– Uheldig at etikkrådets tilrådinger ikke offentliggjøres

I 2011 ble fem selskaper kastet ut av Oljefondet på grunn av brudd på etiske retningslinjer, mens hele 20 ble svartelistet i 2010.

Oljefondet eier aksjer i anslagsvis 7500 selskaper, men kun ett eneste ble kastet ut på grunn av etiske brudd i løpet av 2012.

Samtidig har antall tilrådinger fra etikkrådet om å kaste ut selskaper, økt kraftig.

Etikkrådets tidligere leder i åtte år, Gro Nystuen, er bekymret over utviklingen, og kritiserer regjeringen for treg saksbehandling. Hun sier at det er viktig at offentligheten gjøres kjent med rådene som etikkrådet kommer med.

– Hovedregelen er at alle tilrådinger skal offentliggjøres. Hva det kan tyde på at det nå ser ut til å ligge veldig mange saker i systemet vil ikke jeg spekulere i, men det vil være veldig uheldig dersom det er en trend som fortsetter, sier Nystuen.

– Undergraver åpenheten rundt den etiske forvaltningen

Anbefalingene fra etikkrådet er hemmelige inntil finansminister Sigbjørn Johnsen tar stilling til dem, og et eventuelt nedsalg av aksjer er gjennomført.

Først da blir det kjent for offentligheten hvilke selskaper etikkrådet mener bør kastes ut av Oljefondet.

– Hele premisset for etikkrådets virksomhet i sin tid var at det skulle være åpenhet rundt den etiske forvaltningen av oljefondet og at det norske folk hadde krav til å få vite hva som skjedde med sparepengene deres når det gjaldt etikk og investeringer. Denne åpenheten undergraves dersom tilrådingene ikke blir offentliggjort, sier Nystuen.

Flere tilrådinger, færre utkastelser

I Etikkrådets årsrapport for 2012 er det for første gang offentliggjort hvor mange tilrådinger regjeringen har fått til behandling i løpet av året. Samtidig er også tallene for de to foregående årene offentliggjort.

Mens tilrådingene ble mer enn fordoblet fra 2011 til 2012, falt antallet utkastelser til en femtedel.

Etikkrådet kom med med 11 tilrådinger til Finansdepartementet i 2012. Ifølge etikkrådets årsmelding for 2012, ble kun ett eneste selskap kastet ut av Oljefondet i løpet av året.

LES OGSÅ: Vil ikke kaste ut oljeselskapet Total av Oljefondet

Ikke alle tilrådingene er nødvendigvis råd om å kaste ut selskaper. Det kan også være tilrådinger om å sette selskaper på en observasjonsliste, eller å avslutte observasjon.

LES OGSÅ: KLP kaster ut fransk oljeselskap

– Vitsen med etikkrådet er at det norske folk skal kunne ta del i de etiske vurderingene

Etikkrådets tidligere leder mener at det er uheldig at stadig flere saker synes å bli liggende i regjeringen

– Hele vitsen med etikkrådets arbeid er at det norske folk skal kunne ta del i de etiske vurderingene som gjøres når det gjelder utelukkelse av selskaper, sier Nystuen.

Hun sier at hele systemet med etikkrådets virksomhet bygger på at tilrådingene offentliggjøres.

Men etter det NRK har grunn til å tro, er det de «enkle» sakene som offentliggjøres, der selskapene produserer våpen eller tobakk, mens de utenrikspolitisk vanskelige sakene, i større grad blir liggende lenge. Da blir det ikke kjent for offentligheten hvilke selskaper etikkrådet mener at staten bør kvitte seg med.

Av totalt 56 selskaper som var ekskludert ved utgangen av 2012 var 36 utelukkelser på grunn av at selskapene drev med produksjon eller salg av våpen i strid med retningslinjene, eller produksjon av tobakk.

Også de fire selskapene som er utelukket i 2013, er saker som er «enkle» for regjeringen å ta stilling til. De er utelukket enten på grunn av regelstridig produksjon eller salg av våpen eller eller produksjon av tobakk.

LES OGSÅ: Oljefondet refses av OECD for manglende åpenhet og samarbeid

– Selskaper som vurderes og ikke stater

Nystuen vil ikke spekulere i hva som er årsaken til at sakene blir liggende så lenge i regjeringen.

– Men hvis dette er saker som blitt liggende på grunn av utenrikspolitiske vurderinger, så blir det hausset opp på et alt på høyt nivå. Det er selskapers atferd som vurderes og ikke stater. Det lille som er av drama i det er at begrunnelsene blir offentliggjort, sier Nystuen.

– Gjennomgående problem at sakene blir liggende for lenge i regjeringen

Professor Dag Hessen sitter i sitt tredje år som medlem i Oljefondets etikkråd.

– Det er et gjennomgående problem at vi synes at sakene blir liggende for lenge i regjeringen. Når tilrådingene da offentliggjøres kan de være utdaterte, og mye arbeid kan ha vært lagt ned forgjeves, sier Hessen.

– Føler dere i etikkrådet at dere til tider arbeider hardt for ting som ender i papirkurven?

– Nei, det synes jeg nok ikke. I det store og hele fører disse sakene til noe. Det at selskapene vet at det er en prosess på gang har også en betydning, sier Hessen.

– Etikkrådet kom med 11 tilrådinger i løpet av 2012 og regjeringen utelukket ett eneste selskap. Det virker ganske smått?

- Ja, når man tenker på at Oljefondet er investert i størrelsesorden 7500 selskaper, så blir ikke det spesielt imponerende. Men det faktum av vi jobber med sakene kan som sagt være nok til at selskapene tar tak og forbedrer prosedyrene, sier han.

Hessen stiller spørsmålstegn ved at Finansdepartementet kan bruke mer enn ett år på saksbehandlingen.

– Det burde ikke være behov for å bruke mye saksbehandlingstid på realitetene, i hvert fall, sier Hessen.

Finansdepartementet: Kan gjøre en bedre jobb enn i dag

– Statssekretær Hilde Singsaas i Finansdepartementet, etikkrådet avga 11 tilrådinger i 2012, og Finansdepartementet utelukket ett eneste selskap. Er det godt nok?

– Vi er absolutt åpne for at vi kan gjøre en enda bedre jobb enn det vi gjør i dag. Derfor har vi nå satt i gang et stort arbeid med å styrke ansvarlige investeringer, og arbeidet med utelukkelser blir selvfølgelig et viktig tema da, sier Singsaas.

– Gro Nystuen, som ledet etikkrådet i åtte år, sier at det er uheldig dersom stadig flere tilrådinger blir liggende hos regjeringen uten å bli offentliggjort, og at det strider mot hele premisset for etikkrådets virksomhet. Hva tenker du om det?

– Vi ønsker å være åpne og er flere ganger rangert som ett av verdens mest åpne fond. Målet vårt er å gjøre en best mulig jobb og følge beste praksis internasjonalt, og vi er åpne for å gjøre endringer dersom det skulle vise seg å være nødvendig, sier Singsaas.

– Hva er grunnen til at det tilsynelatende hoper seg opp med saker i regjeringen som ikke blir offentliggjort?

- Det er også saker som er enkle og som vi bruker kort tid på å behandle, og vi har utelukket fire selskaper så lang i år. Når noen saker er mer kompliserte å vurdere, kan det for eksempel hende at det har gjennomført tiltak, og at vi må ta stilling til om det er tilstrekkelig. I andre saker kan det være spørsmål om det er selskapet som har ansvaret for de forholdene som blir tatt opp, det er for eksempel tilfelle i områder med krig og konflikt, sier hun.

– Har ikke noe ønske om å trenere

Statssekretæren avviser at det er utenrikspolitiske hensyn til at sakene blir liggende i regjeringsapparatet.

– Fondet skal ikke brukes som et verktøy i utenrikspolitikken, det er vi veldig opptatt av, sier hun.

– Er det slik at regjeringen lar være å ta stilling til tilrådinger fra etikkrådet fordi det er et valgår?

– Vi ønsker å ta beslutninger så raskt som mulig og har ikke noe ønske om å trenere saker. Så når enkelte saker tar lang tid skyldes det at det er kompliserte forhold og mange ting som må vurderes. Vi forstår utålmodigheten, men vi mener at det aller viktigste er å sikre en grundig og god saksbehandling.