Tidenes viktigste valg for Hellas

For andre gang på seks uker går grekerne til urnene for å velge nytt parlament førstkommende søndag.

Grekerne holdt parlamentsvalg søndag 6. mai i år, men valget hadde ingen klar vinner.

Etter en drøy ukes forhandlinger klarte ikke partiene å komme frem til noen regjering med et flertall bak seg i parlamentet.

President Karolos Papoulias så seg derfor nødt til å utlyse nyvalg, bare seks uker det forrige.

For et land med demokratiske røtter 2500 år tilbake i tiden, er betegnelsen «tidenes viktigste valg» fort en overdrivelse.

Konsekvensene av søndagens valg er likevel så store at valget uten tvil er landets viktigste siden demokratiet ble gjeninnført i Hellas for snart 40 år siden.

To partier kjemper i teten

På papiret er søndagens valg en kamp mellom konservative Nytt Demokrati og venstrekoalisjonen Syriza om å bli landet største parti.

Sosialistpartiet PASOK, som hadde regjeringsmakten i Hellas frem til før jul i fjor, ligger på en tredjeplass, langt bak de to andre partiene.

PASOK har måttet betale dyrt for at de satt ved makten da de første krisepakkene ble forhandlet frem med EU, og partiet mistet tre firedeler av sine parlamentsmedlemmer ved valget 6. mai.

Euro eller ikke euro

Den store overraskelsen ved valget 6. mai var venstrekoalisjonen Syriza.

Partiet tar avstand fra krisepakkene som de greske regjeringene har inngått med EU, og som innebærer dramatiske budsjettkutt.

I stedet tar Syriza til orde for å bruke mer penger over budsjettet for å stimulere økonomien.

Partileder Alexis Tsipras sier at han vil at Hellas skal forbli medlem av euroen, men kommentatorer både i og utenfor landet mener at det kan bli vanskelig med hans politikk.

• Les også: «Grexit»: Hvordan kan Hellas gå ut av euroen?
• Les også: Alexis Tsipras holder euroens skjebne i sin hånd

Artikkelen fortsetter under bildet.

Sinne er blitt til frykt

Britiske Guardian skriver at stemningen i Hellas har endret seg i løpet av den drøye måneden som har gått siden forrige valg 6. mai.

Da var landet preget av sinne på grunn av de mange innstramningene som fulgte av krisepakkene som landet hadde forhandlet frem med EU.

Ifølge avisen er stemningen nå snudd til frykt; en redsel for hva de nærmeste dagene etter valget kan bringe.

– Må komme til enighet

Om frykten kommer til å føre til endringer i maktbalansen mellom partiene siden valget 6. mai er uklart.

Leder for det konservative partiet Nytt demokrati, Antonis Samaras, sier at etter søndagens valg må partiene komme frem til enighet om en styringsdyktig regjering.

Samaras tok onsdag til orde for en nasjonal samlingsregjering der alle partiene skal bli med.

Elendigheten brer seg

Samtidig som greske politikere sliter med å finne kompromisser, blir situasjonen for innbyggerne i landet stadig verre.

Noen tall som illustrerer situasjonen for innbyggerne i Hellas i dag:

• Arbeidsløsheten er på godt over 20 prosent, over 50 prosent blant unge.
• Pensjonene er kuttet i gjennomsnitt 25 prosent de siste årene, og de eldre blir rammet hardt av svekkede helsetjenester.
• I perioden 2009–2011 steg antall selvmord med over 22 prosent, ifølge offisielle tall.
• Minstelønnen, som stadig flere må nøye seg med, er på 508 euro i måneden, eller vel 3800 kroner.
• Stadig flere grekere forlater landet. 23.000 universitetsutdannede emigrerte til Tyskland i 2011.
• Les også: Gresk sjukehus ville behalde baby
• Les også: Bytter honning i håndskrevene verdikuponger i Hellas

Spesiell valgordning

Hellas har en spesiell valgordning der det største partiet automatisk får 50 ekstra plasser i parlamentet.

Det er totalt 300 plasser i det greske parlamentet, og 250 av plassene fordeles på vanlig måte, mens det største partiet får et styringstillegg på 50 plasser.

Ved valget 6. mai ble Nytt Demokrati størst med 18,85 prosent av stemmene og endte dermed med 108 mandater.

Syriza, som fikk to prosent færre stemmer, endte opp med 52 mandater ved valget 6. mai.

På grunn av valgordningen er det knyttet stor spenning til om Syriza klarer å overta plassen som Hellas' største parti ved valget 17. juni.

Skulle Syriza bli største parti, og få rundt 25 prosent av stemmene, kan partiet ende med 120–130 mandater i nasjonalforsamlingen.

Det kan sette Syriza i stand til å få flertall i nasjonalforsamlingen sammen med kommunistpartiet KKE.