Hopp til innhold

– Ber du om Lada, får du Lada

Mye svart arbeid blant polakker i byggebransjen skyldes at norske entrepenører lar seg blende av anbud som er for gode til å være sanne. Nå krever bransjen selv opprydning.

Audun Lågøyr, direktør Næringspolitikk og kommunikasjon i BNL

– VIL RØVERNE TIL LIVS: Byggenæringens Landsforening er lei av at profittjaget blant norske entrepenører går foran det sosiale ansvaret, og bidrar til svart arbeid. – Vi vil røverne til livs, sier direktør Audun Lågøyr.

Foto: NBL / NRK

I en ny Fafo-rapport pekes underleverandørfirmaene ut som en av de aktørene som i størst grad bidrar til svart arbeid blant polakker i bransjen i Oslo. Rapporten tar for seg polske arbeidstakere innen bygg og renhold i hovedstaden. Som NRK.no skrev i går, innrømmer fire av ti spurte polakker i bygg- og anleggsbransjen at de ikke betaler skatt.

Samtidig viser en gjennomgang av skattelistene for 2010 at hele 28.000 av nesten 44.000 personer registrert med poststed Polen i skattelistene ikke betalte skatt i fjor.

– Det er ingen tvil om at vi har store utfordringer her, sierdirektør for næringspolitikk og kommunikasjon, i Byggenæringens Landsforening, Audun Lågøyr, til NRK.no.

– For godt til å være sant

Gode tider i byggebransjen ga en omsetningsvekst på 12 milliarder kroner i første halvår i år. Men innad i bransjen knives det om de gullkantede oppdragene. Arbeidsinnvandringen etter EU-utvidelsen har fått aktører fra Øst-Europa til å snuse på det norske markedet. Mange av disse har etablert seg i leddet av underleverandører som leverer tjenester til norske entrepenører. Ifølge Fafo-undersøkelsen jobbet nesten fire av ti av de spurte polakkene svart i dette leddet.

Seniorinspektør Per Granerød i Arbeidstilsynet har jobbet tett opp mot det polske miljøet i byggebransjen i flere år. Han sier at dette leddet er spesielt utsatt av en enkel grunn – profittjaget blant de norske entrepenørene.

28.000 POLAKKER SKATTET IKKE I FJOR: – Arbeidsmarkedet har skylden

– Vi ser at utenlandske underleverandører legger inn anbud som rett og slett er for gode til å være sanne. Men leddet over tjener så godt på det at man lar det passere. Problemet er bare at når noe høres ut som det er for godt til å være sant, så er det som regel det. Disse virksomhetene kunne ikke levert så lave tilbud dersom alt var i orden. Som regel dreier det seg om svart arbeid og sosial dumping, sier Granerød til NRK.no.

Mener norske firma er skurkene

POLSKBYGGER

- LURT: Polske «Oleg» ble lurt inn i svart arbeid da han kom til Norge. Nå driver han eget firma - men får stadig søknader fra polakker som spør om de kan få jobbe svart for han.

Foto: Kathrine Hammerstad / NRK

I fjor trådte den såkalte Solidaransvaravtalen i kraft. Den innebærer at oppdragsgiveren er ansvarlig for de forpliktelsene leverandørene nedover i en kontraktkjede har til å betale ut lønn etter allmenngjøringsforskrifter. Den er gyldig i alle bransjer med allmenngjorte tariffavtaler. Det overholdes bare delvis i norsk byggebransje, mener seniorinspektøren.

– Både ja og nei. Vi gir en del pålegg om dette, sier Granerød.

Han mener det største problemet er det norske firmaet. Istedenfor å ta sitt samfunnsansvar, takke nei til det billige tilbudet og dermed undergrave markedet for den svarte virksomheten, får underleverandørene tilslag. Dermed øker istedenfor problemet – og det er et problem for langt flere enn aktørene i boligbransjen.

NYE TALL: Avslørte skattesnusk for en halv milliard

– De norske entrepenørene er de største skurkene her, de vil bare ha det billigst mulig og lukker øyene for at det mest sannsynlig ligger ulovlig drift bak. Uten at vi aner hvor omfattende dette er i penger, kan vi trygt si at det er med på å undergrave hele velferdssamfunnet, sier han.

I Byggenæringens Landsforening deler man langt på vei synet til Granerød.

– Vi opplever at mange kun er opptatt av lavest pris, og ikke sjekker at kompetanseeller refranser på selskapet. De sjekker heller ikke soliditet eller andre formelle krav som skal være i orden for å drive lovlig, sier direktør Laagøyr.

Vil røverne til livs

Foruten å bidra til å legitimere lyssky virksomhet, bidrar praksisen også til å undergrave konkurransevilkårene i bransjen. Bedrifter som driver lovlig får problemer med å kjempe om kontraktene.

Den oppfatningen deler en av Norges mest erfarne skattejurister, Arvid Aage Skaar, som pleier tett kontakt med norske bedrifter innen bygg – og anlegg.

– Klientene våre klager over at firma de jobber side om side med ikke følger skattereglene, og det vrir konkurransen. Det er klart det øker problemet med svart arbeid, sier han til NRK.no.

Byggebransjen

MYE SVART: En av fire polske arbeidstakere i bygningbransjen innrømmer at de ikke betaler skatt i ny undersøkelse.

Foto: Arne Stubhaug / NRK

Laagøyr håper at norske byggherrer og entrepenører tar funnene i Fafo-undersøkelsen og brannfakkelen fra Arbeidstilsynet som et klart signal på at noe må gjøres.

– Det fins både folk og røvere i vår næring, og vi vil røverne til livs. Det er klart, at ber du om Lada, så får du Lada. Det er ikke slik at du da plutselig får en Mercedes, sier Lågøyr.

– For lett

Landsforeningen forsøkte på oppdrag for NRK.no å skaffe en oversikt over alle de utenlandske underleverandørene som opererer i norsk byggebransje. Det klarte man ikke – rett og slett fordi det er så mange og dette leddet så uoversiktlig. Men bransjen har forsøkt å gjøre det lettere å være seriøs ved å opprette et leverandørregister. Det kalles Startbank, og innebærer at et firma kan sjekke leverandører på forhånd og sette opp en varsling dersom en underleverandør får inkasso, anmerkning i Brønnøysundregisteret, eller liknende.

– Vi kan aldri utstede garantier på de som er registrert der, men vil sterkt oppfordre alle byggherrer til å bruke Startbank. Da vil de få raskere oversikt og løpende kunne følge leverandørene, sier han.

Dessuten ønsker Lågøyr å utfordre norske myndigheter til å kreve mer av utenlandske selskaper før de etablerer virksomhet i Norge.

– Det er alt for lett for useriøse polske underleverandører å løpe rundt og bygge og rehabilitere i Norge. Det må innføres et kompetansekrav til alle bedrifter. Slik det er nå, er det vanskeligere å bli medlem av vårt forbund enn det er å begynne å jobbe ute i byggenæringen.