23.05.2013

Fryktet etterretningssjef kastes trolig ut av presidentvalgkampen

Demonstrasjon i Kairo (Foto: Nasser Nasser/Ap)

I går demonstrerte dene mannen på Tahrir-plassen i Kairo, i protest mot at Suleiman var presidentkandidat: 'Hvem vil redde oss fra etterretningstjenesten?' sier plakaten.

Foto: Nasser Nasser/Ap

Egypts nasjonalforsamling vedtok i dag i all hast en lov som hindrer president Mubaraks tidligere rådgivere og landets eks-statsministere å stille i presidentvalget.

Omveltningene i Egypt

Egypt februar 2011
Foto: PATRICK BAZ/Afp
  • Inspirert av folkeopprøret i Tunisia brøt det 25. januar ut massedemonstrasjoner mot Egypts president Hosni Mubarak.
  • Etter tre uker med omfattende protester sentrert rundt Tahrir-plassen i Kairo, gikk Mubarak av 11. februar og overlot makten til landets mlitærråd.
  • Rundt 850 mennesker mistet livet i urolighetene.
  • Militærrådet skal etter planen sitte ved makten til juni 2012.
  • Valget på nasjonalforsamling startet 28. november og strakte seg over seks uker. Islamistpartier, med Frihet- og rettferdighetspartiet fra Det muslimske brorskap som den store vinneren med klart flertall til begge kamre.
  • Den nye nasjonalforsamlingen skal utpeke en kommisjon på 100 representanter som skal skrive en ny grunnlov.
  • Militærrådet forsøkte i høst å legge føringer på grunnlovsarbeidet, slik at militæret fortsatt ville sikres en sentral politisk og uavhengig rolle. Nye demonstrasjoner på Tahiri-plassen fulgte. Mange ble drept og såret i kamper.
  • Militærrådet ba 24. november tidligere statsminister Kamal el-Ganzuri om å danne en overgangsregjering, som ble tatt i ed 7. desember.
  • Grunnlovskommisjonen ble omsider utpekt i begynnelsen av 2012, men alle liberale representanter, moderate muslimer og den koptiske kirken trakk seg i protest mot den muslimske dominansen.
  • 10. april satte Egypts forfatningsdomstol utnevnelsen av kommisjonen til side.
Valgplakat for Omar Suleiman (Foto: AMR ABDALLAH DALSH/Reuters)

En av Omar Suleimans valgplakater på en lyktestolpe.

Foto: AMR ABDALLAH DALSH/Reuters

Forbudet omfatter ikke tidligere ministere, som presidentkandidat og eks-utenriksminister Amr Moussa.

Derimot kan nok landets tidligere visepresident Omar Suleiman skyte en hvit pinn etter presidenttittelen – hvis da militærrådet ikke griper inn og stanser den nye loven. I tillegg til visepresidentjobben har han også vært en fryktet etterretningssjef.

Ut av valgkampen forsvinner med den nye loven også Mubaraks siste statsminister Ahmed Shafiq.

Demonstrasjon fredag

De to store muslimske gruppene i nasjonalforsamlingen, Det muslimske brorskapet og salafistene, har oppfordret alle sine tilhengere til masseprotest i Kairo fredag, nettopp for å kreve at medlemmer fra president Mubaraks regime skulle nektes å stille i presidentvalget.

Demonstrasjonen var bestemt før loven overraskende hurtig gikk gjennom i nasjonalforsamlingen. Men fordi militærrådet har det siste ordet, ser partiene neppe noen grunn til å avlyse.

Vedtaket i nasjonalforsamlingen ses som en tilspissing av det fra før vanskelige forholdet mellom rådet og Brorskapet.

«Et forsøk på å stjele revolusjonen» – slik karakteriserte Brorskapets presidentkandidat Khairat El-Shater kandidaturet til eks-visepresident Omar Suleiman.

«Islamist-monopol»

Også ikke-religiøse grupper støtter loven om å nekte toppfolk fra det tidligere regimets å stille til presidentvalg.

Denne gruppa har bedt sine tilhengere gå ut på gatene én uke senere, 20. april, for å presse på for å nå målene for revolusjonen, og for å protestere mot det de kaller «islamistenes monopolisering av politikken».

I går ble det klart at salafist-politikeren Hazem Abu Ismail slutter seg til presidentkandidatenes kampanje igjen, etter at en domstol slo fast at hans mor likevel ikke var amerikansk statsborger. Ifølge Egypts valglover må alle presidentkandidater, deres foreldre og ektefeller (rettere sagt koner, som det heter) være egyptiske statsborgere.

Liste om to uker

Innen slutten av denne uka skal landets valgkommisjon ha gått gjennom papirene til alle kandidatene. 26. april legger de fram listen over alle kandidatene de har godkjent.

Presidentvalget skal etter planen holdes 23. og 24. mai.

Nobelprisvinner Mohamed El Baradei trakk seg i januar som kandidat i protest mot militærets fortsatte makt over sivile institusjoner. Rundt 20 kandidater er fortsatt med.

Partiet til Det muslimske brorskap, Frihets- og rettferdighetspartiet, vant 36,6 prosent av stemmene i valget på nasjonalforsamlingen tidligere i år. Men de mer ytterliggående salafistene tok nesten én firedel av setene.

Siste utenriksnyheter

Nyheter fra verden