Tallknuserne i landets største finanskonsern ser for seg at den europeiske sentralbanken må sette ned renta med ytterligere 0,25 prosentpoeng allerede i januar.
Årsaken er negative effekter som følge av kraftige budsjettkutt i eurolandene, som gir ringvirkninger i økonomiene.
Verdiskapningen i eurosonen har nå falt i fire kvartaler på rad, og BNP-nivået er lavere enn for fem år siden.
LES OGSÅ:
– Vanskelig for Norges Bank å heve renta
Samtidig vil ESB for første gang tilby europeiske banker negativ innskuddsrente for pengene de setter inn i sentralbanken.
Sentralbanksjef Mario Draghi i ESB vil kutte styringsrenta og gjøre innskuddsrenta negativ i januar, spår DNB. Det må trolig til for å tvinge bankene til å låne ut penger til bedrifter som ikke kan hente penger i obligasjonsmarkedene, mener DNB.
Foto: DANIEL ROLAND / AfpMålet er å tvinge bankene til å låne ut pengene til bedrifter i stedet for å sette dem på bok hos Mario Draghi, mener DNB.
– Vi ser for oss en situasjon der rentene faller videre i eurosonen og i Sverige. Det legger et press på Norges Bank som gjør det vanskelig å heve rentene her hjemme uten å få betydelige utslag i kronekursen, sier seniorøkonom Kyrre Aamdal i DNB.
For den sterke kronen bidrar til å holde inflasjonen her hjemme nede. Samtidig ventes farten i norsk økonomi å avta neste år.
– Så Norges Bank ser neppe noen fare i å holde styringsrenta på dagens lave nivå gjennom hele 2013, sier Aamdal.
Hodepine for Norges Bank
DNB spår en vekst i fastlands-BNP på 2,4 prosent for 2013. Samtidig ventes boligprisveksten å fortette også neste år.
Hodepinen til Norges Bank og sentralbanksjef Øystein Olsen har lenge vært stigende boligpriser og voksende gjeld blant husholdnignene.
Og bedre blir det ikke til neste år, dersom økonomene i DNB får rett.
Boligprisene spås å stige med 7,5 prosent også neste år, noe som nesten på desimalen er lik den forventede fasiten for boligprisveksten for 2012.
Årsaken er først og fremst lave renter, lav ledighet og en forventet reallønnsvekst blant husholdningene.
– Blir ingen kjøpefest
Men til tross for lave renter og økt kjøpekraft, er det likevel lite som tyder på at shoppingglade nordmenn vil sørge for noen ny forbruksfest.
Vi kommer nemlig til å øke sparingen mer enn 3 ganger mer enn forbruksveksten i året som kommer, dersom DNB får rett.
Det betyr at mange vil bruke sin økte kjøpekraft til å betale ned gjeld eller gjøre sparekontoen feteree.
– Forbruksveksten tar ikke helt av fordi folk sparer mye. Det kan være at folk flest er skremt av det som skjer der ute, sier Aamdal, med klar adresse til et Europa i krise.
Spareraten ventes å øke med i underkant av 9 prosent for 2013.
