På en pressekonferanse i Moskva i dag lovet Syrias utenriksminister Walid Muallem at regimet vil følge Kofi Annans fredsplan, men ha ba samtidig om garantier for at opposisjonen gjør det samme.
- Les:
– Regjeringshæren har alt trukket seg ut av noen byer, sa Moualem etter et møte med Sergej Lavrov.
– Det er ingen grunn til å tro at syriske myndigheter har startet tilbaketrekningene. For det vi har sett de siste dagene er jo en økning i volden, sier Syria-ekspert ved Universitetet i Oslo, Kai Kverme til NRK.no.
– Fornærmet russerne
Ifølge Annans plan skulle kampene stilne tirsdag, men fra byene Homs og Hama, samt landsbyen Marea i nord kom det meldinger om skyting, og aktivister på bakken mener det ikke er tegn til at regjeringsstyrkene er i ferd med å trekke seg tilbake.
- Les:
Ifølge fredsavtalen skal en våpenhvile tre i kraft torsdag. I Moskva sa Muallem at den bør falle sammen med ankomsten til de internasjonale våpenhvileobservatørene som skal utplasseres i Syria.
– Hvis russerne ønsker en slutt på kamphandlingene, så burde de nok ha presset syrene hardere. For syriske myndigheter vil nok fortsette å forsøke å slå ned det de kaller terrorister, sier Kverme, som mener nøkkelen til en løsning ligger i Moskva og til dels Beijing.
– Det hviler nå et stort ansvar på russerne får å finne en løsning på denne konflikten. De støttet tross alt Annans fredsplan og hvis deres allierte i Syria ikke opprettholder denne planen, kan dette oppleves som en fornemmelse overfor russerne.
Store interesser i Syria
Russland har store geopolitiske interesser i området, og har blant annet sin eneste Middelhavs-marinebase i landet.
– Russerne har samtidig sine egne opprørere i Kaukasus å tenke på. Når det gjelder kineserne, som også har vært kritiske til FNs rolle i Syria, har de en offisiell politisk linje om ikke å blande seg inne i andre lands anliggende. De gjør bare forretninger med dem, forteller Kverme.
Under pressekonferansen i Moskva anklaget Moualem Tyrkia for å undergrave Annans fredsplan.
– Tyrkia støtter ulovlige militante grupper i Syria og forsyner dem med våpen. De lar dem krysse grensa over til Syria på ulovlig vis, sa Moualem
– Hvordan kan vi følge planen hvis det fortsatt pågår ulovlige våpenleveranser og tilstrømning av militante folk fra Tyrkia, spør han videre.
– Dette er et viktig trekk når vi ser på utviklingen de siste dagene. For Syria har begynt å skyte inn i Tyrkia, som er et Nato-land. Det kan få konsekvenser, sier Kverme, som ikke har noen tro på noen militæraksjoner med det første.
– Det er ingen som snakker om en militæraksjon nå, så personlig tror jeg det er lite sannsynlig i nær fremtid. Og jeg er redd dette kan trekke ut i langdrag, men regimet er økonomisk presset og dette handler også om at store deler at det syriske folk ønsker demokrati. Og det lar seg nok ikke stoppe.