Syria: – Våpenhvile er helt i det blå

Tirsdag skal etter planen regjeringsstyrkene til president Bashar al-Assad og opprørshæren legge ned våpnene. Våpenhvilen er en del av den siste fredsplanen til FN-utsendingen Kofi Annan.

Den krever at regjeringsstyrkene begynner å trekke seg ut av syriske byer 10. april og at kampene i landet må opphøre to dager senere.

Men helgen i det herjede landet har vært svært blodig. Totalt har rundt 160 mennesker mistet livet i kamphandlinger. Likevel er opprørerne fast bestemt på å overholde avtalen om våpenhvile – uansett hva regjeringsstyrkene gjør frem til det.

– Vi vil holde fristen selv om de ikke trekker seg tilbake, sier Qassem Saad al-Deen, talsmann for opprørsgruppen Den frie syriske hær, ifølge nyhetsbyrået AFP.

• BLODIG LØRDAG: Nesten 130 drept i Syria lørdag

Han advarer likevel om at geriljaen vil skyte tilbake hvis regjeringsstyrkene angriper opprørerne etter at våpenhvilen trer i kraft. Og folk med tett kjennskap til situasjonen i Syria, tviler på at den voldelige konflikten er mindre fastlåst etter 10. april.

– Vil mislykkes

Lederen for Den frie syriske hær, Riad al-Asaad, tror ikke planen vil fungere.

• LES OGSÅ: Paven ba om fred i Syria

– Regimet kommer ikke til å gjennomføre denne planen. Den vil mislykkes, sier Asaad på telefon fra Tyrkia til nyhetsbyrået Reuters.

Den syriske regjeringen krevde søndag skriftlige garantier fra opprørerne om at de vil legge ned våpnene. Asaad sier han ikke er blitt bedt om noen skriftlig garanti tidligere, men lover å overholde våpenhvilen dersom regjeringssoldatene gjør det samme.

• LES OGSÅ: – Helikoptre og tanks angrep landsbyen min uten stans

NRKs Midtøsten-korrespondent, Sigurd Falkenberg Mikkelsen, tror en kollektiv våpenstillstand med umiddelbar virkning, slik Annans fredsplan legger opp til, vil være vanskelig.

– Kamp på liv og død

– De geriljesoldatene jeg har truffet, oppfatter dette som en kamp på liv og død, og for de fleste av dem er det ingen vei tilbake. Så det å legge ned våpnene er vanskelig for dem. Sentralt har også Den frie syriske hær sagt rett ut at de ikke anerkjenner regimet til al-Assad, så det å legge ned våpnene etter en skriftlig avtale blir umulig, sier han.

I tillegg skal man få en fragmentert opprørsbevegelse til å jobbe koordinert.

– Det er også et spørsmål om kommandolinjer. Dette er en ustrukturert geriljehær, legger han til.

Med dette bakteppet, mener Falkenberg Mikkelsen at våpenhvilen nå ligger helt i det blå.

– Kritiske stemmer har hele tiden hevdet at al-Assad kun var ute etter å kjøpe seg tid for å komme på offensiven igjen militært. Dette hevdes særlig av de opposisjonelle, men også av deres støttespillere i Gulfen og Europa, sier han.

Kofi Annan sier han er sjokkert over utviklingen i Syria og anklager landet for løftebrudd.

• LES OGSÅ: Over 2000 syrere flyktet til Tyrkia på ett døgn

Annan: – Løftebrudd

Syria-utsendingen viser til at volden og overgrepene i Syria øker, at dødstallene stiger og at stadig flere syrere er drevet på flukt.

– Dette er i strid med forsikringene jeg har fått, påpekte Annan i en uttalelse søndag.

– Idet vi nærmer oss fristen 10. april, vil jeg minne den syriske regjeringen om behovet for full implementering av dens forpliktelser og understreke at den nåværende opptrappingen av volden er uakseptabel, sier Annan.

• LES OGSÅ: Syria krever skriftlig garanti

Han er i konstant kontakt med den syriske regjeringen. Nå ber han andre land gjøre alt de kan for å presse partene slik at blodbadet kan ta slutt.

Annan leder FNs og Den arabiske ligas forsøk på å få slutt på volden i Syria og har fått regimet i Damaskus til å slutte seg til en sekspunkts fredsplan som innebærer våpenhvile og forhandlinger med opposisjonen.

– Må vurdere militær tilstedeværelse

Usikkerheten rundt våpenhvilen har fått Belgias utenriksminister Didier Reynders til å snakke høyt om hva som eventuelt blir neste steg – dersom avtalen ikke overholdes. Han avviser ikke at det kan bli nødvendig å sette inn militære styrker for å beskytte det humanitære arbeidet i landet dersom al-Assad fortsetter sitt «barbariske mønster».

– Jeg stoler mindre og mindre på ham, sier Reynders til fjernsynskanalen TV5, ifølge AFP.

– Det foreligger en plan med frist 10. april. Om ikke den overholdes, må vi tenke på neste steg. En humanitær aksjon vil kunne bli nødvendig, og dette forutsetter militær tilstedeværelse, sier han videre.

Også Tyrkias statsminister Recep Tayyip Erdogan mener man må vurdere andre steg dersom ting ikke går som man håper fra 10. april.

– Vi vil følge denne prosessen tett opp mot 10. april. Men vi vil implementere steg dersom volden ikke slutter, sier han, ifølge AFP - uten å spesifisere dette nærmere.