Paret som vil bryte aborttabuet

Irland er ett av to land i Europa som har totalforbud mot abort. Det andre er Malta.

Selv ikke når barnet i magen får en diagnose som ikke er forenlig med liv, er abort en mulighet, verken i republikken Irland eller i den britiske provinsen Nord-Irland.

En av dem som opplevde dette, var Amanda Mellet.

Straffes for et vanskelig valg

NRK møter henne hjemme i Dublin. Ektemannen James Burke har hentet noe fra bokhylla i stua som han vil vise oss. Det er en liten boks med en plakett på lokket.

– Men ikke ta bilde av den, det blir for nært, sier han.

Boksen inneholder asken etter datteren som ble abortert i 24. uke av svangerskapet.

– Jeg forstår ikke hvorfor vi skulle straffes på den måten, sier Amanda mens tårene triller.

Det gjør like vondt hver gang hun gjenforteller hva de gjennomgikk i løpet av tre intense uker i desember i fjor.

Amanda tilhører ikke kategorien kvinner som bruker abort som prevensjon. Jenta som de ventet var sterkt ønsket. Men hun kunne ikke leve.

Valget sto mellom å vente på at den lille skulle dø av seg selv, enten i magen eller rett etter fødselen, eller å avslutte svangerskapet umiddelbart.

– Vi valgte det vi mente var best for henne, sier James.

På aborttur til England

Det er et valg irer ikke har, med mindre de har penger og klarer å orientere seg om muligheter som egentlig ikke fins.

Det er totalforbud mot abort i Irland. I Nord-Irland kan kvinner få innvilget abort hvis mors liv er truet.

• Les også: Demonstrasjoner mot Nord-Irlands første klinikk som gir abortråd

Men hver eneste dag reiser 14 kvinner fra Irland og Nord-Irland over til England for å få gjennomført abort der.

– Irland er storeksportør av aborter. Irske og nordirske kvinner utgjør en stor del av pasientene på våre klinikker, sier Claire Murphy i British Pregnancy Advisory Service, en privat klinikk som tar imot irske kvinner blant annet i London og Liverpool.

– Det er vanskelig for alle kvinner å oppdage et uønsket svangerskap. Men det er ekstra vanskelig for irske og nordirske, for de har ingen steder de kan søke råd. Og de har ingen steder å gå hvis de har bestemt seg for å avbryte svangerskapet.

– I stedet må de skaffe nok penger for å reise til England, og deretter komme seg hit. På grunn av kostnadene kommer disse kvinnene som oftest alene, i en svært sårbar og følelsesmessig vanskelig situasjon.

– Det burde ikke være slik. Disse kvinnene bør få de helsetjenestene de trenger hjemme i sitt eget land, de bør ikke måtte reise over Irskesjøen, sier Claire Murphy, krystallklar på hva hun mener om den irske holdningen.

– Ofte er kvinnene kommet langt i svangerskapet når de kommer til oss fordi det har tatt tid å skaffe nok penger, gjort alle nødvendige avtaler og lagt til rette for at de kan ta ta reisen, sier Murphy.

Irene vil ha endring

Kirken får skylda for det irske abortforbudet. Og politikerne.

– Kirken på begge sider, men spesielt den katolske har lagt et enormt press på politikerne i Irland og Nord-Irland for at de ikke skal tillate abort, sier Henry McDonald som er korrespondent for avisen The Observer og som kjenner både det irske og nordirske samfunnet godt.

– Det er politisk umulig for nordirske politikere å liberalisere loven som nå gjelder, for alle de politiske partiene er prinsipielle motstandere av abort. Men det skyldes press fra kirken og frykten for å opprøre deler av grasrota, sier McDonald.

– Sør for grensen er det enda strengere. Der er det som kjent et totalforbud, uansett om det er fare for morens liv eller store skader på barnet. Her har en mektig kirke i årtier lagt presset på dem som styrer.

På gata i Dublin er stemningen en annen. Nesten alle NRK snakker med ønsker en mer liberal abortlov. De ønsker at abort skal være en mulighet, i hvert fall der mors liv er truet eller der en tenåring er blitt gravid etter voldtekt.

Mange skjebner bak hver abort

En britisk organisasjon som driver rådgivningstjeneste for irske og nordirske kvinner som ikke har penger til selv å søke hjelp i Storbritannia, har analysert årsakene til at 400 kvinner tok kontakt med dem.

Gjennomgangen viste at minst 10 av kvinnene var blitt gravide etter å ha blitt voldtatt, minst 8 av de abortsøkende var under 16 år mens 10 andre var 16 år. Noen av kvinnene var hjemløse, andre rusmisbrukere.

Flere enn 10 hadde alvorlige sykdommer som kunne forverres av et svangerskap, minst 8 hadde barn fra før som var handikappet eller hadde kroniske alvorlige sykdommer. I minst 15 tilfeller var det oppdaget store avvik ved fosteret.

Like fullt står abortmotstanden sterkt over hele øya. Observer-korrespondenten Henry McDonald tror kirkens grep om politikerne ikke er så sterkt som før, spesielt den store pedofiliskandalen har rystet kirkens moralske grunnvoller.

– Når politikernes frykt for kirken slipper, da tror jeg en endring kan komme, sier Henry McDonald.

Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg har påpekt at den irske abortloven er uklar og den irske regjeringen har nedsatt en ekspertgruppe som skal gjennomgå loven. Deres anbefalinger er ventet i nærmeste fremtid.

Få tør å fortelle

James og Amanda tror dagens regjering blir den første som vil tillate abort, dog i veldig begrenset grad.

Ekteparet har startet en støttegruppe for vordende foreldre av barn med dødelige diagnoser, og lobber mot regjering og parlament for å få endringer.

De har fått mye støtte for å stå fram offentlig med sin historie.

De er blant veldig få som tør snakke offentlig om at de valgte å avbryte et svangerskap. I Irland er dette forbundet med skam og skyld.

Amanda følte seg som en kriminell. Ingen på jobben hennes har snakket om det etterpå, selv om alle visste at hun var gravid.

Mange kvinner som reiser til England i samme ærend, forteller det ikke til noen. Og sliter med sorgen alene.

Amanda og James har hverandre. Og de har asken til datteren.

Nå håper de på endring i den irske abortloven. Og de håper Amanda snart blir gravid igjen.

– Men vi tar ikke abort igjen, uansett diagnose, hvis barnet har en sjanse til å leve opp, sier de.