Ny Putin-lov vil spion-stemple kritikere: – Vi møter brutal motstand

– Det er ingen tvil om det. Myndighetene vil komme til å si: Se her, folk, hva var det vi sa? De har registrert seg som agenter, og innrømmer at de opererer for en fremmed makt, sier Lilija Shibanova til NRK.no.

Hun leder organisasjonen Golos, og er sammen med nestleder Grigorij Melkonyants i Oslo for å motta Helsingforskomiteens prestisjefylte Andrej Sakharovs frihetspris i morgen. Golos er den eneste uavhengige organisasjonen i Russland som gjennomfører landsdekkende valgobservasjon. Under presidentvalget i mars i år og parlamentsvalget i fjor avslørte organisasjonen omfattende valgjuks i favør av president Vladimir Putin og hans parti.

Nekter å adlyde

Det sendte titusener av rasende russere ut i det største folkeopprøret i landet siden Sovjetunionen, og har gitt næring til en sårt tiltrengt opposisjon. Men det har også gitt Golos en plass høyt oppe på listen over organisasjoner som har gjort seg upopulære i Kreml.

• LES OGSÅ: Her er jukset som utløste folkeopprøret

Shibanova har selv opplevd å bli arrestert og både hun og andre medlemmer rapporterer om økende grad av trusler, trakassering og bøtelegging. Før presidentvalget ble Golos kastet ut av lokalene sine i Moskva, og nettsiden deres, hvor folk kunne laste inn bilder og videoer av potensielt valgjuks, ble hacket under valgene. «Shibanova, dø!» var det uhyggelige budskapet i oppgangen hennes i Moskva tidligere i år, og sikkerhetspoliti dukker stadig opp på det nye kontoret.

– Det har aldri vært tøffere å jobbe med velgerrettigheter og regimekritikk i Russland enn nå, sier nestleder Melkonyants.

– Det faktum at vi i dag er eneste organisasjon som jobber med velgerrettigheter i Russland, sier alt om dette. Vi møter brutal motstand, legger Shibanova til.

• LES OGSÅ: Slik har Putin kneblet motstanderne

Da Putin ble gjeninnsatt som president i mai, var nye lover som mange mener knebler opposisjonen noe av det første han banket igjennom. Den mest oppsiktsvekkende ber alle sivile organisasjoner som mottar pengestøtte fra utlandet om å registrere seg som utenlandske agenter som arbeider på vegne av en fremmed makt.

Golos frykter at russiske myndigheter i neste omgang vil bruke en slik registrering som påskudd for å anmelde dem for spionasje.

Når loven trer i kraft neste måned, kommer Golos til å nekte å registrere seg, ifølge Shibanova. Golos får støtte fra blant annet Helsingforskomiteen og det amerikanske byrået for internasjonal utvikling, USAID. Sistnevnte ble nylig kastet ut av Moskva.

• LES OGSÅ: Pussy Riot-medlem tar sak til Europa-domstolen

– Vi kommer ikke til å sette oss på den listen. Vi jobber på vegne av interessene til russiske borgere, ikke utenlandske makthavere. Rettferdige valg er vår fanesak, og det er makthaverne i Russland overhodet ikke interessert i, sier Shibanova.

Risikerer syv års fengsel

Å trosse et av Putins nye trumfkort mot en stadig mer pågående kritisk bevegelse kommer ikke til å gå upåaktet hen. I første omgang risikerer ledere som nekter samt organisasjonen mellom 500.000 og én million rubler i bøter. Det er dessuten en øvre strafferamme på syv års fengsel for å trosse registrering dersom man mottar penger utenfra. Golos vil på sin side forsøke å prøve en eventuell sak for både Grunnlovsdomstolen i Russland og Den europeiske menneskerettighetsdomstolen.

– Vi forventer både straffeforfølgelse og at truslene, trakasseringen og forsøkene på å slå ødelegge oss vil fortsette. Men vi har mye støtte rundt om, og nettopp derfor slår regimet så hardt ned mot oss. Før eller siden tror vi likevel de vil måtte forholde seg til motstanden, sier Melonyants.

Den nye loven omfatter ikke bare Golos, men også andre kjente menneskerettighetsorganisasjoner som Helsingforskomiteen, Amnesty, Bellona og Memorial. Det faktum at USAID, som også har gitt økonomisk støtte til andre organisasjoner, nå kastes ut av landet, gjør den økonomiske situasjonen utfordrende.

• HANS WILHELM STEINFELD KOMMENTERER: Putins havarerte masterplan

Begrepet «fremmed makt» i kombinasjon med penger klinger dessuten dårlig i russernes ører etter tiår med kald krig, og Golos frykter ryktet som seriøs rakner.

– Myndighetene vil aldri innrømme at de driver med utpressing gjennom loven, hevder Shibanova.

Nettopp derfor er anerkjennelsen Andrej Sakharovs frihetspris gir ekstremt viktig for Golos-sjefene, som håper det gir et tydelig signal hjem til Kreml. Det ble også spekulert i om Golos sto på nominasjonslisten til Nobels fredspris før vinneren ble kjent nylig. Det gjorde to andre russiske aktivistveteraner, Ludmila Alexejeva og Svetlanna Gannusjkina.

– At vi får denne prisen og at andre russiske menneskerettighetsaktivister blir nominert til fredsprisen, gjør at det internasjonale samfunnet forstår hvor komplisert det er å drive med dette i Russland. Det gleder oss at det blir fortalt på et så høyt nivå, sier Shibanova.

– Verre under Putin

Bjørn Engesland, generalsekretær i Helsingforskomiteen, sier Golos for alvor viste hvor viktig slike organisasjoner er i dagens Russland da den på nyskapende, interaktivt vis avslørte valgjuks i vinter.

– Golos er profesjonelle, helt uavhengige og balanserte i sin fremstilling i en situasjon der de opplever sterkt press fra myndighetene, sier Engesland til NRK.no.

• OPPOSISJONENS NYE HÅP: Blogger hylles som russernes nye håp: – Protestene fortsetter for fullt

Loven som stempler organisasjoner som fremmede agenter er bare ett av flere trekk fra Putin på få måneder etter comebacket som president, som gjør det vanskelig å være regimekritisk. Blant annet er bøtesatser satt i været, internettovervåkningen intensivert og flere regimekritikere arrestert og satt under etterforskning, som punkaktivistene Pussy Riot og bloggeren Alekseij Navalnij.

– Vi ser en klar forverring av menneskerettighetssituasjonen i Russland under Putin nå, både gjennom lover som er godkjent, bruken av rettsapparatet, mediepresset og en tøffere språkbruk fra Putin selv, sier Engesland.

Han sier det ikke er tvil om at loven som krever registrering som utenlandsk agent for organisasjoner er et bevisst forsøk på å sverte virksomheten og stille spørsmål ved lojaliteten overfor Russland.

– Hvor store konsekvensene blir vil vise seg, men at russiske organisasjoner opplever loven om registrering som skremmende og frykter at det blir vanskelig å operere fritt fremover er klart, sier han.