

Men arbeidsledigheten er fortsatt 14 prosent, noe som eksempelvis er høyere enn i Italia.

Opposisjonspartiene, selv om de erkjenner nederlaget, understreker at de fortsatt mener at politikken finanspakten legger opp til er feil og ikke vil gi den økonomiske veksten Irland trenger for å skape nok jobber og få betalt ned den store statsgjelden.

Regjeringen vedgår at gjenreisningsjobben langt fra er fullført, men at det viktigste er å holde fast på kursen som gir tillit internasjonalt.

Irland blir det sjette landet som ratifiserer den nye finanspakten. De folkvalgte i Danmark stemte ja i går. Fra før har Portugal, Hellas og Slovenia forpliktet seg.

12 av 17 euroland trenger å gi sin tilslutning til pakten, for at den skal kunne tre i kraft.