Grunnlovstolsdomstolen beskylder Morsi for kampanje

En talsmann for domstolen sier i formiddag rett ut at dommerne mener landets president motarbeider grunnlovsdomstolen, som har som oppgave å påse at lovene i Egypt er i samsvar med konstitusjonen.

Og han hevder Morsi har beskyldt domstolen for å lekke kjennelser før de formelt kunngjøres.

– Det som virkelig er trist og som har såret medlemmene av denne domstolen, er at republikkens president smertefullt overraskende har sluttet seg til kampanjen med stadig angrep på grunnlovsdomstolen, sier talsmann Maher Samy i formiddag.

Dekretet som vingeklipper

Det er dekretet som president Mohamed Morsi utstedte for en uke siden som er foranledningen for utspillet til domstolen – i likhet med de hundretusener som på nytt har tatt til gatene og demonstrert på Tahrir-plassen.

• Les: – Kontorene til Det muslimske brorskapet satt i brann
• Les: 15-åring drept i angrep mot Borskapets hovedkvarter

Dommerne i Egypts to øverste ankedomstoler har lagt arbeidet i dag, og vil streike til Morsi har trukket dekretet tilbake, ifølge en talsmann for domstolen.

I dekretet – hvor det het at presidentens beslutninger ikke kan prøves for domstolene – stod det også at grunnlovsdomstolen fratas retten til å oppløse grunnlovsforsamlingen.

• Les: Menneskerettssjef bekymret for Morsis nye grep
• Les: Egypts president gir seg selv mer makt

Det har vært stor strid om denne forsamlingen, som har ansvaret for å forfatte landets nye demokratiske grunnlov.

Grunnlovsforsamlingen vil gjennom grunnloven legge føringene for Egypt i årene fremover. For eksempel skal grunnloven inneholde bestemme maktbalansen mellom presidenten og nasjonalforsamlingen.

Det var nasjonalforsamlingen, som ble valgt i høst og vinter, som utpekte medlemmene i forsamlingen.

Den har vært dominert av islamister, pekt ut av Frihets- og rettferdighetspartiet, som Morsi representerte før han ble president.

Sekulære og liberale representanter har flere ganger trukket seg fra forsamlingen fordi de mener islamistene ikke ønsker samarbeid, men kun kjemper for at islam skal utgjøre grunnlaget for det nye Egypt.

I ettermiddag bekrefter tre av forsamlingens medlemmer overfor Reuters at arbeidet med forslaget til grunnlov blir avsluttet i dag, og at forsamlingen skal stemme over det torsdag.

Grunnlovsdomstolen har vurdert om forsamlingen måtte oppløses, både på grunn av klager på skjevheten i forsamlingen og fordi at deler av nasjonalforsamlingen som utpekte mange av medlemmene, ikke lenger er i funksjon.

For da grunnlovsdomstolen annullerte valget til underhuset i nasjonalforsamlingen fordi kandidatene ikke tilfredsstilte bestemmelser i valgloven, ble underhuset oppløst.

Kun midlertidig, ifølge presidenten

I går hadde Morsi møter med representanter for rettvesenet, hvor han forklarte at forordningene kun skal gjelde frem til en ny grunnlov er blitt godkjent i en folkeavstemning. Ifølge presidenten er dekretet ment å få fart på reformprosessen i landet.

• Les: Morsi håpar på dialog med rettsvesenet

Dommerne har krevd at presidenten trekker tilbake dekretet, og de som var med på møtet i går understreket at de fortsatt er urolig over ordlyden i dekretet, selv om presidenten forsøkte å forklare sine hensikter.

I formiddag opplyste Morsis stabssjef at presidenten holder fast på dekretene han har kunngjort.

Advokater og opposisjonsaktivister har samtidig klaget presdientdekretet inn for rettsapparatet.

En såkalt administrativ domstol skal behandle klagen på et møte 4. desember.

Dekretet var et sololøp

Det kan virke som om Morsi kjørte et sololøp da han innførte dekretet. Selv justisministeren skal ha blitt overrasket da han hørte om beslutningen, skriver nyhetsbyrået Reuters.

Justisminister Ahmed Mekky, en tidligere dommer som fikk stor respekt for sin uavhengighet under det forrige regimet, har unnlatt å svare på spørsmål om han var orientert om dekretet på forhånd. Etter at det ble annonsert, har Mekky sagt at han har reservasjoner til innholdet.

To av Morsis rådgivere har sluttet, og sier at de ikke ble spurt til råds.

Samir Morkos, presidentrådgiver i spørsmål om demokratisk forandring og kristen, sier til avisen Asharq al-Awsat at han fikk vite om dekretet da det ble lest opp i statlig fjernsyn seint torsdag.

En annen rådgiver, Emad Abdel-Ghaffour, sier til Reuters at heller ikke han ble spurt til råds.

– Jeg har visse innvendinger mot teksten, men er i det store og hele enig i innholdet, sier han.

Kritikerne mener Morsi i stor grad gjør som Det muslimske brorskap ønsker.

– Det er mange spørsmål om hvem presidenten hører på. Det mest sannsynlige svaret er at det er medlemmer av Det muslimske brorskap, sier Nabil Abdel Fattah som er statsviter.

Morsis støttespillere planlegger en støttedemonstrasjoner i Kairo på lørdag.

Det muslimske brorskap og andre islamistgrupper hadde planlagt markeringer i går, men avlyste av frykt for sammenstøt med motstandere av dekretet som mønstret mange tusen mennesker på Tahrirplassen i Kairo.