Hopp til innhold

Annan krevde svar fra al-Assad

Syrias regime markerte i dag ettårsdagen for opprøret med angrep i nord og i sør. I en «global marsj for Syria» vist på statlig TV demonstrerte tusenvis av regime-tro syrere. De ble verken jaget eller skutt.

Syria, demonstrasjon i Homs

«Homs er i våre hjerter», står det på dette kartet over Syria som en demonstrant har tegnet, i byen ved samme navn. Bildet er fra en video lastet ned på Youtube.

Samtidig avkrevde Kofi Annan flere klare svar fra president al-Assad foran et møte i FN i morgen.

Så langt har alle diplomatiske forsøk på å stanse det som likner stadig mer på en borgerkrig, feilet. De siste ukene har opprørerne mistet kontrollen over flere byer. FN markerte årsdagen for opprøret med å kreve at humanitære organisasjoner får adgang til byer som Syrias hær beleirer og beskyter.

Og det haster:

- Det er av vital betydning at humanitære organisasjoner uhindret kommer inn for å sjekke nødhjelpsbehovene med førstehjelp og livsviktige forsyninger, sa FNs nødhjelpssjef Valerie Amos.

FN med regimet til opprørsbyer

Hun vil også bistå med eksperter til regjeringens egen komité som skal vurdere behovene for hjelp i flere opprørsbyer til helgen.

En ny bølge med flyktninger strømmet inn i Tyrkia i dag, og Tyrkias visestatsminister sa at landet vurderer å sette opp en buffer-sone inne i Syria for å beskytte flyktningene i hjemlandet.

President al-Assad blir stadig mer isolert fra omverdenen, men vinner tilbake terreng hjemme. Nesten daglig blir utenlandske ambassader i Damaskus stengt, i dag tok Bahrains ambassadør med seg hele staben og stengte porten. I går var det Italia og Saudi-Arabia som låste og dro.

Men den viktige opprørsbyen Homs ble tatt tilbake for to uker siden, Idlib ble inntatt i går og Deraa, der opprøret startet i mars i fjor, har vært under kraftig beskytning i flere dager.

Utenfor byen melder menneskerettsaktivister at de i dag fant 23 lik. De drepte hadde bind for øynene og sammenbundne hender. De var blitt skutt og dumpet utenfor byen.

Det er meldt om 16 andre drepte i protester i Syria i løpet av dagen.

Sjokkerende drap

Ifølge FN er godt over 8000 mennesker er drept i kampen for å styrte regimet på dette året. De aller fleste av dem var sivile som demonstrerte og protesterte uten selv å ty til vold. Byer er beleiret og forferdelige skildringer av massakrer på uskyldige sivile har nådd ut til en sjokkert omverden.

Den arabiske ligaen har slitt for å få verden med på aksjoner mot Syria. FN kan lite gjøre så lenge Russland og Kina har vetorett i Sikkerhetsrådet. Under demonstrasjonen til støtte for regimet i dag, ble både russiske, kinesiske og iranske flagg sett i folkemengden.

Selv uten russisk og kinesisk veto i Sikkerhetsrådet, er det ikke opplagt at krigen hadde vært over. Mange frykter et nytt Irak, eller enda verre, erfaringene fra Afghanistan gjør at få er lystne på en invasjon.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Å bevæpne den militante delen av opposisjonen når de vet at deler av den har bånd til Al-Qaida og andre ekstreme islamister, er lite fristende. Blant annet USA har uttrykt sterk skepsis til det.

Delt opposisjon

Burhan Ghalioun

Burhan Ghalioun leder Syrias nasjonalråd fra utlandet.

Foto: Francois Mori / Ap

Den svært sammensatte syriske opposisjonen har gjennom dette året hatt problemer med å vise en felles front utad – ikke underlig når det 270 medlemmer store Syrias nasjonalråd (SNC) består av intellektuelle, medlemmer av Det muslimske brorskap, kristne, ikke-religiøse, ungdomsaktivister og militante m.fl..

I slutten av februar brøt en gruppe ut og dannet en ny organisasjon: Syrias revolusjonære patriotgruppe. Den ledes av opposisjonens sentrale veteran Haitham al-Maleh, en dommer som har gått ut og inn av Syrias fengsler i flere tiår.

Gruppen understreker at den fortsatt blir en del av SNC. Men Al-Maleh sier han har sett seg lei på hærens blodige oppførsel og vil bevæpne og støtte landets tallrike motstandsgrupper. De finnes over alt, blir i liten grad styrt sentralt, men består av sivile menn som har tatt opp kampen mot al-Assads regime eller soldater som har desertert.

De bygger barrikader for å hindre soldatene å gå inn i bydeler for å arrestere demonstranter og har opprettet borgervern for å beskytte landsbyer eller bydeler mot landets væpnede styrker.

Syria: Demonstrasjon i Douma, Damaskus

En stor demonstrasjon i bydelen Douma i Damaskus i august viste at også hovedstaden merket opprøret.

Foto: Reuters

Rop fra balkongene

Ellers er det bare i moskeene folk kan møtes og snakke sammen i sikkerhet. Selv for al-Assad er det vanskelig å forby muslimer å gå i moskeen.

Og hver kveld er det demonstrasjoner rundt om på nye steder i Syria, der hovedmålet er å få lokalbefolkningen med ut i gatene, og i håp om å bli filmet av Al-Jazeera eller andre TV-kanaler som kan tas imot i landet, slik at folk kan se at motstanden langt fra er død.

Demonstrantene synger opprørssanger, roper taktfast og gjør hva de kan for å latterliggjøre regimet. Så oppløser de seg og forsvinner igjen før syriske soldater får lokalisert dem eller snikskytterne som er overalt i opprørsbyene kommer på skuddhold.

Al-Jazeera har hatt en reporter anonymt i Syria i flere måneder, og han forteller om et fenomen som oppstår så godt som hver kveld i byene, noen ganger kl 21, andre ganger ved midnatt:

Fra balkonger og tak står menn, kvinner og barn og roper fra hus til hus at ”Allah er stor”, som for å vise at «vi er her, vi har ikke gitt opp kampen».

Ropene besvares av geværskudd fra regimets soldater og snikskyttere – som om de vil minne om at «vi er her fortsatt, vi også».

Syriske flyktninger

En familie som har flyktet fra Homs, har fått ly på en skole i Wadi Khaled på grensen mellom Libanon og Syria.

Foto: JOSEPH EID / Afp

SISTE NYTT

Siste nytt