Her er det borgerlige skattespriket

I syv år på rad har opposisjonspartiene gått gjennom punkt for punkt i regjeringens forslag til statsbudsjett. De har målt, veiet og funnet noe for lett, annet for tungt.

Så har de lagt frem sine alternative budsjettforslag.

Neste år håper de på valgseier slik at det blir de som legger frem budsjettet som gjelder de neste fire årene. Skal de klare det, har de mye de må bli enige om.

Skattesprik i milliardklassen

Ett av punktene er skattenivået. For spriket i skattelettene mellom partiene på borgerlig side bare øker og øker til tross for at partiene er enige om retningen.

I de alternative budsjettene for 2012 skilte det 21,8 milliarder mellom det borgerlige partiet som ønsket minst i skattelette og Frp. I år økte spriket til 23,6 milliarder.

• Les også: Frp: - Høyre jukser med tallene
• Les også: Høgre kuttar formueskatten langt meir enn Frp
• Les også: FrP kutter minimalt i formuesskatten

Dermed har det blitt enda vanskeligere for Erna Solberg å få Siv Jensen i Frp og Knut Arild Hareide i KrF til å enes om endelige skattekutt.

Det er også ulike grupper som får skatteletter hos de ulike partiene, KrF vil sågar øke skattene for de rike. KrF prioriterer skattekutt for barnefamilier, Høyre og Venstre til pensjonister. Høyre og Venstre gjør kutt i formuesskatten og arveavgiften.

Frp kun i formuesskatten.

Artikkelen fortsetter under bildet:

Partiene er riktignok enige om retning, men ikke styrken eller innretning. Slik er det også innen helse og samferdsel.

Frp vil for eksempel prioritere vei foran jernbane. Hos Venstre er det motsatt.

Men det finnes også temaer der partiene verken er enige om hvilken vei man skal gå, eller hvor hardt man eventuelt skal gå til verks.

Flere sprik

Og listen over felt der ett parti vil kutte mens et annet vil gi mer er lang. Blant annen innen:

• Miljø: Der Frp vil kutte 200 millioner kroner mens Venstre vil øke med omtrent det samme. Her har imidlertid de to partiene nærmet seg hverandre gjennom å kutte forskjellen med 100 millioner kroner i sine alternative budsjetter.
• Utenriks: Der KrF og Venstre vil øke utenriksbudsjettet mens Høyre og Frp vil kutte betydelig. Frp har lagt inn kutt på mer enn 20 prosent i årets alternative statsbudsjett, mens Høyre har lagt inn et kutt på 5 prosent. De to høyrepartiene og de to sentrumspartiene er uenige om bistandsbevilgningene og penger til skogplantingsprosjekt.
• Næring: Der Frp og Høyre vil øke budsjettet med noe over ett prosent, mens KrF og Venstre ønsker å kutte rundt 10–15 prosent.
• Fiskeri/landbruk: Der Frp ønsker å kutte med nær 40 prosent i forhold til regjeringens forslag til budsjett. Venstre har gått motsatt vei og foreslår å øke budsjettene med 6 prosent i forhold til det regjeringen har foreslått i statsbudsjettet.
• Kultur: Der Frp foreslår å kutte 1,5 milliarder kroner. Samtlige andre partier ønsker å øke regjeringens foreslåtte bevilgning, med Venstre som den mest gavmilde med en økning på 160 millioner kroner.
• Utbytte: Der Høyre ønsker å ta ut mer i utbytte fra de statseide selskapene. Frp går motsatt vei og ønsker å begrense uttaket av utbytte.

Høyre: Mer enige enn de rødgrønne var før 05-valget

Tross de store forskjellene bedyrer Høyres Jan Tore Sanner at de borgerlige partiene er mer enige enn noen gang.

– Vi har samlet oss på en del områder der de fire partiene har et ideologisk og verdimessig fellesskap, sier han og ramser opp frivillighet, boligsparing for ungdom, forskning, helse og modernisering av offentlig sektor.

Sanner sier til Politisk Kvarter på NRK P2 at opposisjonspartiene nå er mer enige enn de rødgrønne var før valgseieren i 2005.

– Ti måneder før valget sto de rødgrønne sammen om fire merknader og tre fellesforslag, sier Sanner og peker på at de måtte jobbe hardt for å bli enige om handlingsregelen, skattenivået og EØS-avtalen.

Arbeiderpartiet sår tvil om enighet

Nå gjør regjeringspartiene alt de kan for å få fram stridspunktene på borgerlig side.

Arbeiderpartiet har flere ganger pekt på usikkerheten rundt bruk av oljepenger dersom opposisjonen vinner stortingsvalget neste år.

– Det er på det området der er størst avstand mellom Høyre og Fremskrittspartiet, i synet på handlingsregelen, sier finansminister Sigbjørn Johnsen til Politisk Kvarter.

Men den uenigheten han sikter til er mindre enn noen gang.

Frp vil øremerke mer til veibygging

Det Frp imidlertid foreslår, er kraftige opptak av statslån for å finansiere blant annet veibygging. FrPs forslag til opptak av statslån er på 526 milliarder kroner mer enn regjeringen.

Samtidig vil partiet sette av større deler av oljefondet til øremerkede formål.

– Vi ønsker å øremerke mer til samferdsel, til infrastruktur, til forskning og til skattelettelser, sier finanspolitisk talsmann i Frp, Ketil Solvik-Olsen.

Men finansminister Sigbjørn Johnsen advarer mot denne type øremerking fordi han mener det kan føre til drastiske kutt på andre områder.

– Det Frp nå gjør er å øremerke midler i pensjonsfondet, og hvis man samtidig ikke ønsker å øke oljepengebruken, så betyr det at man må kutte i andre områder i statsbudsjettet for at dette skal gå opp, sier statsråden.

Ketil Solvik-Olsen mener derimot at deres politikk til føre til mer forutsigbare og langsiktige investeringer, som ikke avhenger av hvem som til enhver tid sitter i regjering.

– Dette burde også andre partier som mener at oljefondet skal brukes til vekstfremmende midler gjøre, sier Frp-politikeren.