Hopp til innhold

– Jeg trodde de kom for å drepe oss

– Jeg trodde de kom for å drepe oss da jeg så at andre ble skutt, forteller Astrid Sehl. I dag brøt jubelscenene løs da de fire hjelpearbeiderne var tilbake på kontoret i Nairobi.

NRKs korrespondent møtte Astrid Sehl i Kenya

NETT-TV: – Jeg trodde de kom for å drepe oss da jeg så at andre ble skutt. Jeg er fryktelig lei meg for at den ene kollegaen min ikke overlevde, men heldigvis overlevde de fire andre som ble skutt, forteller Astrid Sehl til NRK.

Lars Sigurd Sunnanå i Nairobi
Foto: NRK

- Først så trodde jeg at han skulle skyte meg. Jeg trodde de kom for å drepe oss da jeg så at andre ble skutt. Jeg er fryktelig lei meg for at den ene kollegaen min ikke overlevde, men heldigvis overlevde de fire andre som ble skutt, forteller Astrid Sehl til NRK.

Rørende jubelscener brøt ut da de fire hjelpearbeiderne kom tilbake til Flyktninghjelpens kontor i Nairobi i dag.

– De tvang oss til å gå fra Kenya over grensen til Somalia, rundt i det karrige busklandskapet i Somalia, så vi har gått veldig mye og nå er jeg veldig sliten i beina, forteller Astrid Sehl.

LES: Norsk bistandsarbeider bortført

LES: – Dette har vært en veldig ubehagelig opplevelse

Bortført av væpnede menn

Marerittet startet fredag da en kolonne fra Flyktninghjelpen ble angrepet ved flyktningleiren Dadaab i Kenya. Generalsekretær i Flyktninghjelpen Elisabeth Rasmusson satt i en av bilene, og ble raskt klar over hva som skjedde.

– Vi så de kom fra siden, de skjøt mot oss. To av sjåførene ble truffet og dumpet på bakken, fortalte Rasmusson kort tid etter angrepet.

En innleid kenyansk sjåfør ble drept, men generalsekretæren kom uskadd fra angrepet etter at bilen hun satt i klarte å flykte fra opprørerne.

For Astrid Sehl og tre kolleger i Flyktninghjelpen ble angrepet derimot starten på et tre dager langt fangenskap, som bortførte på flukt sammen med de væpnede mennene.

Ville tjene penger

De bortførte fikk både vann og mat i fangenskapet fordi de ønsket å holde gislene i live. Formålet var å tjene penger på dem, forteller Sehl.

– De passet på at vi fikk forsyninger, så det var faktisk ikke noe problem, forteller Sehl.

Kontakten med kidnapperne var vanskelig fordi de snakket arabisk og somali, men med det lille vokabularet som de fire hjelpearbeiderne sammen hadde, klarte de å samtale med kidnapperne om essensielle ting.

Horat Sadosay, Glenn Costes, Steven Dennis, og Astrid Sehl

De fire hjelpearbeiderne som ble kidnappet i Kenya takket redningsmennene da de ankom Nairobi på mandag.

Foto: Sayyid Azim / Ap

Vandringen foregikk om natten, mens de kidnappede ble holdt i skjul om dagen.

- De holdt oss i skjul når det var dagslys, og når flyene søkte etter oss lå vi under busker for å skjule oss for alle som lette etter oss. Og det var mange som lette etter oss. Jeg er uendelig taknemlig for den kjempeinnsatsen som pågikk i de dagene de holdt oss for å finne oss. Og de klarte å finne oss, og de fikk oss løs, og det hadde jeg ikke trodd skulle skje så tidlig, sier Sehl.

LES: – Aner ikke hvor kollegene er

LES: Flyktninghjelpen: – Det er alltid en risiko i denne jobben

Dramatisk redningsaksjon

Mandag ble gislene satt fri etter en redningsaksjon utført av somaliske regjeringssoldater. Soldatene overvåket stedet der gislene ble holdt gjennom natten, før de slo til i morgentimene.

Det oppsto skyting da soldatene gikk til aksjon, og gislene kastet seg på bakken. En av gisseltakerne ble drept.

Kenya

Astrid Sehl og tre andre ansatte i Flyktninghjelpen ble bortført av væpnede menn fredag, etter at en kolonne ble angrepet inne i flyktningleirkomplekset Dadaab ved grensen mellom Kenya og Somalia.

Foto: Farah Abdi Warsameh / Ap

– Mandag morgen kl. 7 trodde jeg nok en gang at jeg skulle dø, for da var det nok en runde med fryktelig mye maskingeværskyting, forteller Sehl.

– Busklandskapet er helt flatt, så jeg forsøkte å gjøre meg så liten som mulig på bakken og tenkte «this is it». Men etterhvert så skjønte jeg at all skytingen som foregikk faktisk var en operasjon for å få oss ut. Jeg var så lykkelig da jeg skjønte det at jeg mistet helt evnen til å takke, så jeg bare klemte løs på de som kom, forteller en tydelig lettet og glad Astrid Sehl.

Fluktplanen punkterte

De somaliske regjeringssoldatene har patrulert grenseområdene siden bortføringen fredag på jakt etter spor.

Gisseltakerne hadde kapret en buss som de skulle flykte med etter angrepet mot hjelpearbeiderne. Men bussen punkterte, og kidnapperne og gislene måtte fortsette til fots. Da et kjøretøy på vei til gisseltakerne med forsyninger ble stanset, ble regjeringssoldatene klar over hvor gisseltakerne befant seg.

– Hæren tok de tre i bilen til fange, og disse viste soldatene hvor de fire gislene befant seg. Det var rett over grensen fra Kenya mellom byene Diff og Dhobley, fortalte oberst Abdullahi Moalim til Reuters.

Gir seg ikke

Flyktningleiren Dadaab huser omlag 450.000 mennesker og ligger rundt ti mil fra den somaliske grensen i den nordøstlige delen av Kenya. De aller fleste flyktningene kommer fra det krigsherjede nabolandet Somalia. Men også flyktninger fra blant annet Kongo, Sudan og Etiopia søker beskyttelse i verdens største flyktningleir.

Sultkatastrofe og konflikter i nabolandene førte til et enormt press på leiren i fjor, og daglig banket nær 1300 nye personer på døren. Mange har et akutt behov for humanitær bistand.

Den norske Flyktninghjelpen vil fortsette sitt arbeide i Dadaab til tross for et utfordrende miljø i flyktningleiren. Det er Astrid Sehl glad for.

– Dadaab kommer til å trenge uendelig mye hjelp i tiden fremover, dessverre. Jeg er glad for at hjelpearbeidet til Flyktninghjelpen fortsetter, sier Sehl.

Selv lar hun ikke den dramatiske opplevelsen få komme i veien for arbeidet hun gjør for flyktningene i Kenya.

– Jeg har ingen andre planer enn å fortsette i min jobb her, men jeg hadde planer om å ta sommerferie og den ferien skal jeg ta ut, forteller Sehl.

Og den ferien begynner?

– Den begynner i morgen. Hjem til Norge. Det skal bli godt, avslutter Astrid Sehl.

SISTE NYTT

Siste nytt