Hvilket Egypt kan verden vente seg?

Allerede før den påtroppende presidenten holdt sin først tale, startet spekulasjonene: Hvordan Egypt blir det, etter at Det muslimske brorskapet vant presidentvalget.

Internasjonalt har statsledere gratulert Mohamed Morsi med den historiske seieren, men bak gratulasjonene svever usikkerheten.

• Les: Mohamed Morsi valgt til president

Egypterne selv er delt, de som frykter islamistisk moralpåvirkning mer enn det gamle regimet. Andre, selv de urbane liberale som startet revolusjonen, mener det gamle regimet er farligere enn de religiøse.

Kamelspisingen kan starte ...

Den norsk-egyptiske forskeren Mona Abdel-Fadil ved Senter for islam og midtøstenstudier ved Universitetet i Oslo har nettopp kommet tilbake etter to måneders opphold i Kairo, hvor hun fulgte med på presidentvalgkampen.

Hun tror både pragmatisme og islamisme vil prege den nye presidenten.

– Jeg tror at islams grunnverdier er viktig for Morsi. Men det springende punktet, er ikke hvorvidt islamske verdier vil prege presidentens «utsyn», men snarere hvor vidt eller snevert islams verdier vil tolkes.

– En vid tolkning kan være å vektlegge «rettskaffenhet» og «ærlighet», som i politisk språk vil kunne oversettes med at «korrupsjon skal bekjempes», sier Mona Abdel-Fadil.

I dag startet Mohamed Morsi arbeidet med å sette sammen en regjering som skal styre sammen med ham. Spesielt valget av statsminister følges med argusøyne.

Den sekulære og liberale Mohamed ElBaradei, tidligere sjef for FNs atomenergibyrå og nobelprisvinner, skal være spurt om å ta en fremtredende posisjon. Sier han ja, vil symboleffekten være stor.

Mona Abdel-Fadil tror Det muslimske brorskapet og de liberale innser at de trenger hverandre.

– Jeg tror Morsi mener alvor med samarbeid. Brorskapet trenger de andre politiske kreftene for å lykkes med presidentembetet, det har de signalisert meget tydelig ved å invitere til samarbeid.

– Og fordi Brorskapet vil ha vanskelig med å lykkes i isolasjon, vil pragmatisme og kompromisser bli en del av Brorskapets politiske strategi framover.

– Det vil rett og slett være en politisk nødvendighet - både fordi det er en del av demokratiske prosesser generelt, men også fordi Brorskapet er smertelig klar over at de ikke har støtten til hele den egyptiske befolkningen bak seg, sier Abdel-Fadil.

For presidentvalget splittet det allerede splittede landet.

Mange holdt seg hjemme, i protest mot de to kandidatene som gikk videre til sluttrunden. Andre holdt seg for nesen og stemte på en kandidat de ikke ønsket men valgte, fordi alternativet var verre.

Stoltheten og gløden fra parlamentsvalget og første runde i presidentvalget var borte, og kun halvparten av velgerne møtte opp.

NRKs korrespondent: Trist valgdag i Egypt

Skjebnefellesskapet i Egypt går begge veier.

– For andre politiske krefter trenger Brorskapet og deres støttespillere for å sikre at Egypt fortsetter sin ferd mot en demokratisk styreform, sier den norske forskeren, før hun peker på det aller viktigste:

– Det er ennå uvisst om den nye presidenten vil ha makt nok til å gjennomføre noe som helst, både på grunn av Militærrådets utvidede fullmakter og fordi Egypts grunnlov ennå ikke er revidert.

– Hva som vil bli presidentens faktiske fullmakter, statusen til parlamentet og hvor mye makt Militærrådet vil sitte på, vil avgjøre hans handlingsrom, både politisk og økonomisk, sier Mona Abdel-Fadil.

• Les: Dette er partiene i Egypt

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Turistene som forsvant

Egypts viktigste bidrag til nasjonaløkonomien, turistindustrien, ligger med brukket rygg etter fjorårets opprør. Fortsatt har ikke turistene turt å vende tilbake i samme omfang som før.

Selv om Brorskapet ikke har gått så langt som sine mer konservative rivaler, salafistene, har også flere innen Det muslimske brorskap tatt til orde for at Egypt bør innføre alkoholforbud, også på turisthoteller, kjønnsadskilte strender, forbud mot bikini og forbud mot at par som ikke er gift, deler rom.

• Les: Vil ikke la turister drikke alkohol eller bruke bikini

Mona Abdel-Fadil tror det blir med ønsketenkningen, eller truslene, alt ettersom man ser det.

– Her tror jeg det vil bli mye pragmatisme, fordi inntektene fra turismen er så viktig. Dessuten vil ikke Brorskapet regjere alene, dersom det i det hele tatt blir dem som sitter på den reelle makten.

– Det kan tenkes at det vil dukke opp noen symbolske endringer, for eksempel at religiøst konservative forretningsmenn finansierer et par hoteller som tilbyr «halalferier» til religiøse turister.

– Dette er et turistkonsept som allerede er i utvikling, men det er verdt å merke seg at slike konsepter er attraktive for religiøst konservative – på tvers av religioner.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Kan bli samlende på sikt

Kvinnenes stilling er et annet spørsmål som skaper spenning.

Under Mubaraks styre ble flere familielover, som gav egyptiske kvinner styrkede rettigheter, vedtatt. Lovene, som bærer navnet til den avsatte presidentfruen Suzanne Mubarak, satt langt inne å få drevet igjennom.

– Det pågår nå en tverrpolitisk kvinnekampanje for å beholde disse lovene, fra Brorskapets kvinner til de unge liberale, forteller Mona Abdel-Fadil.

– Mange frykter at de oppheves, under dekke av at de er vedtatt under Mubarak. Brorskapets ledelse har på dette området ikke vært tydelig på hva de mener, sier hun.

Mohamed Morsi er kjent for å tilhøre den konservative fløyen i Det muslimske brorskap. Abdel-Fadil betegner ham både som sosialt konservativ og religiøst konservativ.

Selv om han i den siste valgkampen la like mye vekt på økonomien og den omfattende korrupsjonen som personlig moral, mener han likevel at et frommere samfunn vil være et bedre samfunn.

Som leder for Brorskapets gruppe i den nå oppløste nasjonalforsamlingen, fikk han og Brorskapet kritikk for å utelate sekulære, liberale og kristne i utvalget som skulle utarbeide ny grunnlov. Og de som ble valgt inn, boikottet raskt samarbeidet fordi de mente islamistene forsøkte å monopolisere prosessen for å gi islam en sterkere konstitusjonell rolle og få nedfelt islamske prinsipper.

I sin seierstale i går kveld lovet Morsi å være en inkluderende president, en president for både kristne og muslimer. Han meldte seg ut av Det muslimske brorskapet og fratrådte sine verv i Frihet- og Rettferdigshetspartiet.

– I utgangspunktet er ikke Mohamed Morsi samlende, fordi et stort segment av befolkningen egentlig ikke ønsker han som president, sier Mona Abdel-Fadil.

• NRKs korrespondent: Trist valgdag i Egypt

– Det betyr ikke at han ikke kan lykkes i å få en samlende funksjon på sikt. Spesielt hvis han makter å skape allianser på tvers, mener forskeren.

Brorskapet – som andre politikere

Det muslimske brorskapet har allerede fått oppleve at ansvar har sin pris. Bare fra valget på parlament til president har de måtte se populariteten dale.

Det skyldes ikke bare frykten for islamisering, ifølge den norsk-egyptiske forskeren.

– Det finnes et segment som er kritiske til Brorskapet fordi de representerer en islamistisk organisasjon. Disse føler seg utrygge på om det vil følge forbud eller påbud, som vil føre til innskrenkninger i den personlige friheten.

Samtidig er det velgere som er skuffet over at Brorskapet ikke har holdt løfter de har gitt i valgkampen.

Brorskapet har i mange egyptiske lokalsamfunn vært den sosiale bærebjelken og gitt folk helsetjenester, utdanning og arbeid der hvor staten har neglisjert sine forpliktelser.

Mona Abdel-Fadil peker på at det ikke bare er å overføre denne kompetansen til en ny arena. Velgerne har sett Broskapet love en ting, men gjøre noe annet.

– Det blir selvsagt et tillitsproblem av slikt på grasrotnivå, men mange analytikere tolker dette som manglende erfaring fra den politiske arenaen, snarere enn at de taler med to tunger.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Maktkampen med generalene

En av den nye presidentens mer utakknemlige oppgaver som venter, er maktkampen med generalene.

Egypt har vært styrt av offiserer siden 1952, og under Mubarak-tiden opparbeidet de også store private økonomiske interesser.

Selv om feltmarskalk Mohamed Hussein Tantawi har lovet overdragelse av makten innen 1. juli, er både politikere, velgere og allierte usikre på hvor langt Militærrådet og deres allierte vil slippe den nye folkevalgte presidenten.

• Les: Forsvarsminister og krigsveteran leder Egypt

• Les: Parlamentsvalet i Egypt var ugyldig

Arabiske medier har de siste dagene meldt om at Brorskapet og Militærrådet er i forhandlinger, for å diskutere fordeling av makt og roller.

– Tror du Brorskapet vil legge bånd på seg, for at militæret ikke skal gripe inn i fremtiden?

– Det kommer an på Brorskapet inngår en avtale med Militærrådet eller kjører hardt mot hardt. Det vil også komme an på hvilket spillerom Brorskapet faktisk vil få.

Morsi holder fast på at han akter å bli tatt i ed foran en folkevalgt nasjonalforsamling, om enn en delvis en, og ikke foran Militærrådet.

Foreløpig er det ikke avklart hvordan edsavleggelsen kommer til å bli. Og mange er også skeptiske til hvor sterk president Morsi kan klare å bli.

Han er kjent for sin lojalitet og var Brorskapets annetvalg som president, etter nestleder og sjefsstrateg Khairat al-Shater som ble nektet å stille.

I valgkampen tok han ingen avgjørelse uten at brorskapets innerste råd hadde samtykket.

Og selv om han meldte seg ut av Brorskapet i går, mener mange at el-Shater er så sterk at Morsi vil ha vanskeligheter med å gå på tvers av hans ønsker, selv om den nye presidenten nå tilhører «alle».

– Det er ingen hemmelighet at Morsi og Al-Shater står hverandre nær ideologisk.

– Jeg er ikke så sikker på at det har noe å si hvem av de to som er frontfigur. Det viktigste vil være å få en allianse på tvers av det politiske landskapet, for å få fullført overgangen til et nytt politisk styre og samlet øve press på militæret, slik at dette blir muliggjort, sier Mona Abdel-Fadil.