20 år etter Bosnia-krigen

Nesten halvparten av Balkan-landets innbyggere måtte flytte fra sine hjem, og over 100.000 ble drept, halvparten av dem sivile, ifølge Det internasjonale krigsforbrytertribunalet.

Krigen i Bosnia-Hercegovina er relatert til oppløsningen av Jugoslavia som ble splittet i tre, hvor bosnjakene så til Alija Izetbegović, serberne til Slobodan Milošević og kroatene til Franjo Tuđman.

Det serbiske angrepet på Sarajevo ble det synligste uttrykket fra krigen. 11.541 mennesker mistet livet i byen, mange av dem barn. Hele familier ble utslettet under beleiringen i Sarajevo – den lengste beleiringen i moderne krigshistore.

Serbiske styrker bombet kontinuerlig byen fra sine stillinger rundt byen. Flesteparten av de militære fortene og våpenlagrene innenfor byen sto under serbisk kontroll.

• Les også: Markerer Bosnia-krigen med konsert for 11.541 tomme stoler

Artikkelen fortsetter under bildet.

«Pazi -Snajper!»

Byens største gjennomfartsåre, fra det industrielle området til den gamle kulturelle delen av byen, ble kjent som «Sniper Alley».

Det var scener som noen knapt trodde kunne utspille seg i Europa. Unge, utrente skarpskyttere utførte massedrap på sivile, og det var lite sivilbefolkningen fryktet mer, enn Sniper Alley.

Sivile risikerte livene sine da de krysset dødsgaten. Snikskytterne gjemte seg på toppen av høye bygninger for å få best mulig sikt, og skjøt på tilfeldige forbipasserende. Kvinner og barn, brannmenn, FN-utsendte, og soldater ble drept av skarpskytterne. Mange ble drept av bare ett skudd mot hodet eller hjertet, ifølge BBC.

Folk så seg nødt til å bevege seg rundt i Sarajevo for å overleve, selv om det var svært utrygt.

Skilt hvor det stod «Pazi-Snajper!» som betyr: «Pass opp - snikskyttere!» ble et hverdagslig syn. Innbyggerne måtte bevege seg raskt, eller vente på FN-biler som de brukte som skjold. Fjellene i nærheten av veiene var også gode stasjoner for snikskyttere da de hadde god oversikt over byen.

– Beleiringen førte til enorme lidelser for de rundt 400.000 menneskene som den gang bodde i Sarajevo. De sto under uavbrutt beskytning og var uten mat, drikkevann, medisiner og strøm, het det i en pressemelding fra FNs høykommissær for flyktninger UNHCR denne uken.

Srebrenica-massakren

I juli 1995 erobret serberne Srebrenica – et av FNs «sikre områder» – og bedrev massive overgrep mot den muslimske befolkningen. Anslagsvis 8000 muslimske gutter og menn ble massakrert.

Bak massakren sto bosniskserbiske militærstyrker, inkludert den serbiske spesialstyrken «Skorpionene» under kommando av general Ratko Mladić. Hærsjefen ble pågrepet i fjor etter 16 år på rømmen.

Dette regnes å være den verste forbrytelsen i Europa siden nazitiden, og skapte skarpe reaksjoner fra Vesten.

FN gav NATO fullmakt til å angripe, og serbiske militære mål i Øst-Bosnia ble flybombet i flere uker. Tribunalet har konkludert med at massakren var et folkemord.

• Les også: Dette er Ratko Mladic

Dayton-avtalen

Straks Joguslavia var historie, var også sameksistensen over. Den tidligere republikken Bosnia-Hercegovina med sine ulike etniske grupper gikk i fullstendig oppløsning.

Det internasjonale samfunnet var vitner til det de redselsfulle krigsscenene fram til fredsavtalen i Dayton i 1995. Serbiske, bosniske og kroatiske ledere godtok 21. november 1995 å dele opp landet etter de etniske skillelinjene.

Dayton-avtalen stanset blodbadet, men har etterlatt seg et land som har vanskelig for å lege krigssårene og finne seg til rette i det moderne Europa.

Landet ble delt i en bosnisk-kroatisk del og en serbisk del, begge med utstrakt grad av selvstyre.

Splittede land og byer

Flere av byene i Bosnia er splittet langs etniske linjer, 20 år etter at krigen startet og over 16 år etter at den sluttet. Den historiske byen Mostar er et godt eksempel. Den gamle stenbroen fra 1500-tallet er bygget opp igjen, etter at den ble sprengt i 1993.

Fortsatt er de 72.000 innbyggerne likevel delt, med bosniere på østsiden av broen og kroatene på vestsiden. Så delt er de to folkegruppene at byen har to elektrisitetsverk, to telefonnett, to postverk og to universiteter.

Kroatiske og bosniske barn går i hver sine klasser, og har forskjellige skolebøker. Likevel er har byen med den berømte broen fortrinn fremfor andre byer i Bosnia.

– Fordelen med Mostar er at her møtes mennesker, de kan ha direkte kontakt, mens de i andre byer ikke møtes i det hele tatt, sier en vestlig diplomat, som er stasjonert i Bosnia, til nyhetsbyrået Reuters.

Spilte for 11 000 tomme stoler

I anledning 20 år etter begynnelsen av krigen i Bosnia-Hercegovina ble en litt uvanlig konsert holdt i Sarajevo. Musikk ble spilt for 11, 541 tomme stoler – en stol til minne om hver av de drepte under beleiringen av Sarajevo. 643 av disse var barn. 800 meter med tomme stoler var plassert i sentrum av Sarajevo i Maresciallo Tito Boulevard.

Konsertarrangør Haris Pasovic er ansvarlig for «Sarajevos røde linje».

– Disse menneskene ga sitt liv for friheten til denne byen. De elsket byen. Det ble drept fordi de var innbyggere, fordi de var hjemme, på skolen, på sine lekeplasser. De ble drept på sykehus, i gatene, i leilighetene sine, overalt, sier Pasovic.

De tomme stolene skal symbolisere tilstedeværelse gjennom fravær, ifølge Pasovic.

– Stolene skal stå tomme siden seerne, som alle ble drept, ikke har sjansen til å få sett konserten. Alle ble drept på en meningsløs måte, både sivile og soldater, fordi de var innbyggere i denne byen. Vi savner dem nå, sier konsertarrangør Haris Pasovic til nyhetsbyrået Ansa.