- Kan slå ut Norge med en binders

Infrastrukturen for tele og data i Norge har så store svakheter at større deler av kommunikasjonen her i landet kan slås ut med en binders eller en hekksaks.

Det mener Finn Terje Schøyen i konsulentselskapet Nexia, som har skrevet rapport for regjeringen og Post og teletilsynet om sikkerhet og sårbarhet i det norske mobilnettet etter 22. juli.

Les rapporten hos regjeringen her.

– Vi har ikke bygget norsk teleinfrastruktur med tanke på sikkerhet og sårbarhet i tilstrekkelig grad. Som nasjon er vi ikke mye bedre forberedt på en katastrofesituasjon enn vi var før 22. juli, sier Schøyen til NRK.

I et foredrag for den norske telebransjen på onsdag, sier han at myndighetene må ta større ansvar for norsk telepolitikk og for sikkerhet og sårbarhet i telenettet, og at Norge kan «tas ut» med en binders.

LES OGSÅ: – Beredskapen i Norge var bedre under den kalde krigen

– Mister all tele- og datakommunikasjon

Mest kritisk mener Schøyen det er at det kun finnes ett landsdekkende fibernett, som i realiteten er ryggraden for all mobilkommunikasjon i Norge. Det er det Telenor som eier.

Mesteparten av det sentrale fibernettet ligger under bakken. Men mye av den kritiske infrastrukturen henger også i luftspenn, åpent for alle med onde hensikter.

– Dersom man kutter en slik kabel vil en stor del av befolkningen bli berørt, fordi dette er en av hovedføringsveiene i Norge. De vil miste summetonen, og all tele- og datakommunikasjon, sier Schøyen.

Men det er ikke bare de som har mobilabonnement fra Telenor som mister muligheten til å kommunisere. I deler av landet vil også andre mobilnett og nødnettet slås ut samtidig.

Årsaken er at alle er avhengig av at Telenors nett fungerer.

Det er en myte at mobilkommunikasjon skjer via signaler i lufta mellom basestasjoner.

LES OGSÅ: Nettbrudd i Gudbrandsdalen

– Skremt over at politikerne ikke forstår

Bransjeavisen Dagens IT lagde i fjor en oversikt som viste at norske teleoperatører har hatt større nettutfall ved flere titalls anledninger de siste årene.

Flere ganger de siste årene har både hovedfiberkabelen til Telenor og reserven blitt slått ut samtidig, av trær, uvær og gravearbeid.

Og selv om man har en annen operatør enn Telenor hjelper det ofte ikke. Alle operatørene er avhengig av det samme sentralnettet.

– Jeg er skremt over at vi nesten to år etter 22. juli og en så tragisk hendelse enda ikke forstår, og at vi ikke har løst disse problemene, sier Schøyen.

Han mener at det er kritisk viktig å få bygget ut et landsdekkende fibernett nummer to, som er helt uavhengig av Telenor. Deler av infrastrukturen som trengs finnes allerede. Nettene må fungere slik at det ene tar over dersom det andre faller ut, sier han. På bransjespråk heter dette roaming.

– Det blir nesten komisk når myndighetene etter en storm på Vestlandet tar tak i back-up strøm til basestasjoner. Det vi snakker om er helt grunnleggende ting som to uavhengige telenett, og roaming mellom dem, sier han.

– I et digitalt terrorangrep på landet må vi ha et nasjonalt beredskapssenter som kan styre hva vi gjør. Med regulatoriske grep vil vi kunne klare å tette store deler av disse hullene i løpet av 24 måneder, mener Schøyen.

LES OGSÅ: – IKT-systemet har blitt stemoderlig behandlet i flere år

– Illusjon at vi har tre uavhengige mobilnett

I realiteten er det en illusjon at vi har tre uavhengige mobilnett i Norge, mener Per Morten Hoff i IKT Norge.

– Grunnen er at mellom basestasjonene går mobilsignalene i fibernettet som hovedsakelig ligger i bakken. Dermed har vi i mange tilfeller et «single point of failure», sier Hoff.

Han sier at det nasjonale nødnettet i hovedsak har plass i samme fibernett. Nødnettet startet med Ventelo, men har nå tegnet kontrakt med Telenor.

– Mange tror at mobilnettet er usårbart fordi de tror mobil- og datatrafikken går i lufta. Men frem til basestasjonene går mobilsamtalene og datatrafikken i fibernettet. Hoveddelen av all mobiltrafikk her i landet går i Telenors landsdekkende fibernett, sier Hoff.

– Bindersen er en metafor, men vet du hvor du skal stikke den og har tilgang til disse stedene, kan du i prinsippet stanse store deler av tele- og datatrafikken i Norge med en binders, sier Per Morten Hoff.

– Vet at nettene er sårbare

Direktør Torstein Olsen i Post og teletilsynet sier at påstanden om at Norge kan slås ut med en binders får stå for andres regning.

– Vi vet at nettene er sårbare, men at de er så sårbare, det tviler jeg på, sier han.

– Baserer Norge seg på ett nett i bunn og grunn, Telenors nett?

– Ja, veldig mye av infrastrukturen i Norge er basert på Telenors nett. De andre aktørene er i stor grad knyttet til dette på ulikt vis, sier Olsen.

Han avviser at kommunikasjonen i Norge faller sammen dersom Telenors nett faller ned.

– Nei, det er ikke riktig. Det er etablert mye reserveløsninger og ringstrukturer rundt i landet som gjør at dette skal gå bra selv om Telenors nett faller ned, sier han.

– Påstanden er at hvis man tar ut viktige punkter i infrastrukturen til Telenor, vil store deler gå i svart?

– Det kan du ha rett i, og det er vi klar over. Vi har fått gjort en rekke utredninger med tanke på sårbarheten i nettene og utbedringer av dem, sier PT-sjefen.

Post- og teletilsynet avviser at det er behov for to separate landsdekkende fibernett i Norge.

– Nei det er ikke liv laga, og da vil jeg gjerne sammenligne med vei. Det er ikke noen som ville finne på tanken om å ha parallelle veinett heller, sier han.

– Ikke akseptabelt at sentralnettet henger i lufta

– Ved flere tilfeller har både fibernettet og reserven falt ut med korte mellomrom. Viser ikke det at nettet som Norges infrastruktur er bygget på er alt for dårlig?

– Jo, det er for dårlig og for sårbart, og nettopp derfor har vi satt i gang mye jobb med å bøte på det, sier direktøren for Post og teletilsynet.

Han mener det er svært viktig å jobbe for bedre sikkerhet og bedre reserveløsninger i det eksisterende nettet, og mener et nett nummer to er urealistisk.

– Er det akseptabelt at deler av Norges infrastruktur henger i luftspenn, slik at det er fritt frem for alle med onde hensikter som kan komme og klippe kablene?

- Nei, det er for dårlig. Det er nettopp slike ting vi holder på med å identifisere nå, sier Olsen.

– Så det må man gjøre noe med?

– Det må man gjøre noe med, sier direktør Torstein Olsen i Post og teletilsynet.

– Har utbedret telenettet betraktelig

Konserndirektør Berit Svendsen i Telenor sier til NRK at mye har skjedd siden mobilutfallene for to år siden og ekstremværet «Dagmar».

– Vi har utbedret det norske telenettet betraktelig, og bygget inn mer sikkerhet og reserveløsninger (redundans) og også tatt høyde for den voldsomme trafikkøkningen som har vært i nettet, sier hun.

– Men når det er sagt er vi ikke gode nok i ekstremvær, sier hun.

Telenor-direktøren vil ikke bekrefte at NRKs bilder viser kabelen som er en del av sentralnettet.

– Direktøren for Post og Teletilsynet sier at det ikke er akseptabelt at deler av Norges kritiske infrastruktur henger i lufta?

– Det som ikke er bra, er hvis dette er en del av kritisk infrastruktur, og det kommenterer vi ikke av hensyn til sikkerhet og beredskap, og den type kabler som NRK har på sitt bilde hører ikke hjemme i den kategiorien, sier Svendsen.

– Men hvis noen kommer med en hekksaks og klipper over Telenors sentrale fibernett, det er vel ikke spesielt heldig?

– Vi har alternative infrastrukturer mellom Nord- og Sør-Norge, vi har flere innenlands, og så har vi en som går via Sverige. Vi har bygget ut det norske telenettet til å bli veldig robust de senere årene, sier Svendsen.

– Så når Schøyen sier at du kan slå ut Norge med en binders eller en hekksaks, er det riktig?

– Jeg deler ikke det synet, avslutter Berit Svendsen.

– Generelt henger vi kabler i lufta, vi har kabler i jorda og vi har kabler i vann. Hvis det skjer en feil i vann, kan det ta lang tid å få rettet det, fordi vi da må rekvirere kabelskip. De finnes det bare to av i Norge, sier hun.