Hovedtillitsmannen Atle Tranøy løp til næringsminister for å få ham til å sikre Aker Kværner.
Tranøy fikk det han ønsket seg i dag.
Den neste som løp Røkkes ærend var næringsminster Dag Terje Andersen. Han tok personlig kontakt med Marcus Wallenberg for å få Wallenbergfamilien med på spleiselaget.
Han fikk det også som han ville i dag. Han viste handlingskraft som det lå industriell tenkning bak.
At Røkke fikk det som han ville var det ingen tvil om. Han har fått det ideelle eierskap i Aker Kværner – og samtidig har Kjell Inge Røkke forpliktet seg til et dominerende eierskap i Aker de neste 10 årene. Og med Wallenbergfamilien på laget rykker han opp i det finansielle adelskapet.
Alt falt på plass
Det hele startet den 19. desember da forsøket på å få til en avtale mellom Norsk Hydro og Aker gikk i vasken. Sikkert en skuffelse for Kjell Inge Røkke. Ikke bare skuffet – men rasende. I dag falt alt på plass for ham. Det gjorde det også for Atle Tranøy som fikk sikret arbeidsplassene i mange år fremover.
Ettersom det var åpenbart at Røkke var i gang med å selge seg ned i Aker Kværner så var ministeren bekymret for at et unikt teknologisk miljø skulle forsvinne ut av landet. Derfor var neppe næringsminister Dag Terje Andersen særlig vanskelig å få med seg på tanken om statlig eierskap i Aker Kværner. Men ministeren ville ha med en tredje part. Valget falt på Wallenbergfamilien i Sverige.
Sverige i posisjon
Telefonen fra minister Dag Terje Andersen var sikkert noe overraskende for Marcus Wallenberg. Men han forsto raskt at her kunne Sverige komme i posisjon til å utvikle olje- og gassforekomster i Nord-områdende. At Wallenberg trakk med seg SAAB inn i dette eierskapet var neppe tilfeldig. Selskapet SAAB som Wallenbergfalien kontrollerer, ønsker å selge jagerfly til Norge. I tillegg har SAAB undervannsteknologi som kan være interessant å se i sammenheng med Aker Kværner. Og alle er interessert i det russiske Stokkmannfeltet.
Finansielt adelskap
Kjell Inge Røkke har med dette greid å få med seg de fremste eierne i Europa; Den norske Stat og Wallenbergfamilien. Wallenbergfamilien tilhører det finansielle adelskapet i Europa. I mange generasjoner har familien bygget opp det svenske næringslivet og en enorm formue. I tillegg har Røkke frigjort mer enn 6 milliarder kroner. Nå har han til sammen 15 milliarder kroner til å utvikle andre selskap. Røkke har lenge hatt som slagord: skape, utvikle, realisere. Det betyr at når noe er utviklet, så vil han selge. Men det er mange selskap som fremdeles skal utvikles i Akerkonsernet. Det er selskap som Aker American Shipping, Aker Drilling, Aker Floating Production, Aker Exploration, Aker Oilfield Services og Aker BioMarine. Dessuten finnes det mange små ”oljemygger” på Oslo Børs han kan være interessert i.
Historisk sus
Det er et visst historisk sus over dette. Det husker alle som så Volvo-avtalen gå i vasken. Og som så Telenor bli avvist av Telia. For Aker må avtalen med Den norske Stat og Wallenberg-familien være et godt alternativ til Norsk Hydro.
For opposisjonen Stortinget er det vanskelig å finne noe som kan kritiseres med dette. Staten har over lengre tid redusert sitt eierskap på Oslo Børs. Fra 42 % på det høyeste til 30 % i dag. Dagens investering i Aker Kværner kan neppe bli kalt noe overgrep av den norske statskapitalismen.
Skuffede spekulanter
De eneste som kan være skuffet i dag er Børsens spekulanter. Spekulative oppkjøp av Aker Kværner er utelukket de neste 10 årene. Dagens avtale er således et interessant uttrykk for hvordan statlig eierskap kan komme til å bli praktisert i tiden som kommer. En allianse mellom norsk kompetanse og statlig og privat kapital. Dette er ingen ny modell for Norge. Allerede Norsk Hydro ble bygget opp i kombinasjon av norsk kompetanse, svenske og franske kapitalister og den norske Stat. Den gang var også Wallenberg-familien med på laget.
