Det viser en ny undersøkelse utført blant hovedorganisasjonen Virkes 16.500 medlemsbedrifter.
Bedriftene fikk spørsmål om hvem de tror vil forvente at de skal tilby bærekraftige produkter og tjenester. 49 prosent av bedriftene som har svart, tror at kundene vil være de tøffeste til å stille slike krav.
– Vi ser et trendskifte i opinionen, der bedriftene tror kundene har de største forventningene til at de skal drive med etisk handel og ve bærekraftighet, sier Bror William Stende, bransjedirektør for mote og fritid i Virke, til NRK.
IKKE ØKT ETISK SALG: Selv om norske handels- og servicebedrifter tror kundene har blitt mer opptatt av etisk handel og bærekraftighet, gjenspeiles dette foreløpig ikke i økt salg av etisk sertifiserte varer.
Foto: Johannessen, Sara, Sara Johannessen / SCANPIX– Tidligere har bedriftene forventet at kravet skulle komme fra myndighetene, forklarer han.
– Presset har økt
60–70 prosent av medlemsbedriftene i Virke driver med handel, enten ut til forbruker eller mellom virksomheter. Mange er i klesbransjen, som utgjør ti prosent av detaljhandelen i Norge.
Både politikere og interesseorganisasjoner har de siste månedene rettet et kritisk søkelys mot bærekraftighet og arbeidsforhold i nettopp denne bransjen.
– Klesbransjen har nok aldri kjent presset fra opinionen sterkere enn nå. Presset har økt mye de siste årene, sier Stende i Virke.
Ett av initiativene kom fra Barne-, likestilling- og inkluderingsminister Inga Marte Thorkildsen (SV), som i november ba Hennes & Mauritz om å skjerpe seg etter avsløringer om lønnsvilkårene til tekstilarbeidere i Bangladesh og Kambodsja.
– Når forbrukerne ser medieoppslag om lave lønninger, dårlige arbeidsforhold og ulykker, er det ikke rart at de blir mer oppmerksomme og ønsker svar, sier Stende.
Han fastholder at den norske klesbransjen har strenge etiske standarder, og at dette arbeidet har pågått over lang tid. Han viser blant annet til «Initativet for etisk handel», som Virke var med på å stifte i 2000.
- LES OGSÅ: Etisk helsehandel for milliarder
(Saken fortsetter under bildet)
KARTLEGGER: Mandag denne uken ble det kjent at Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Inga Marte Thorkildsen (t.v.) gir Grønn Hverdag, her ved Eidi Hansen (t.h.), 120.000 kroner til å kartlegge hvordan klesbransjen arbeider med miljø og etikk i sine leverandørkjeder.
Foto: Øijord, Thomas Winje / NTB scanpix– Vanskelig å orientere seg
Men er kundene så opptatt av bærekraftighet og etisk handel som bransjen tror? Og er kundene villige til å betale mer for varer hvis produksjonen er garantert underlagt visse standarder?
– Vi har ikke merket noen stor endring i etterspørselen etter etisk sertifiserte varer. Men vi tror også at forbrukerne per i dag har vanskeligheter med å orientere seg, forklarer Stende.
- LES OGSÅ: – Legg press på sjokoladeselskapene
- LES OGSÅ: Påskegodtet kan være laget av barn
– Det går nok også i bølger for forbrukerne. Hvis du har barn, er du kanskje opptatt av at maten skal være økologisk og bomullen i barneklærne skal være økologisk. Når småbarnsperioden er over, glir du kanskje tilbake i gamle mønstre, tror direktøren.
Han tror det i flere tilfeller kan være et konkurransefortrinn å være åpen om etikken, og at dette uansett tvinger seg frem på sikt.
Positiv til kartlegging
Mandag denne uken ble det kjent at Grønn Hverdag har fått 120.000 kroner av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet til å kartlegge hvordan klesbransjen arbeider med miljø og etikk i sine leverandørkjeder.
Organisasjonen vil spørre rundt 30 kleskjeder og -butikker om hvordan de følger opp etiske retningslinjer, hvordan de bruker kjemikalier, hvordan merkeordningene er, og annet. Grønn Hverdag håper at informasjonen de får ut skal gjøre det enklere for forbrukere å ta etiske og miljøvennlige valg.
Stende i Virke er positive til kartleggingen, og lover at medlemsbedriftene skal gjøre sitt beste til å bidra.
– Vi stiller likevel spørsmålstegn ved kartleggingen, hvis den ender opp som en ren rangering av svært ulike virksomheter, sier han.
