Kun to av ti har åpne leverandørlister

Det siste året har temaet om offentlighet og transparens i klesindustrien blusset opp for fullt. Blant annet på grunn av avsløringene i det svenske TV-programmet «Kalla Fakta», hvor det kom fram at tekstilarbeidere jobbet 70 timer i uken og fikk en månedslønn på 500 kroner.

Leverandørlister, fabrikkeiere og arbeidsvilkår innen klesindustrien ble også et hett tema da bygningen Rana Plaza kollapset i Bangladesh i slutten av april. 1131 mennesker døde.

Utviklingsminister Heikki Holmås reiste selv til tekstilgiganten Bangladesh i juni for å rette oppmerksomheten mot tekstilarbeideres rettigheter i landet.

– Åpne leverandørlister er viktig fordi det internasjonale samfunn så vel som sivile samfunn kan etterprøve hvordan arbeiderne har det og presse på for endring, sier Holmås til NRK.no.

• Les også: Thorkildsen: – Ikke greit med billige klær når andre får svi

Kleskjeder «under radaren»

NRK.no har valgt å se nærmere på de norske turklærprodusentene, som har fått langt mindre oppmerksomhet fra media, forbrukere og ideelle organisasjoner enn de store kleskjedene.

En rapport fra Framtiden i Våre Hender fra 2009 viser at de færreste av turklærprodusentene var åpne om hvordan og hvor klærne ble produsert. Med utgangspunktet i rapporten ønsket NRK.no om tilstanden i den norske turklærbransjen har forandret seg i løpet av de fire siste årene.

NRK.no har kartlagt hvor norske sport- og fritidstøymerker produserer klærne sine, og om de offentliggjør lister over hvilke fabrikker som lager klærne – om de opererer med såkalte «åpne leverandørlister».

Åpne leverandørlister vil si at et merkevareselskap legger ut en liste over sine leverandører og underleverandører på sine hjemmesider.

Stormberg og Helly Hansen er de eneste norske turklærmerkene som har offentliggjort navnene på fabrikkene som produserer klærne deres. Stormberg ble i 2005 landets første sports- og tekstilmerkevare som offentliggjorde leverandørlistene.

Selv om de fleste holder fabrikkene hemmelige, er turklærprodusentene stort sett åpne om hvilke land klærne blir produsert i. Se grafikk øverst i saken for en fullstendig oversikt.

• Les også: En billig T-skjortes vei fra Bangladesh til butikken i Norge
• Les også: – Dette ble et vendepunkt for klesbransjen

Artikkelen fortsetter under bildet.

Fire år – ingen forandring

Kartleggingen som NRK.no har gjort, viser at det er få av de norske turklærprodusentene som opererer med fullstendig åpne leverandørlister.

I 2009 skrev Framtiden i Våre Hender rapporten «Etikk – en fritidsbeskjeftigelse?».

Klesmerkene som kom best ut var Helly Hansen og Stormberg, som allerede hadde listene tilgjengelig for allmennheten på sine hjemmesider.

Fire år senere er det fremdeles bare disse to turklærprodusentene som har publisert listene på nett. Men flere av turklærprodusentene NRK.no har vært i kontakt med, planlegger å offentliggjøre informasjonen, blant annet Bergans og Dale of Norway.

• Les også: Våre billige klær koster andre dyrt

– Forbausende at ikke flere viser åpenhet

Miljøorganisasjonen Framtiden i Våre Hender har lenge vært en pådriver for å få klesprodusentene til å åpne opp og offentliggjøre informasjon om hvordan og hvor klærne blir produsert.

– Åpne leverandørlister er viktig fordi det er den fremste muligheten for frivillige organisasjoner, fagbevegelse og andre til å etterprøve informasjonen de forskjellige kleskjedene kommer med, sier Carin Leffler i Framtiden i Våre Hender til NRK.no.

Organisasjonen, som blant annet står bak kampanjen «Vreng kleskjedene», er overrasket over at det har skjedd så lite på fire år.

– Vi er klar over at det ikke har vært så stor bevegelse blant fritidstøyselskapene. Det er forbausende at ikke flere benytter anledningen til å gjøre noe så grunnleggende som å vise åpenhet, mener Leffler.

Utviklingsminister Heikki Holmås oppfordrer norske turklærprodusenter til å åpne opp virksomheten for offentligheten.

– Jeg synes de bør være åpne om leverandørlistene. Åpenhet er et konkurransefortrinn, ikke en ulempe, sier statsråden til NRK.no.

Flere merker leverer kun ut leverandørlistene sine på forespørsel, som Swix Sport, Norrøna og Active Brands.

– Vi har full åpenhet rundt hvilke leverandører vi benytter. Alle som ønsker kan få tilsendt liste med navn og lokalisering på fabrikkene, sier Øystein Bråta, administrerende direktør i Active Brands, til NRK.no.

Active Brands eier merkevarene Bjørn Dæhlie, Kari Traa, Åsnes og Vossatassar. I tillegg har de lisens på merkevarer som Bula og Rode. Tekstilene kjøper de blant annet fra Kina, Taiwan og Canada (se grafikk for mer informasjon).

Les også: – Internasjonale kleskjeder er hyklerske

Lager sportsklær på «hemmelige» fabrikker

En del av tur- og sportstøyet man kjøper på G-Sport, Intersport og Sportshuset er laget på hemmeligholdte fabrikker. Gresvig, som eier de tre ovennevnte kjedene, produserer selv 30 prosent av klærne gjennom egne merkevarer, deriblant Norheim, Fjellsport og McKinley.

Gresvig har ikke åpne leverandørlister, og produserer blant annet klær i det omdiskuterte tekstillandet Bangladesh, samt Myanmar, Pakistan, Vietnam og Kambodsja.

Gresvig har heller ikke skrevet under på avtalen om «Accord on Fire and Building Safety in Bangladesh», en avtale for å sikre arbeidernes rettigheter i landet, slik som Helly Hansen har gjort.

– Vi har produksjon av et fåtall produkter i Bangladesh hvor vi kun har produksjon på én fabrikk. Denne fabrikken har blitt kontrollert og godkjent av handelsinitiativet Business Social Compliance Initiative (BSCI). I lys av den siste utviklingen i Bangladesh vurderer Gresvig nå om vi skal fortsette å plassere bestillinger til fabrikker der, opplyser Steinar Hillestad, produksjonssjef i Gresvig, til NRK.no.

For en fullstendig oversikt over de ulike klesmerkene, se faktaboksene til høyre og grafikk øverst i saken.

• Les også: – Vil føre til at mange liv blir spart

Flere planlegger å åpne leverandørlistene

Selv om det fremdeles bare er Helly Hansen og Stormberg som har offentliggjort sine fabrikker, planlegger flere av merkene å gå i deres fotspor.

Bergans, et av de eldste og mest kjente fritidsklesmerkene i Norge, ønsker å få en mer åpen og transparent profil.

– Vi har hittil ikke offentliggjort spesifikke land og produksjonssteder på våre nettsteder. Sånn har det vært, men slik kommer det ikke til å fortsette å være. Vi skal nå ha full åpenhet om hvor vi produserer tekstil og utstyr, sier Ronny Hammer, kommunikasjonssjef i Bergans, til NRK.no.

Hammer forteller at mye har skjedd siden 2009, året da Bergans kom mindre heldig ut av undersøkelsen til Framtiden i Våre Hender. Klesmerket ble også kritisert fordi de var det eneste selskapet som ikke bidro i undersøkelsen.

Nå har Bergans fått en egen ansatt som jobber med bedriftens samfunnsansvar og tatt flere grep for å sette etikk og miljøansvar på dagsorden.

– Vi ønsker å gjøre et godt arbeid på dette feltet. Bergans har naturen som arena, og vi har et ansvar for å ta vare på den, sier Hammer.

De vil også åpne opp leverandørlistene for offentligheten.

– Vi føler ikke at vi har noe å skjule, og vi vil være med på å dra lasset med andre klesmerker som åpner listene. Det er et behov for at folk får innsyn i listene. På den måten kan de føle seg trygge på at vi følger de nødvendige etiske retningslinjene, sier Hammer til NRK.no.

Også Dale of Norway sier de vil offentliggjøre listene i fremtiden.

– Akkurat i disse dager har vi startet arbeidet med en ny nettside. Og da er det en god idé å innføre åpne leverandørlister, sier Hilde Midthjell i Dale of Norway.