Hopp til innhold

Giske talte, men lyttet inderne?

For tredje gang på tre måneder har en norsk statsråd talt Telenors sak i New Delhi.
Det er grunn til å tro at indiske myndigheter har tatt poenget. For lengst!

Giske i India for å diskutere Telenor

Trond Giske var i helgen i India og håndhilste blant annet på Montek Singh Ahluwalia, nestleder for planleggingskommisjonen.

Foto: Philip Lote / NRK

Kommentar: Joar Hoel Larsen
Foto: NRK

India har 1.2 milliarder innbyggere og vil i løpet av få år passere Kina som verdens mest folkerike stat. Landet nærmer seg 1 milliard mobilabonnenter, siden mange brukere har flere SIM-kort, og selv om det i dag er tilnærmet gratis å ringe i India vil prisene øke i takt med den økonomiske utviklingen.

Det betyr at det ligger mye penger i indisk telefonering. Telenor har alltid sagt at de er i India på lang sikt, og at investeringene i dag skal resultere i fortjeneste en gang i fremtiden.

Uninor, som Telenors selskap heter i India, har i dag rundt 40 millioner kunder. Det er en markedsandel på rundt 5 prosent. Isolert sett er det et meget bra resultat etter kort tid i et konkurranseutsatt marked.

Bakgrunn for reisevirksomheten

Telenor kjøpte seg i 2009 inn i Unitech, et eiendomsselskap som – pussig nok, skulle det vise seg – hadde fått lisenser til å begynne med mobiltelefoni.

I dag eier det norske konsernet drøyt 2/3 av det nystiftede selskapet som etter hvert kalte seg Uninor.

Det Telenor ikke visste var at Unitech hadde fått disse lisensene på falske premisser. I henhold til konsesjonsvilkårene skulle bare selskaper som hadde erfaring med telefonisk virksomhet få lisenser, men teleministeren på det tidspunkt var åpen for kreative løsninger.

Unitech fikk lisenser mot at teleministeren angivelig fikk en betydelig «godtgjørelse». Han ble avsatt og arrestert, men bedyrer sin uskyld. Han beskyldes blant annet for å ha påført statskassen enorme tap fordi han la prisene fra 2001 til grunn da lisensene ble fordelt syv år senere.

Markedsprisen for 2008 var, ifølge myndighetene, betydelig høyere og det er i prinsippet denne differansen den indiske staten nå vil sikre seg. Det er stor uenighet om hvor stort «tapet» er. Det har vært beregnet til mellom 35 og 350 milliarder kroner, mens andre har hevdet at tapet er null.

Etterpåklokskap

Telenor kritiseres nå for ikke å ha undersøkt sin samarbeidspartner grundig nok. Konsernet forsvarer seg med at «alt var i orden». Og Telenor har et poeng: Lisensene Unitech satt på var utstedt av landets eget Teledepartement.

Reklamebanner for Uninor (Telenor) i Chennai, India

Telenor har satset store penger på reklame i India, som her i Chennai.

Foto: seeveeaar / Flickr (Creative commons BY-ND)

Verken aksjeeiere eller journalister kan kreve at en investor skal overprøve landets egne myndigheter, hevdet Telenor, som mener de ikke kunne ha opptrådt annerledes.

Samtidig har observatører i New Delhi sagt til NRK at det tidlig gikk rykter om at tildelingsprosessen hadde vært preget av urent trav. Det var noe «alle» visste.

Det var et rykte eller et spor Telenor – i ettertid – burde ha vist større interesse, for å si det forsiktig.

Den såkalte «2G-skandalen» var mer enn halvannet år gammel da Uninor – og andre selskaper – fikk sine lisenser annullert av indisk høyesterett i februar i år. Disse skal nå auksjoneres bort på ny, og det er betingelsene – og den eventuelle rabatten – norske statsråder de siste tre månedene har diskutert med medlemmer av den indiske regjeringen.

Tett kontakt

Telenor har siden 2009, av naturlige årsaker, hatt tett kontakt med indiske telemyndigheter.

Ikke minst har den norske ambassaden i New Delhi vært aktiv på det statseide selskapets vegne. Da statsråd Rigmor Aasrud var i India i februar traff hun teleminister Kapil Sibal. Det samme gjorde statsråd Trond Giske da han dro på hastetur til India i påsken. Og så møttes de på ny nå i helgen da Giske var på nok en krisereise.

Uninors folk i India ligger heller ikke på latsiden. Det er all grunn til å tro at både departementet i New Delhi og det indiske teletilsynet TRAI kjenner til Telenors situasjon.

Spørsmålet er altså hva statsråd Giske og konsernsjef Baksaas mener de kan bidra med før myndighetene fastsetter reglene for den nye auksjonsrunden.

Dette skal angivelig skje i slutten av denne måneden, men så sent som i går – etter at Giske hadde gitt uttrykk for optimisme – fastholdt TRAI sitt forslag til auksjonsregler.

De innebærer i utgangspunktet en tidobling av prisene fra 2008. Hvis dét blir resultatet har Telenor mer enn antydet at de må trekke seg ut av India.

Problemet for Telenor og poenget for TRAI er at 2008 prisene er roten til onde. Den daværende og korrupte teleministeren baserte billigsalget i 2008 på det som ble betalt for mobillisenser i et helt annet marked i 2001. Hvor mye mer inderne vil kreve i 2012 er til syvende og sist et politisk spørsmål.

Du taler – hvem lytter?

Denne gamle huskeregelen for god og sikker telefonskikk kan anvendes på situasjonen i India.

Myndighetene får en rekke mobilinnspill for tiden fra bekymrede aktører som vil mele sin egen kake.

Kapil Sibal som overtok teleministeriet etter den korrupte A. Raja er en gammel ringrev. Han er en av Kongress-partiets «ryddegutter». Hvithåret, mild og imøtekommende. Men man blir ikke «the-go-to-guy» i indisk politikk uten å være hardhudet.

Sibal lyttet til Giske nå, som han gjorde i påsken og som han gjorde da Rigmor Aasrud var på hans kontor i februar. Trond Giske sier til E24 at «spesielt telekomministeren uttrykte at han var opptatt av å trygge Telenors investeringer i India, men her er det åpenbart flere krefter i spill».

Det er grunn til å merke seg næringsministerens forbehold. Det grunnleggende spørsmålet er om den mektige teleministeren vil legge mer vekt på Giskes partsinnlegg, enn på det hans eget teletilsyn TRAI mener er rimelig, rett og riktig.

Prinsipielle rammebetingelser

De siste årene har den indiske middelklassen i byene protestert mot korrupsjonen i landet. En grasrotbevegelse har vokst frem og beskyldt politikere, folkevalgte og embetsmenn for å berike seg selv på innbyggernes bekostning.

2G-skandalen er en av de mest høyprofilerte og lettfattelige sakene. Den har fått enorm oppmerksomhet i India og den korrupte ministeren A. Raja er en av dem som har gitt korrupsjonen et ansikt.

Kanskje har Telenor en god sak juridisk og saklig sett; men i opinionen er 2G-skandalen like kjent som den er upopulær. Teleminister Kapil Sibal vil tenke på de politiske omkostningene ved å være «soft on crime». For dette er en kriminalsak og selve kjernen i befolkningens engasjement mot korrupsjon.

Kongresspartiet har ikke gjort det så bra ved de siste delstatsvalgene. Skal de ha håp om å vinne parlamentsvalget i 2014 må de lytte til velgerne. Det kan være at velgere som krever handling mot korrupsjon vil veie tyngre enn en norsk statsråd som er talsmann for et selskap med frynsete rykte.

Ikke innblandet, men involvert

Ingen som betyr noe i India har beskyldt Telenor for å ha noe med korrupsjonen å gjøre. Indiske medier har heller ikke tatt den snarveien. Men i praksis ligger det Telenor-penger i korrupsjonspotten, og uansett hvor urettferdig det kan synes å være: Ingen røyk uten ild, er en internasjonal metafor.

Telenors navn nevnes ofte i korrupsjonssammenheng i India, og det er en belastning. Til nå har det ikke påvirket kundenes valg. Uninor har gjort det meget bra i konkurranse med større og mer etablerte selskaper, men så lenge Unitech Wireless – som er den indiske delen av Uninor – er synonymt med korrupsjon, så rammes også Telenor.

Uninor-skandale i India

Uninors 40 millioner kunder i India finner seg nok nye telefonselskaper.

Foto: Joar Hoel Larsen / NRK

I en slik sammenheng har norske myndigheter en vanskelig oppgave. Det dreier seg om ett av mange teleselskaper, hvorav flere andre ikke er involvert i 2G-skandalen. Den norske stat eier en drøy halvpart av det selskapet (Telenor) som eier litt over 2/3 av en operatør (Uninor) som har en markedsandel på 5 prosent.

Det er altså ikke slik at næringen vil ryste i sine grunnvoller om Telenor blir tvunget til å trekke seg ut. Mange av de 17000 ansatte vil kunne sysselsettes av den operatøren som fyller vakuumet etter Uninor og 40 millioner kunder kan enkelt skifte SIM-kort.

India – misliker å bli tatt i skole

Indiske medier har dekket den norske statsrådens besøk, men relativt beskjedent. Times of India siterer Giskes advarsel: «Norway warns India of 'political implications' if Telenor fails».

Avisen refererer Giske videre: «I think also it will be fair to say that it will influence the view of India as an investment country». Det er vanskelig å se at disse uttalelsene vil påvirke indernes beslutning.

I den grad det er mulig å måle nasjonalstolthet, så scorer inderne høyt. Da landet nylig diskuterte hvorvidt de skulle tillate internasjonale supermarkedskjeder å etablere seg i India, brukte motstanderne kolonitiden som argument. De er skeptiske til at utlendinger nok en gang skal ta seg til rette.

«Dette er Det Øst-Indiske Handelskompani på ny!» het det og «Wal-Mart-loven» ble nedstemt. 65 år etter selvstendigheten skal ingen komme å fortelle New Delhi hvordan landet skal styres. Nå har – i all rettferdighet – Trond Giske understreket akkurat dét poenget; men en ting er hva han sier, en annen ting hva de hører.

Ikke noe nytt

Når den norske næringsministeren antyder at Telenors skjebne kan få ringvirkninger, så skremmer ikke det indiske myndigheter.

Det er flere saker der utenlandske og multinasjonale selskaper har fått seg overraskelser. India var lenge en strengt kontrollert økonomi, men reformer presset seg frem på tidlig 90-tall og India har opplevd en eventyrlig vekst de siste 20 årene. Og India med sitt enorme marked har vært et yndet land å investere i.

Men India har ikke lagt forholdene spesielt vel til rette. Visumvanskeligheter og byråkrati, korrupsjon og beskatningsregler, dårlig service og manglende velvilje har ført til at begeistringen har avtatt – og med det, investeringslysten.

Indias manglende imøtekommenhet har lenge vært omtalt i internasjonale medier. Det som har vært kalt et «fiendtlig investeringsklima» har skremt vekk investorer som heller har valgt andre land. Men inderne vil være herrer i eget hus, de vil bestemme selv og gjør det; selv i sammenhenger der det objektivt sett kanskje ikke er til fordel for landet. Det utenlandske investorer mener er feilaktige avgjørelser, er ofte de riktige avgjørelsene – på lengre sikt sett fra New Delhi.

India først!

India har vært «på moten» i en årrekke; men noe av entusiasmen er i ferd med å avta. Det kan være en tilfeldighet, men i 2010 hadde India besøk av stats- og regjeringssjefene fra alle de fem faste medlemslandene i FNs sikkerhetsråd.

I fjor var det ingen av topplederne fra «the Permanent Five» som besøkte verdens største demokrati.

Køene av statsråder og regjeringsmedlemmer fra så godt som alle land er fremdeles lange, men India er ingen enkel lekekamerat. «What's in it for me» er et slags mantra. De kaster ikke bort tiden på folk de ikke umiddelbart har nytte av.

Derfor fikk kommunalminister Liv Signe Navarsete en hjerteligere velkomst i januar enn andre norske regjeringsmedlemmer har fått. Inderne er opptatt av lokalt selvstyre og hvordan organisere landsbygda politisk og administrativt. De er svært interessert i Formannskapslovene av 1837. Men kanskje ikke i samme grad hvilke økonomiske tap de måtte påføre «verdens rikeste land» hvis Telenor må kaste inn håndkleet.

Det er ikke alltid like lett å forstå grunntanken bak disse resonnementene; men kanskje vi bare er nødt til å akseptere – som vi sier i NRK: Slik lever dei der!

SISTE NYTT

Siste nytt