Dramatisk nedgang i adopsjoner fra andre land

I toppåret 2004 ble, på verdensbasis, 45.000 barn adoptert bort til andre land. Sju år senere, i 2011, var tallet redusert til 25.000.

Det viser statistikk satt sammen av Peter Selman, som er ekspert på internasjonale adopsjoner ved universitetet i Newcastle.

Også i Norge har det vært et tilsvarende ras i antall utenriksadopsjoner.

Mens det var 704 utenlandsadopsjoner i 2005, så var tallet sunket til under det halve, 343 utenlandsadopsjoner i 2011.

Teamkoordinator i adopsjonsforeningen Verdens Barn, Helge Solberg, sier at nedgangen er positiv.

– Man ønsker i utgangspunktet ikke adopsjon. Det beste er at flest mulig får vokse opp i sin egen familie eller, hvis det ikke går, vokse opp i sitt eget land, sier Helge Solberg til NRK.no.

Bedre råd, og villet politikk

Det er i hovedsak to grunner til at det er blitt færre utenlandsadopsjoner på verdensbasis.

– Den aller viktigste grunnen er at det landene som vi tradisjonelt har adoptert fra, har fått bedre økonomiske forhold, sier Helge Solberg.

Særlig gjelder dette Sør-Korea (der utenlandsadopsjonene startet, se under), men også land som Kina.

Samtidig har flere av landene hatt en bevisst politikk for at barn skal adopteres bort i sitt eget land.

Ettersom økonomien er blitt bedre i land som Sør-Korea og Kina, er det flere som har råd til å adoptere barn.

– Kort sagt, så blir færre barn frigitt for adopsjon, og av dem som adopteres bort havner flere i sitt eget hjemland, sier Helge Solberg til NRK.no.

Startet etter Korea-krigen

Utenlandsadopsjon startet i organisert form i 1953, med adopsjon av foreldreløse barn fra Sør-Korea.

1953 var året Korea-krigen tok slutt, og herjingene under krigen hadde gjort store grupper foreldreløse.

I løpet av de første 50 årene etter Korea-krigen. ble drøyt 150.000 sør-koreanske barn adoptert bort til andre land.

To tredeler av dem, rundt 100.000 endte opp i USA, mens rundt 6000 kom til Norge.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Har slått ned på ulovlig adopsjon

De siste årene er også kampen mot ulovlig adopsjon, eller i mange tilfeller rent salg av stjålne barn, trappet opp.

USA har for eksempel stoppet all adopsjon fra Guatemala, et land som i 2006 friga 4000 barn for utenlandsadopsjon.

I et tilfelle har en domstol i Guatemala krevd at en amerikansk par må levere tilbake deres 7 år gamle datter til hennes biologiske mor etter at det ble avslørt at barnet ble kidnappet utenfor sitt hjem for fem år siden, skriver Time.

– Det er flere land som har hatt den type skandaler. Vietnam stoppet for eksempel adopsjoner for flere år etter at det ble avslørt svindel, sier Helge Solberg til NRK.no.

• Les også: - 80 kinesiske jentebabyer solgt

Adopterer fra katastrofeland

Etter jordskjelvet i Haiti i januar 2010 ble mange foreldreløse, eller tilsynelatende foreldreløse barn, adoptert ut av landet.

Belgia, Spania, Nederland og USA satte raskt i gang en prosess for å få fortgang i utsendelsen av barn som er adoptert i Haiti.

Les også: Foreldreløse Haiti-barn til adopsjon

Det skjedde til tross for at Redd Barna advarte mot å adoptere barn fra det katastroferammede landet.

Også den daværende franske utenriksministeren, Bernard Kouchner, advarte mot å adoptere fra Haiti.

– Selv om formålet er å hjelpe barn, må vi passe oss for å bli beskyldt for kidnapping, sier utenriksminister Bernard Kouchner den gang.

Allerede før jordskjelvet rammet Haiti var Norge skeptiske til adopsjon fra landet.

Systemene for å sikre at adopsjonene var i orden var for dårlige til at Norge hentet barn fra det fattigste landet på den vestlige halvkule.

– Når hovedstaden lå i grus etter jordskjelvet var ikke det tidspunktet å begynne å adoptere fra Haiti, sier Helge Solberg til NRK.no.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Mange mangler foreldre

Verdens Barn, der Solberg arbeider, er Norges eldste og nest største adopsjonsforening.

Selv om Helge Solberg mener at det i utgangspunktet er av det gode at det er blitt færre utenlandsadopsjoner, så er det fortsatt mange barn i verden som mangler foreldre.

Likevel ser han ikke for seg at det kommer noen nye land som frigir barn for adopsjon i storstil fremover.

– Mange land tillater ikke adopsjon overhodet. Det gjelder for eksempel de fleste muslimske land, sier Solberg.

Norge har høy kompetanse

Solberg skryter av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), som har ansvaret for utenlandsadopsjon i Norge.

– Norske myndigheter er ekstremt gode. Vi ønsker at Bufdir får større ressurser slit at de bistå land der vi kan adoptere fra, slik at systemene for å sikre adopsjon er gode nok.

Time skriver at det er i Afrika at det sannsynligvis kan komme en økning i land som frigir barn for adopsjon.

I dag er Etiopia det av de afrikanske landene som har åpnet med for utenlandsadopsjon.

I 2010 var Etiopia på 4. plass på listen over land som sendte adopterte barn til Norge.

For adopsjonsforeningen Verdens Barn er det viktig at at Norge er forsiktige med hvilke land de åpner for adopsjon fra.

– Vi ønsker ikke å gå inn i land der vi ikke er helt sikre på at adopsjonen foregår på en etisk forsvarlig måte, sier Helge Solberg.