Årsaken til denne tirsdagspreferansen er både gammel og god.
En gang i tiden da USA ikke besto av 50 stater, kvinner ikke hadde stemmerett og slaveriet ikke var opphevet, så hadde de likevel valg.
Men det å avgi stemme var ikke gjort i en fei.
Aldri på en søndag
Det fåtall av voksne menn som hadde stemmerett trengte tid.
De skulle forflytte seg fra farmen til stemmelokalene – med hest og kjerre. Så det gikk gjerne en dag der. Vel fremme skulle de danne seg et inntrykk av saker og kandidater, dermed var den dagen omme. Og til slutt skulle de hjem igjen.
Man måtte altså ta høyde for at det gikk med tre dager.
Men i dette gudfryktige landet så kunne man ikke være borte i forbindelse med helligdager. Dermed var lørdag, søndag og mandag uaktuelle som valgdager for de kristne.
Andre trossamfunn og hensyn gjorde at torsdag og fredag også ble vanskelige.
Dermed gjensto bare tirsdag og onsdag, men midtukedagen onsdag var som regel markedsdag, så tirsdagen ga seg selv – i 1845.
Supre tirsdager
Nå mener mange at man kanskje kan se på dette med nye øyne. Men hvorfor akkurat Super-Tirsdag, i primærvalgene?
Fordi Iowa og New Hampshire på pussig vis har fått eneretten på å være først. Deretter er det mange som vil være tidligst mulig ute, for på den måten gi sin stat tyngde og betydning.
Begrepet Super-Tirsdag kom i 1988, da Demokratene i en rekke sørstater bestemte seg for å holde sine primærvalg samtidig, den gang 8. mars, både i håp om å øke sin innflytelse men også få frem en konservativ presidentkandidat.
- Les:
Siden fulgte Republikanerne samme mønster, og Super-Tirsdagene ble et fast innslag, hvor partiene avtalte en dato og et varierende antall delstater sluttet seg til.
I 2004 og 2008 deltok 24 stater i denne valgøvelsen, som da ble opphøyet til «Super-Duper Tuesday».
Antallet i år er relativt beskjedne ti stater, og det er kun Republikanerne som teller:
- Alaska (partimøter)
- Georgia (primærvalg)
- Idaho (partimøter)
- Massachusetts (primærvalg)
- North Dakota (partimøter)
- Ohio (primærvalg)
- Oklahoma (primærvalg)
- Tennessee (primærvalg)
- Texas (primærvalg)
- Vermont (primærvalg)
- Virginia (primærvalg)
- I tillegg fortsetter partimøtene i Wyoming.
Mer som et normalt valg
Poenget med at denne tirsdagen er så super, er at man får et tilnærmet tverrsnitt av stater og velgere, det ligner på et «ordentlig» valg.
Det hele er så omfattende at kandidatene ikke har hatt tid til å tilbringe mye tid i hver enkelt stat, eller mer presist: Fri til utvalgte velgergrupper med særinteresser i hver enkelt stat.
Nå er det alvor. Ikke et vondt ord om Alaska, Idaho og Nord-Dakota som er blant de ti, men interessen i år knyter seg til Ohio.
Ohio er den sjuende mest folkerike staten i USA. Å vinne der, monner hva antall delegater angår. Til sammen velges 437 delegater på Super-Tirsdag, 66 av dem fordeles i Ohio.
Og ikke minst, Ohio er tradisjonelt en såkalt svingstat.
Den som skal ha håp om å vinne i november – demokrat eller republikaner – må i alle fall kunne demonstrere styrke, appell og oppslutning blant sine egne ved i alle fall å gå seirende ut av sitt eget partis nominasjonsvalg i Ohio.
Tap i Ohio i februar/mars er nesten det samme som å allerede ha tapt Det hvite hus i november.
- Les også:
Dessuten, det å vinne stort på en Super-Tirsdag gir en kandidat tilstrekkelig kraft til å kunne gå seirende ut av nominasjonsprosessen eller i alle fall få eliminert noen rivaler, som gjør det dårlig.
- Les også:
