Spanias svarte arbeidsmarked

Jeg står på Plaza Mayor, den vakre sentrumsplassen i den spanske hovedstaden.

Her er det som vanlig et yrende liv, med hundrevis av kunder ved restaurantbordene. Og går jeg videre inn i sidegatene, der forretningene ligger side om side, er inntrykket det samme.

Folk overalt og omsetningen ser ut til å gå bra.

Ingen suppekjøkken eller flere tiggere

Jeg er i et land som er inne i sin dypeste krise på svært lange, med arbeidsledighetstall som bringer tankene hen på et samfunn i full oppløsning.

• Les: Spania innfører flere kutt

Ifølge offisielle tall er nærmere hver fjerde spanske arbeidstaker uten jobb og blant unge under 25 år ligger ledigheten på ufattelige 50 prosent. Landet er offisielt i resesjon - i økonomisk tilbakegang.

• Les: – Spania mot finanskrise i 2013
• Les: Spania låner 3,2 milliarder euro

Men Spanias krise er ikke lett å få øye på.

På mine mange vandringer gjennom den spanske hovedstaden har jeg stilt meg spørsmålet utallige ganger: Hvor er krisa?

Når annenhver spansk ungdom er uten jobb ville det ikke være overraskende om en og annen av dem sto på et gatehjørne og ba om en almisse. Men jeg ser dem ikke.

Ei heller er det satt opp noe offentlig suppekjøkken for å stille den daglige sult.

Forklaringene er flere, men den viktigste er uten tvil denne: Spanias omfattende svarte økonomi.

Millioner av spanjoler jobber i denne ulovlige delen av økonomien, og de verste bransjene er taxinæringen, byggebransjen, såkalte «frie yrker» som leger, tannleger og advokater, og, ikke minst: restaurantnæringen.

Svin på skogen

Jeg er på en liten restaurant i det sørlige Madrid der alle de sju ansatte har en arbeidskontrakt. Og innehaveren hevder at han betaler sitt bidrag til fellesskapet slik han skal.

Han ønsker ikke ønsker å bruke sitt virkelig navn fordi han frykter reaksjoner ved å fortelle om forholdene i bransjen og kaller seg Manuel Martín.

Han slår fast at bransjen han jobber i er beryktet for slavekontrakter og unndragelse av skatter og avgifter til det offentlige.

– Jeg vet om mange restauranter som nesten aldri ansetter folk på kontrakt. I disse krisetider kryr det av mennesker som er villig til å ta en hvilken som helst jobb. Dette gjelder særlig innvandrerne, som nå godtar betingelser de ikke ville drømt om å akseptere for 4–5 år siden.

• Les også: – De sosiale skillene i Spania øker

– Så dette betyr at de skyhøye arbeidsledighetstallene i Spania gir et alt for dramatisk bilde av situasjonen?

– Selvsagt gjør de det. Hvis nærmere 25 prosent av befolkningen og mer enn 50 prosent av de unge virkelig hadde vært uten arbeid, hadde det vært nærmest borgerkrig i dette landet.

– Men når så er sagt, så skal vi huske at det er stor forskjell på en skikkelig tariffregulert jobb og det som tilbys i det svarte markedet, der lønna er elendig og arbeidsforholdene ofte er fryktelige, sier han.

• Les også: Spanjolene kastes på gata

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Opptil fire millioner

Knapt noe land i Europa har en større svart økonomi enn Spania, fastslår professor Javier Maestro ved Complutense-universitetet i Madrid.

– I dag regner vi med at den svarte økonomien står for mellom 20 og 25 prosent av landets bruttonasjonalprodukt. Det betyr at en mengde mennesker som er registrert som arbeidsløse i virkeligheten har en jobb og en inntekt, sier han.

– Hvor mange det dreier seg om er vanskelig å si, men undersøkelser viser at opptil fire millioner spanjoler er sysselsatt i denne ulovlige delen av økonomien.

– Og når vi vet at det offisielle tallet på ledige her i Spania er rundt 5,5 millioner, blir jo arbeidsledighetssituasjonen satt i et helt nytt lys, sier professoren.

Og alt tyder på at den svarte økonomien er raskt voksende i Spania.

– Alle undersøkelser viser at den dype økonomiske krisa tvinger stadig flere mennesker inn i denne ulovlige virksomheten, sier professor Javier Maestro.

– Svart økonomi har en lang tradisjon her i landet, men omfanget har nå helt nye dimensjoner.

– Mens vi på 1980-tallet regnet med at denne virksomheten utgjorde rundt 10–12 prosent av bruttonasjonalproduktet, nærmer den seg altså nå 25 prosent, sier han.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Ingen fordømmelse

Den spanske TV-kanalen Onda Cero viste nylig en reportasje om den svarte økonomien i småbyen Yecla i det østlige Spania.

I reportasjen følger TV-teamet etter en svartkledd mann som kjører en varebil gjennom kveldsmørke gater. Med jevne mellomrom stanser han bilen, bærer store sekker inn i en bygning og kommer tomhendt tilbake.

Mannen jobber for et klesfirma, som selger sine varer direkte til kunden, uten å betale skatt eller moms, og der de ansatte jobber uten arbeidskontrakt.

Men selv om avsløringene har vakt oppsikt, så har de fleste spanjoler stor forståelse for at folk jobber svart, forteller Onda Ceros økonomiredaktør Ignacio Rodrigues Burgos i programmet.

– Generelt sett er det stor forståelse i det spanske samfunnet for denne typen lovbrudd. Og i dagens krisesituasjonen har den svarte økonomien enda større aksept enn ellers. Derfor er det svært få som anmelder slike forhold.

– Mange tenker at neste gang kan det være noen i min familie eller en god venn som er kommet i denne situasjonen, og dette gjør det svært vanskelig for myndighetene å komme ulovlighetene til livs, sier redaktøren.

Ingen løsning

Den svarte økonomien er altså redningen for mange i dagens Spania. Men for landet er dette ingen løsning – snarere tvert imot, fastslår professor Javier Maestro.

– Spania er jo nå i en svært dramatisk situasjon, der de internasjonale finansmarkedene tviler mer og mer på at landet kan greie å betale sin gjeld. I denne situasjonen er det mer avgjørende enn noensinne at bedriftene betaler sine statlige bidrag og at arbeidstakerne betaler skatt.

– Hvis stadig flere spanjoler har den holdningen at svart arbeid er akseptabelt fordi krisa tvinger dem, så styrer vi i hvert fall mot katastrofen, mener professoren.