Fikk dødstrussel under NRK-intervju

Med sine to telefoner har hun tatt video og bilder av to forskjellige grupper demonstranter, på den ene siden av gata sto studenter som ropte slagord for demokratiske rettigheter.

• Les: Amnesty frykter forverring i Midtøsten og Nord-Afrika

På den andre siden sto salafistene, de ytterliggående islamistene som er på frammarsj både i Tunisia og andre som opplevde den arabiske våren i fjor.

Lina sitter i baksetet på en bil på vei hjem.

Svart flagg

Hun laster inn bildene på datamaskinen, og via trådløst bredbånd, er informasjonen ute på bloggen hennes i løpet av svært kort tid.

Mens hun arbeider, kommer et lite svart flagg opp på skjermen hennes.

– Nå har jeg fått en ny dødstrussel, dette skjer ganske regelmessig, sier den unge bloggeren.

Jeg spør om hun er redd, men hun benekter det, selv om hun understreker at hun tar sine forholdsregler.

Men etter å ha fulgt Tunisias viktigste blokker i flere dager, vet jeg at hun ikke forteller hele sannheten.

• Les: Nobel-favoritt knakk sammen etter nobelspekulasjoner

Engstelig

Hun er hjelpelærer i språkvitenskap på universitetet i hovedstaden, og da vi skulle filme henne på vei inn, ble hun svært engstelig.

Vi måtte gjøre det unna på noen sekunder, fordi studenter som støtter salafistene kunne se oss.

Et TV-opptak kan være grunn nok til at noen vil angripe bloggeren.

Utenfor hovedstaden okkuperte salafister i vinter et universitet i flere måneder.
De krevde atskilt undervisning for kvinner og menn, og at kvinnene skulle få lov til å gå i heldekkende nikab på universitetet.

Salafistene gikk til fysisk angrep på mange av dem som er uenige med dem.

For noen uker siden krevde flere tusen demonstranter at den strenge muslimske sharialoven skal danne grunnlaget for den nye grunnloven som utarbeides i Tunisia.

• Les: Tunisia feiret ettårsdagen for revolusjonen

Mange krever også at det skal bli slutt på produksjon og salg av alkohol i landet, uansett om det vil bety slutten for turismen i Tunisia.

• Se Urix sitt intervju med Lina i mai i fjor

Livvakt

Lina Ben Mhennis far fungerer som en slags livvakt for henne når hun dekker demonstrasjoner og protester.

Etter at datteren ble en av de viktigste drivkreftene i den tunisiske revolusjonen i fjor, har faren fått mindre tid til sin jobb som arkitekt.

Hans hovedoppgave er å holde et våkent øye på folk rundt når datteren arbeider, og å få henne bort og i sikkerhet før noen angriper.

Men det er en vanskelig oppgave, stemningen kan fort snu seg mot den unge kvinnen under protester.

Men enda mer alvorlig er det dersom de ytterliggående islamistene bestemmer seg for å gå til et målrettet angrep på henne.

– Det mest skremmende er at mange av disse menneskene tror at de følger Guds vilje hvis de tar livet av meg, sier Lina.

Den viktigste kampen

Hun understreker at den viktigste kampen i Tunisia foregår nå.

Hun sier at kampen mellom de ytterliggående islamistene og de liberale har mye større betydning for landets framtid enn revolusjonen i fjor.

– Ekstremistene vil ha et samfunn som bare styres av islamsk lov, de vil kle inn kvinnene i svart fra topp til tå, de vil ta fra oss all frihet og skape et nytt diktatur, påpeker den unge bloggeren mens hun hele tiden ser seg over skulderen.
Lina er svært presset.

Hun sier veldig ofte at hun er sliten.

Det tar hardt på psykisk å være i den situasjonen hun er.

Hun vet utmerket godt at hun kan bli tatt av dage fordi hun formidler sannheten på bloggen sin.

Men hun formidler også ideer og holdninger som en del mener det er verdt å drepe for å bli kvitt.

Lina bor på jenterommet hjemme hos foreldrene sine, det er sikrere enn å bo for seg selv.

Fortsetter kampen

Med min norske bakgrunn er det nesten umulig å begripe at den unge kvinnen som sitter og skriver på bloggen sin, av mange blir sett på som landets største trussel.

Lina Ben Mhenni tror veldig sterkt på det hun gjør.

Hvis frontfigurer som henne skulle la seg skremme til taushet, vil motstanderne vinne.

Derfor har ikke den unge kvinnen noe annet valg enn å fortsette kampen.
Selv om det skulle koste henne livet.