Organisasjonen har dokumentert en økning i kvinnedrap, og manglende etterforskning og rettssikkerhet for kvinner i landet.
Ble drept for kritiske artikler
Den meksikanske journalisten Regina Martínez var kjent for sine kritiske artikler om Mexicos narkotikakarteller. Gjennom over ti år som reporter i tidsskriftet Proceso avdekket hun tette bånd mellom organisert kriminalitet og statsansatte i landet.
April ble en travel måned for den anerkjente journalisten. En høytstående leder i det beryktede narkotikakartellet Zetas ble arrestert, ni politimenn ble tiltalt for å ha samarbeidet med et kartell, og en lokal borgermester ble arrestert sammen med flere kriminelle etter en skuddveksling med den meksikanske hæren. Det var kort sagt mye å dekke for den travle journalisten, hun var tross alt en av de få som våget å faktisk gjøre jobben sin.
Lørdag 28. april tok rapporteringen en brå slutt da Regina Martínez ble funnet mishandlet og drept i sitt hjem i Xalapa i delstaten Veracruz.
2500 kvinner drept i fjor
Regina Martínez hadde et mot som få i Mexico, men hun led til sist samme skjebne som mange av kvinnene hun skrev om. Journalisten var blitt et offer for den økende, brutale volden i landet som rammer kvinner mer enn noen gang.
2500 kvinner ble drept i Mexico i fjor, og i de fleste tilfellene er de skyldige stadig på frifot, viser en ny rapport fra organisasjonen Amnesty International.
Rapporten viser at meksikanske myndigheter svikter kvinnene. De klarer verken å beskytte kvinnene mot det økende nivået av vold og diskriminering eller å sikre at de ansvarlige rettsforfølges.
– De meksikanske myndighetene, ledet av både den faktiske og den nye regjeringen som skal overta kontoret i desember, må begynne å handle for å etterfølge Mexicos forpliktelser til å beskytte kvinners rettigheter, og for å få slutt på overgrep og straffefrihet, understreker Rupert Knox, Mexico-etterforsker i Amnesty International.
Bortfører migranter
Amnestys rapport tar for seg kjønnsdiskriminering, trusler og angrep mot kvinnelige aktivister og vold mot kvinnelige migranter.
– Mexico har godkjent en rekke lover de siste årene, og institusjoner utformet for å beskytte kvinner mot diskriminering og vold. Men mye av problemet ligger i mangelen på effektiv oppfølging av disse lovene, samt svakheten i institusjonene, sier Rupert Knox.
Vold mot kvinnelige migranter fra Mellom-Amerika er et omfattende problem. Narkotikakartellene har gjort sport i å kidnappe dem for å presse familiemedlemmer for penger. Det forteller journalisten og sikkerhetseksperten Ana Salazar til NRK. Hun driver et radio- og TV-program som handler om sikkerhet, og har intervjuet kvinner som har overlevd bortføringer.
– En kvinne fortalte meg at hun så hvordan andre kvinner forsvant og ble drept, mens hun selv måtte vaske vekk blodet etter dem, sier Salazar til NRK.
Kun én av 21 voldtekter oppklares
Også i hjemmene er volden utbredt. Hver fjerde meksikanske kvinne har opplevd vold fra sin ektemann eller partner.
Voldtekt er et omfattende problem. I 2009 alene mottok statsadvokatens kontor 14.829 rapporter om voldtekt. Dette er et høyt tall med tanke på at de fleste kvinner ikke rapporterer disse forbrytelsene. Bare 2795 av sakene oppnådde domfellelse i domstolene.
Totalt sett har Amnesty kommet frem til at kun én av 21 voldtektssaker blir løst.
Politimenn gikk fri
PRIs kandidat Enrique Peña Nieto gikk nylig av med seieren i det omstridte presidentvalget i Mexico. Han var tidligere guvernør i delstaten Mexico, der tallene på kvinnedrap er blant de høyeste. Den siste tiden har stadig flere demonstrert, med krav om at myndighetene tar ansvar.
Men mye tyder på at båndene mellom kriminelle og statsansatte spenner bena under rettsstaten Mexico.
Amnesty International illustrerer dette gjennom San Salvador Atenco-saken. Den handler om hva som skjedde med over 26 kvinner som deltok under demonstrasjoner i 2006. Politiet anholdt kvinnene og utsatte dem for seksualisert vold.
Fornektelsen av tilgangen til rettferdighet fra både statlige og føderale myndigheter, til tross for henvendelser og anbefalinger fra National Human Rights Commission og nasjonal høyesterett, har tvunget ni av kvinnene til å ta sin sak til Inter-American Court for Human Rights.
17. juli vil FNs kvinnekomité vurdere Mexicos etterlevelse av Kvinnekonvensjonen. Komiteén vil offentliggjøre sine konklusjoner og anbefalinger etter at økten er ferdig 27. juli.