Europeiske banker sto i søkelyset da EUs finansministre møttes til krisemøter lørdag. Bankene må bidra mer i spleiselaget for å redde Hellas og euroen. Men mange banker trenger også milliarder av kroner i rekapitalisering.
Ifølge en rapport laget av eksperter fra Det internasjonale pengefondet (IMF), EU og Den europeiske sentralbanken (ECB) har den greske økonomien forverret seg kraftig de siste månedene.
Avtale
Dersom ikke långiverne godtar mye større tap, vil Hellas trenge minst 252 milliarder euro i lån de neste årene, kommer det fram i den strengt hemmelige rapporten som NTB har fått tilgang til.
Beløpet er over dobbelt så stort som de 109 milliardene Hellas fikk i en lånepakke i sommer. Private eiere av gresk gjeld er derfor under kraftig press om å ta større tap enn de 21 prosentene som ble avtalt i juli. Men bankene stritter imot kravet og sier: En avtale er en avtale.
Må ta større tap
Eurolandenes finansministre skal fredag ha blitt enige om å be private banker slette 50 prosent av den greske gjelda. Men en oppdatert analyse fra ECB og IMF antyder at tallet er enda høyere og minst 60 prosent.
På vei inn til møtet der eurogruppen skulle møte resten av finanstoppene i EU, sa Sveriges finansminister Anders Borg at det er ganske åpenbart at en nedskrivning av den greske gjelda må være omfattende.
Frivillig?
Også eurogruppens leder og statsminister i Luxembourg, Jean-Claude Juncker, bekreftet at politikerne er enige om å be bankene være med og dra en større del av lasset.
Men et problem er at dersom ikke bankenes tap blir ansett å være frivillig, vil kredittvurderingsbyråene stemple Hellas konkurs. Enkelte tar nå til orde for å tvinge bankene til å ta tapet og kalle en spade for en spade.
-Hvem er det uansett som tror et tap på 50 prosent er frivillig? sier en tysk tjenestemann.
Rekapitalisering
Ifølge EU-kommisjonens resept er veien ut av gjeldskrisen i Europa delt i flere greiner. Rekapitalisering av bankene - å skyte inn mer kapital for å gjøre dem mer motstandsdyktige - er en av disse greinene.
Men det er et svært stort sprik i anslagene på hvor mye penger som må sprøytes inn i bankene. EUs bankmyndighet EBA anslår 70 til 90 milliarder euro, IMF opp mot 200 milliarder.
Spørsmålet blir da hvordan finansmarkedene tar imot det EU håper å bli enige om de neste dagene. Et lyspunkt i mørket kom fredag da finansministrene som ventet
. Den greske regjeringen venter på 8 milliarder euro, men 2,2 av dem kommer fra IMF, og må ha separat godkjennelse der.Tysk-fransk strid
Lørdag kveld skulle Angela Merkel og Nicolas Sarkozy møtes over middag i et forsøk på å løse striden om en styrking av det midlertidige krisefondet EFSF. Dette er den hardeste nøtten å knekke i dragkampen om krisetiltakene for eurosonen.
Merkel har lovet tyske skattebetalere at hun ikke vil bidra med flere milliarder til EFSF, så de to lederne forsøker nå å finne en annen måte å styrke fondet på.
EFSFs muskler må pumpes opp for å dempe spekulasjonene mot Italia og Spania. Renten landene har måttet betale for å låne penger har steget til farefulle høyder de siste månedene.
Reell fare
Søndag avholdes to toppmøter i Brussel. Først stats- og regjeringssjefene i hele EU, etterfulgt av et toppmøte kun for eurogruppen.
Før helgen ble det klart at
ikke vil bli tatt før på onsdag, da enda et eurotoppmøte finner sted.-Krisen i eurosonen er en reell fare for økonomiene i hele Europa, inkludert Storbritannia, sa den britiske finansministeren George Osborne lørdag.
-Vi vil at det nå spikres en varig løsning. Vi har hatt nok av kortsiktige tiltak for å komme gjennom de neste ukene, legger han til.