– De sa de skulle ta familien min, mamma og pappa, og at jeg skulle være i fengsel i lang tid, sier Mojtaba «Maydar» Sameinejad til NRK.
Med lavmælt stemme forteller den 32 år gamle iranske bloggeren om den mentale og fysiske torturen han måtte gjennomgå i to år i iransk fengsel.
Hans kritikk av regimet på internett ble straffet med daglige elektriske støt, fiktive henrettelser og slag. Vaktene tvang ham også til å spise sin egen avføring. Alt for å nedverdige til det ytterste en mann som bare ønsket å si sin mening.
Sammen med kona, Sheida Jahanbin (27) som er journalist, så de seg nødt til å flykte for å beholde livet. I oktober 2010 kom de til Norge som asylsøkere.
– Ingen kan skrive fritt
Fredag var det valg på ny nasjonalforsamling i Iran – et valg opposisjonen boikottet. De reformvennlige kandidatene får ikke lov å stille til valg.
- Les også:
– Det er Vokterrådet som bestemmer hvem som blir kandidat for stortingsvalget. De er ikke våre kandidater. Det er ikke frie valg som i Norge, forteller Jahanbin.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Demokrati slik prestestyret praktiserer det betyr å bekjempe dem som ytrer seg kritisk.
– Hvis du ikke skriver gode ting om staten, så blir du arrestert, og nå som det er stortingsvalg, så er staten veldig opptatt av det, sier Jahanbin.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Hver ettermiddag etter norskkurset arbeider Sameinejad med bloggen fra stua hjemme: en blogg om politiske fanger i Iran. 41 navn på arresterte bloggere og journalister er listet opp fra året som gikk.
– Vi har nesten ingen frie medier i Iran nå. Ingen aviser kan skrive fritt, og mange av journalister sitter i fengsel eller venter på å bli arrestert når som helst, forteller bloggeren.
Eget internettpoliti
Ifølge Amnesty har situasjonen i Iran ikke vært så ille for opposisjonelle siden 1980-tallet.
– De opposisjonelle har enten flyktet eller fengsles hvis de hever stemmen, sier John Peder Egenæs, generalsekretær i Amnesty Norge.
Selv den «godkjente opposisjonen» har blitt undertrykt i forkant av valget.
– I det siste har vi spesielt sett at særlig bloggere og folk som opererer på nettet et utsatt, hundrevis har blitt arrestert, i tillegg har vi de tradisjonelle gruppene: journalister, advokater og menneskerettighetsforkjempere, sier han.
- Les også:
Ifølge Egenæs er Iran landet i verden som kanskje har tettest overvåkning av sine innbyggere på internett.
– Alle innehavere av internettkafeer må ha overvåkningskameraer og alle som kommer inn må registrere seg. Folk som har skrevet litt kritisk på sosiale nettsteder har fått besøk midt på natta av det nylige opprettede internettpolitiet som følger med. Måten å overvåke på nettet er helt ekstrem for tida, sier Egenæs.
– Villig til å betale prisen
I januar 2010 kom det dårlige nyheter for det iranske regimet fra Norge: en betrodd diplomat hoppet av og søkte asyl i Norge. Nyheten gikk verden rundt.
I dag jobber han aktivt mot regimet fra Norge. Dette gjør han til en fiende av den islamske republikken Iran. Hemmelig adresse og voldsalarm skal beskytte han, kona og de to barna. Men han føler seg aldri trygg:
– Jeg er klar for å betale prisen for å være med i spillet og arbeide mot regimet. Jeg må være forberedt på alt, sier Mohammad Reza Heydari, tidligere konsul, Irans ambassade i Norge.
- Les også: Frykter UD skal sende ham til Iran
Målet hans er i likhet med paret på Vestli i Oslo en persisk vår som baner vei for et fritt og demokratisk Iran, hvor alle har like rettigheter.
Heydaris vurdering er at det ikke skal mye til før det iranske folk gjør opprør:
– Når det gjelder krisene som regimet går gjennom nå, sanksjoner fra utlandet og en presset befolkning, det går i retning av at det hele kan eksplodere. Og det er dette regimet nå frykter, sier Heydari.
- Les også:
- Les også:
- Les også: