Bøndene, spesielt de i Midtvesten, er hardt rammet av ekstrem-heten. Vanningsanleggene går tomme, kyr sendes til slakteren, de viktige mais-, hvete- og soyabønneavlingene tørker bort og skadedyr inntar åkrene.
Fra Nevada til Sør-Karolina: I dag er 70 prosent av USA mer eller mindre rammet av tørke. I over én tredel av landet er tørken vurdert som «ekstrem».
Bønder og meteorologer har begynt å snakke om «Dust Bowl»-tilstander som i de harde 30-åra, da tørken gjorde den dyrkbare jorda på prærien om til støv og flere hundretusen gårdsbruk forsvant på tvangssalg. Katastrofen er bl.a. beskrevet av John Steinbeck i klassikeren «Vredens druer».
Tomt for vann
Det startet med juni-været, som var den tredjest tørreste måneden i USA i de 118 årene dette har blitt målt, ifølge Det nasjonale klimadata-senteret. Eller egentlig startet det med en rekord-varm vinter, og derfor en tidlig våronn. Bøndene hadde derfor håp om en uvanlig god avling, og nedturen blir desto hardere.
- LES OGSÅ: Ekstremvær i USA
- LES OGSÅ: Frykter ekstremvær mer enn terror
I Nebraska, der de fleste farmerne er avhengig av kunstig vanning fra elver og bekker, har vannstanden sunket så kraftig at 1100 bønder blir nektet å hente ut mer elvevann.
Statene Iowa og Illinois, som alene produserer én tredel av USAs mais og soyabønner, får sine dårligste avlinger siden 1988 - det forrige store tørkeåret.
Naturkatastrofe
Men i Midtvesten modner soyabønnene litt seinere, og har dessuten hovedsesong litt etter maisen, i august. Dermed er det fortsatt håp for deler av årets avling.
– Men da må regnet komme i løpet av de neste tre ukene. Og det må regne mye, sier agronom Tony Vyn ved Purdue universitet i Indiana til Reuters.
I forrige uke erklærte landbruksminister Tom Vilsack mer enn 1000 kommuner (counties) i USA som naturkatastrofe-rammet - det største antallet noen gang. Merkelappen «katastrofe» gir de hardest rammede tilgang til bistand og lån fra USAs landbruksdepartement.
- LES OGSÅ: Mer ekstremvær i vente
Også resten av verden er berørt
Tørken har sendt kornprisene bratt oppover. Dermed er det ikke bare USAs bønder den amerikanske hetebølgen går utover. Når avlingene slår feil i de store jordbruksområdene i USA, stiger matvareprisene verden over.
Halvparten av verdens maisproduksjon eksporteres fra USA - den brukes i en rekke produkter, fra maismel og stivelse til dyrefor og etanol. Soyaproduksjonen er også et viktig eksportprodukt som brukes til alt fra maling og mat til matoljer - og stadig større produksjon av soya-basert bio-diesel.
Lavere produksjon av etanol og bio-diesel betyr at også drivstoffprisene vil merke den amerikanske hetebølgen. Dermed kan både matmangel, drivstoffmangel og inflasjon følge tørken.
- LES OGSÅ: De fattigste lider mest når matprisene stiger
- LES OGSÅ: FN: Én milliard mennesker sulter
For meteorologene har ingen oppløftende meldinger å komme med:
– En tilsynelatende ubevegelig kjede av høytrykk ligger over store deler av det sentrale «maisbeltet» som i en kuppel av hete, forteller meteorolog Erik Pindrock.
Flere varmerekorder
Han spår at det varme, tørre været vil holde stand gjennom juli og kanskje videre inn i august. Varmebølgen strekker seg fra kyst til kyst.
– Mandag ble varmerekorden på 37 varmegrader tangert i Flint, Michigan, og i Indianapolis, der det var 38, sier Pindrock.
I Raleigh i Nord-Karolina er det satt ny varmerekord hele tre ganger i sommer - den siste er på 41 grader celsius. Og årets første halvår er det varmeste som er registrert i USA noen gang.
Værfenomenet «La Niña» kan ha skylden. «La Niña» inntreffer når et område i Stillehavet er kjøligere enn normalt. Dermed blir jetstrømmene sendt lengre nord over USA og fører til at regn og uvær går utenom de sørlige statene. Været blir tørt og varmt.
Det kommer til å ramme den amerikanske økonomien hardt.
– Vi går fra en krise til en skrekkhistorie, sier agronom Vyn.
– Tallet på åkre som ikke vil produsere et eneste gram avling i år, øker stadig.
- ALT OM: Klima og miljø på NRK.no