Lederlønningene i delvis statseide selskaper er blitt en nøtt for nærings- og handelsminister Trond Giske. Lønningene stiger langt mer enn det regjeringen liker.
I juli skrev DN at lederne i de største børsnoterte statsselskapene hadde hatt en lønnsutvikling som var nesten tre ganger høyere enn for folk flest.
Nærings- og handelsminister Trond Giske hadde tirsdag møte med styreledere i en rekke heleide og deleide selskaper om lederlønn torsdag.
Men han hadde ingen nye verktøy i verktøykassa for å begrense lederlønningene i statsselskapene, som har vokst langt mer enn lønningene til folk flest.
LES OGSÅ:
Truer med sparken
Beskjeden fra næringsministeren til styrelederne, var at man hadde et kollektivt ansvar for å holde lønningene nede.
– Hvis lederne har prosentvis den samme lønnsveksten som ansatte, vil de i kroner og øre få langt større lønnstillegg enn det folk flest får. Det er nytt at vi sier at utviklingen i lederlønn er en del av evalueringen når vi skal velge nye styrer. Dette mener vi alvor med, sier Giske.
Næringsministeren sier til NRK.no at han vil vurdere å sparke styreledere som gir lederne en lønnsutvikling som øker utover den generelle lønnsveksten.
– Det blir en del av evalueringen. Vi kan ikke instruere selskapene om lederlønningene, det bestemmer styrene. Derfor er det også styrene som må følge opp, sier Giske.
Han sier at ingen av selskapene på møtet hadde gitt uttrykk for at det var umulig å følge forventningene om moderasjon.
– Dobbeltkommunikasjon som grenser til kunst
Høyres næringspolitiske talsmann Svein Flåtten mener Giske driver dobbeltkommunikasjon.
– Det er en dobbeltkommunikasjon som er opphøyet til en edel kunst når det gjelder lederlønningene. Hele Stortinget er enig i at det skal være en moderat utvikling i lederlønningene i tråd med lønnsutviklingen i samfunnet, sier Flåtten.
Han sier at Giske ikke kan sparke styreledere hver gang en rødgrønn politiker er misfornøyd med lederlønnsutviklingen, og at de økonomiske resultatene og styrets prestasjoner også må være en del av vurderingen.
– Det er ikke noen ensidig grunn til å sparke styreledere, sier Flåtten.
– Regjeringen har styrt i 7 år
Frps finanspolitiske talsmann Ketil Solvik Olsen sier til NRK.no at det er ingenting nytt i budskapet fra regjeringen.
– Dette fremstår nærmest som en dekkoperasjon fra regjeringen, for at regjeringen skal kunne fremstå som offensive overfor folk i fagbevegelsen. Men regjeringen har styrt i 7 år. Dersom dette var viktig for regjeringen hadde de gjort noe for lenge, siden, sier Solvik Olsen.
Han har ingen tro på at Giske kommer til å sparke styreledere i fremtiden som gir egne ledere bedre lønnsutvikling enn folk flest.
Giske på sin side mener regjeringen har gjort mye for å begrense lederlønningene, og nå har det han kaller en komplett pakke av restriksjoner.
– Vi har blitt tydeligere og tydeligere. Først forbød vi opsjoner. Så satte vi grenser for bonuser til 50 prosent av fastlønn. Det siste året har vi strammet inn på pensjoner og etterlønn, sier næringsministeren.
Taust fra næringsdepartementet om stemmegivning
NRK.no har de siste par dagene prøvd å få næringsdepartementet til å fortelle i hvor mange tilfeller eierskapsavdelingen i næringsdepartementet har stemt mot lederlønnsordningene i selskapene på generalforsamlingene de siste årene.
Men en slik oversikt har NRK foreløpig ikke fått. I stedet har vi blitt henvist til selv å sjekke generalforsamlingsprotokollene i alle selskapene.
Folketrygdfondet offentliggjorde tirsdag at de hadde stemt mot lederlønnsordningene i fem mindre selskaper fondet hadde eierandeler i.
I totalt 43 selskaper hadde fondet stemt for lederlønnsordningene, inkludert alle de større børsnoterte selskapene der staten er stor eier.
Høyres Svein Flåtten er ikke overrasket over tausheten fra departementet.
– Nei, det er jeg ikke. Det viser bare at når det kommer til stykket så stemmer man ikke imot, og tar ikke protokolltilførsler fordi man må være seg sitt ansvar bevisst og se på totaliteten, sier Flåtten.
Han sier at Høyre er for moderasjon i lederlønningene, men at det er styrene som til syvende og sist må avgjøre.
Heller ikke Ketil Solvik Olsen i Frp lar seg overraske over at det tilsynelatende er vanskelig for næringsdepartementet å lage en slik oversikt.
– Sannsynligvis er svaret at man ikke har gjort noe som helst, fordi dette handler om hva man faktisk gjør i praksis, sier Solvik Olsen.
– Vi har i de siste ukene fått avslørt at regjeringen belønner sine toppbyråkrater med markedsmessig lønn. Akkurat slik tenker nok styrene og, at du må betale godt for de beste folkene, sier Solvik Olsen.