Mandag skjedde det igjen. En afghansk politimann såret minst to NATO-soldater på oppdrag i Nangarhar-provinsen øst for Kabul.
Provinsen grenser til Pakistan og det strategisk viktige Khyber-passet. I flere år var Taliban erklært nær «utryddet» fra denne provinsen. Nå er de tilbake for fullt.
Den afghanske politimannen skal ha vært i sivil da han skjøt. Han slapp unna, men en afghansk etterretningsoffiser ble også såret i skuddvekslingen som fulgte.
– Han er en modig afghaner, han er på vår side, sa Talibans talsmann, Zbihullah Mujahid, på telefon til nyhetsbyrået AFP etterpå.
Det er ikke nødvendigvis sant, Taliban skryter ofte på seg vellykkede operasjoner.
I mai uttalte øverstkommanderende for NATOs Afghanistan-styrker, John Allen, at infiltratører fra Taliban står bak under halvparten av uniformerte afghanske angrep mot NATO-styrkene.
Han sa at mange var «selv-radikaliserte», det vil si handlet uten direkte ordre fra Taliban.
Hvorfor skyter afghanere?
Det finnes ganske sikkert ideologisk motiverte afghanere, folk som allerede i utgangspunktet har bestemt seg for å infiltrere de afghanske nasjonale sikkerhetsstyrkene for å komme nær NATOs baser.
Andre blir utsatt for press fra Taliban når de er hjemme på perm.
I mange provinser finnes det en skyggeadministrasjon bestående av mektige talibanmedlemmer. De har oversikt over hvem som er sårbare og kan la seg verve til oppdrag.
Selv har jeg møtt landsbyboere som ble forsøkt presset til å gi fra seg en av sønnene til bevegelsen.
Forsvaret eller politiet er for mange en av de få karriereveiene som finnes. Nær 80 prosent av rekruttene kan ikke lese og skrive og har et ganske begrenset bilde av krigens gang.
Så havner de kanskje i en temmelig enkelt utstyrt afghansk base, med en amerikansk, fransk eller britisk base vegg i vegg. Levekårene for de vestlige soldatene er dramatisk forskjellige. Sengene er bedre, maten er bedre og våpnene er overlegne.
I uker skal de så ut og i prinsippet gjøre den samme jobben. Av og til innebærer det at afghanere deltar i angrep der afghanske uskyldige sivile drepes. Det skal mye til før en afghansk overordnet offiser klarer å overbevise en amerikansk eller britisk kollega om at deres etterretning er feil.
Afghanske soldater har i de siste par årene deltatt i de svært så upopulære nattangrepene mot boligstrøk, angrep som president Karzai gang på gang har fordømt.
På papiret er afghanerne i førersetet, i praksis er det amerikanerne som har bestemt. Slikt blir det fort mye aggresjon av.
Les også: NATO-soldatar og sivile drepne i Afghanistan
Afghanere overtar
Fra nyttår skal afghanske sikkerhetsstyrker, det vil si soldater og politi, ha overtatt hovedansvaret i samtlige provinser.
Erfaringene til nå er ikke oppløftende. Vestlig militært utstyr går i stykker, etterretningen blir dårligere og evnen til større, koordinerte operasjoner svekkes.
Selv om Taliban også opplever krigstrøtthet, har de slagkraft nok til å utnytte situasjonen. De afghanske sikkerhetsstyrkene er riktignok langt bedre i dag enn for fem år siden, men er de gode nok?
Vil det de har av grunnleggende kunnskap til egen kultur og egne landsbyer kunne kompensere for militær slagkraft og teknisk etterretning? Kan følelsen av å bli herrer i eget hus høyne moralen og redusere antall angrep mot egne, regjeringstro soldater?
Det vil både glede og overraske mange om svaret er ja.
