– Det er veldig vanskelig å få jobb i byggebransjen i Norge hvis du ikke kan polsk eller norsk, og det er vanskelig å få seg jobb i hotell- og restaurant hvis du ikke er ung, blond og svensk, sier arbeidslivforsker Jon Erik Dølvik.
Foto: Pressebilde fra Fafo
– En del arbeidssøkere fra Sør-Europa har snudd etter å ha fått en realitetsorientering av NAV, sier Bjørn Gudbjørgsrud, tjenestedirektør i NAV.
Foto: NAV– Arbeidsinnvandringen fra Øst-Europa og Sverige er nok kommet for å bli, men det som kanskje er litt overraskende er at vi ikke ser så sterke strømmer fra de kriserammede landene i Sør-Europa, som mange hadde ventet med så høy ledighet, sier Fafo-forsker Jon-Erik Dølvik til NRK.
- LES: Spanjoler kastes på gata
- LES: Nye, upopulære kutt i Spania
Dølvik beskriver utviklingen av søreuropeiske arbeidssøkere til Norge mer som en «bekk», snarere enn en den ventede «flodbølgen».
Ved utgangen av september i år har i underkant av 9000 personer fra Spania, Portugal, Italia og Hellas til sammen søkt Skatteetaten om norsk skattekort for 2012. Tallet inkluderer også mottakere av trygdeytelser og pensjonister.
Til sammenlikning var det i underkant av 75.000 polakker som søkte om skattekort i samme periode, og over 77.000 svensker.
Mange har snudd i døra
Arbeidslivsforskeren sier det kan være ulike årsaker til at arbeidssøkerne fra de sørlige breddegrader ikke strømmer til Norge, og at dette kan ha sammenheng med alt fra språk, kultur, manglende kontakter til klima.
– Det rapporteres fra mange kilder at det er en god del som prøver seg, men som må reise hjem med uforrettet sak fordi det viser seg at det var vanskeligere å få seg jobb enn forventet, sier Dølvik.
Forskeren tror en viktig årsak kan være at den tradisjonelle arbeidsinnvandringen fra Polen, Baltikum og Sverige har formet det norske arbeidsmarkedet, og laget egne arbeidssøker- og rekrutteringskøer, slik at det blir vanskelig for andre nasjonaliteter å få en fot innenfor.
– Spanjolene kommer litt seint til gildet og blir stående litt utenfor og eventuelt bakerst i disse køene. Det er for eksempel veldig vanskelig å få jobb i byggebransjen i Norge hvis du ikke kan polsk eller norsk, og det er vanskelig å få seg jobb i hotell- og restaurant hvis du ikke er ung, blond og svensk eller på sykehjem og så videre, sier Dølvik.
– Medgjørlige arbeidssøkere
Arbeidslivsforskeren spekulerer også på om norske arbeidsgivere kan ha vent seg til medgjørlige arbeidssøkere som stiller lave krav og er veldig fleksible når det gjelder arbeidstid, lønn og vilkår.
Mens søreuropeerne kommer fra land hvor de er vant til standarder som likner mer på våre, enn for eksempel rumenere og polakker.
– Det kan også være at det ikke går så fort som man ventet, at det vil ta noe tid før spanjolene eller italienerne finner fram hit. De prøver seg vel kanskje i nabolandene først, men at denne snøballen kanskje vil begynne å rulle etter hvert, sier Dølvik.
Videresender til NAV
I politiets register har Spania klatret opp på en fjerdeplass over nasjonaliteter som søker seg arbeid i Norge, men selv om de er høyt oppe på lista, så utgjør de ikke så mange i praksis.
– Hittil i år har det vært 551 spanjoler som har kommet mot 468 fjor, forklarer Lene K. Solheim Hagen, leder for Servicesenteret for utenlandske arbeidstakere i Oslo.
Hun sier disse tallene gjelder spanjoler som allerede hadde arbeidskontrakt før de ankom Norge.
Senteret har samtidig opplevd at flere søreuropeere har tatt kontakt med dem i siden i fjor sommer i håp om at de kan hjelpe dem med å skaffe jobb, men at senteret kun er et tilbud til de som allerede har en arbeidskontrakt. Disse videresender servicesenteret til NAV.
– Urealistiske forventninger til jobb i Norge
Ifølge NAV er det rundt 400 søreuropeere som i dag er registrert som arbeidsledige i Norge. Det er rundt 100 flere enn i 2011.
– Finanskrisen har vart en stund uten at vi har merket noen økning i volum. Det er langt fra noen horder av søreuropeere som har tatt kontakt med NAV, sier tjenestedirektør i NAV, Bjørn Gudbjørgsrud til NRK.
Fortsatt er det Polen som topper statistikken av arbeidsinnvandrere til Norge, etterfulgt av Tyskland og Litauen. Svenskene utgjør også en stor andel, men siden nordiske borgere ikke trenger å søke om arbeidstillatelse, er de heller ikke med i statistikken.
– Det skal en del til for å få en fot innenfor det norske arbeidsmarkedet. De som har kommet og har manglet språk og kompetanse, har hatt urealistiske forventninger til det så få seg jobb i Norge. Disse har fått realitetsorientering når de har møtt opp på NAV-kontorene, sier Gudbjørgsrud.
– Det er en del som har snudd på bakgrunn av dét, legger NAV-direktøren til.