Professoren ved Institutt for sammenlignende politikk ved Universitet i Bergen har sammen med kollega Eirik Vestrheim utviklet en modell som skal gjøre dem i stand til å spå resultatet i kommende amerikanske presidentvalg.
Spådde riktig i 2008
De har systematisert enkelte data fra hvert eneste presidentvalg etter 1948, og mener at de har gode statistiske sjanser for å spå resultatet temmelig nøyaktig. Kun stemmer til de demokratiske og republikanske kandidatene inngår i
SPÅR UTFALLET: Professor i sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen, Gunnar Grendstad, regnet riktig utfall da Obama seiret i 2008. Nå er han ute med nye prognoser.
utregningen. Etter alt å dømme blir det Mitt Romney som utfordrer Barack Obama for Republikanerne ved høstens valg.
Vestrheim og Grendstad spådde i 2007 at demokratene kom til å vinne presidentvalget året etter. Fem måneder før valget spådde de at Obama kom til å vinne med 53 prosents oppslutning, noe som skulle vise seg å stemme på en prikk.
Ifølge deres modell vil to faktorer avgjøre hvem som blir valgt som
president: Gjenvalg og økonomi.
- LES OGSÅ:
En fersk presidentkandidat har matematisk sett stor sjanse for å bli valgt når han stiller til valg mot kandidaten til et parti som har hatt presidenten de siste åtte årene.
Årsaken er at det oppstår slitasje med den sittende presidents parti etter åtte år, og velgerne vil da ha endring. Derfor var det statistisk sett enkelt å forutsi at Obama ville ha gode sjanser for å slå John McCain i 2008, i og med at McCain og den forrige presidenten George W. Bush er partifeller.
Stor sjanse for to perioder
På samme måte har sittende presidenter store sjanser til å bli gjenvalgt for en periode nummer to. En kandidat som går til valg etter at partiet deres har hatt makten i fire år, får i gjennomsnitt seks prosentpoengs høyere oppslutning enn om man forsøker gjenvalg etter åtte år. Dette kan forklares med at den sittende presidenten satser hele sitt maktapparat på gjenvalg.
UTFORDRER: Det blir etter alt å dømme Mitt Romney som utfordrer Barack Obama under høstens presidentvalg i USA.
Foto: Steven Senne / ApDet andre punktet som avgjør, er den økonomiske situasjonen i USA ved valget.
– I vår modell har vi lagt inn Bureau of Economic Analysis sine tall for økonomisk vekst i USA i andre kvartal. Jo større vekst, jo større er sjansen for den sittende presidentens parti til å vinne valget, sier Grendstad.
- LES OGSÅ:
Han mener at for hvert ekstra prosentpoengs økonomisk vekst, øker oppslutningen om kandidaten for presidentens parti med 0,8 prosentpoeng. Samtidig kan den sittende presidenten til en viss grad manipulere og påvirke økonomien slik at den ser ekstra lekker ut på seinsommeren i gjenvalgsåret.
Men samtidig vil gjenvalgsfaktoren veie tyngre, mener Grendstad.
– Vår modell sier at Obama vil vinne valget til høsten, selv om landet skal ha en negativ økonomisk vekst i andre kvartal i år, sier han.
– For optimistisk
Da Grendstad og hans kollega i 2008 spådde at Obama vil få 56,2 prosents oppslutning ved valget i 2012, la de til grunn at den økonomiske veksten i USA ville være på 4,3 prosent, som er gjennomsnittet ved alle valgene siden andre verdenskrig. Den økonomiske veksten i USA var imidlertid lavere i siste kvartal i fjor, nemlig 3,0 prosent.
– Det kan tyde på at spådommen vår var for optimistisk på Obama sine vegne, sier Grendstad.
- LES OGSÅ:
Han legger til at det også eksisterer modeller hvor valgresultatet avhenger av antall drepte amerikanske soldater i valgåret, men at dette er en faktor de ikke har tatt med i sin modell.
– Det store unntaket fra modellen vår, er demokraten Jimmy Carter,
som ikke ble gjenvalgt i 1980 etter at han fire år tidligere tok makten fra republikanerne. Men han forsøkte gjenvalg i et år der USA var i store økonomiske problemer.
