«Kjøper» ny russisk identitet til syv milliarder

– Ha ha! Så mye penger på russisk identitet? Hvordan skal han klare det? Det er vanskelig å forestille seg, sier Mila Lebishki.

Vi treffer den russiske 30-åringen på Patriarshiy-broen foran Vår Frelser-katedralen i Moskva. Under speiler marssolen seg i tykke isflak i elven Moskva. Et lite stykke lenger nede, over motorveien langs elveløpet, troner det mektige festningsverket i Kreml.

Vi følger presidentvalget fra Moskva – har du tips? Kontakt NRKs journalist!

Et tydeligere symbol på den russiske og tidligere sovjetiske politiske makten finner en ikke, men bak de storslåtte murene har man innsett en ting: Den russiske identiteten er ikke det den en gang var – om man nå i det hele tatt kan snakke om en russisk identitet.

Derfor forbereder myndighetene et lovforslag som har ett mål i sikte: Styrke den russiske nasjonens identitetsfølelse. Prislapp: 36,6 milliarder rubler, rundt 7 milliarder norske kroner.

• PRESIDENTVALG SØNDAG: Slik skal russerne unngå nytt skandalevalg

– Aner ikke hva han vil

Nåværende statsminister og storfavoritt foran søndagens presidentvalg, Vladimir Putin, og hans stab har med bekymring merket seg hvordan russisk nasjonalfølelse har smuldret bort etter oppløsningen av Sovjetunionen. Istedenfor har man fått en annerledes og til dels konkurrerende kombinasjon av regionale, etniske og religiøse identiteter. Identitetsfølelsen har blitt et svært sentralt tema i valgkampen i Russland.

Skylden for det hele får den økende innvandringen, ifølge lovforslaget. Nå skal det settes inn tiltak i dagliglivet: Utdanning, media, internett og offentlige møteplasser og institusjoner, og regjeringens tallknusere konstaterer at alle summer lavere enn 36,7 milliarder rubler er utilstrekkelig på lang sikt.

• NETT-TV: Se «Putin, Russland og Vesten» episode 1 | Ep. 2 | Ep. 3 | Ep. 4

– Den helhetlige, russiske identiteten er svak, slår regjeringen fast, ifølge den russiske avisen Kommersant.

I sovjetperioden var sovjetisk og russisk identitet i stor grad overlappende, ifølge Russland-ekspert ved Nupi, Helge Blakkisrud.

– Det felles språket var russisk, Sovjetunionens historie tok utgangspunkt i Moskva-staten og Tsar-Russlands historie og russisk kultur ble en bærebjelke i det sovjetiske prosjektet. Dette fikk konsekvenser for nasjonsbyggingen etter Sovjetunionens oppløsning. Mens estere, usbekere og andre mobiliserte mot makten i Moskva, havnet etniske russere i et vakuum, sier han til NRK.no.

Boris Jeltsin forsøkte å bøte på dette ved å innføre en ny nasjonalidentitet knyttet til den russiske staten, ikke det etniske russiske. Men statspatriotismen ble aldri det samlende elementet på tvers av russiske skillelinjer, ifølge Blakkisrud.

Da Putin overtok, forsøkte han å gjenreise fedrelandskjærligheten i et land som hadde vært igjennom oppløsning, tap av supermaktstatus og økonomisk og sosialt forfall.

• OPPOSISJONEN INNRØMMER: Kjemper mot Putin – håper på massivt valgjuks

At han som landets og etter alt å dømme blivende president nå står klar for å slenge milliardbeløp på bordet, viser med all tydelighet at han ikke lyktes:

– Problemet har vært at det har vært en manglende grenseoppgang mellom positiv patriotisme og ekskluderende nasjonalisme, sier Blakkisrud.

Alexander Verkhovskij, direktør ved Sova-senteret i Moskva, mener Putin egentlig ikke har noen idé om hva det nye russiske «vi» innebærer. Han referer til Sovjet-tiden i mangel på andre ideer, sier sjefen for senteret, som forsker på blant annet nasjonalisme.

Pannekakefest

– Jeg tror ikke Putin egentlig bryr seg så veldig om identitet, men føler at det er til hans fordel å ha en slags felles forståelse av hva russere står for. Men han lykkes ikke i å forklare hva han legger i dette – utover patriotisme, sier Verkhovskij til NRK.no.

På gaten i Moskva høster det kostbare forslaget først og fremst hoderysting og latter. De fleste NRK.no treffer blir stående lenge og tenke seg om før de klarer å komme på hvilke verdier som utgjør den russiske identiteten.

– Tja. Geografi, først og fremst? At jeg er født her? At jeg syns det er greit at jeg bor i et stort land og ikke trenger å dra utenlands slik som dere i Europa for å oppleve noe annerledes? Jeg kommer ikke på noen spesielle verdier, sier småbarnsfaren Ivan Karepov (29).

• OVERSIKT: Dette er Putins rivaler i valget

– Jeg følte meg veldig russisk da jeg var på pannekakefest uken før fasten. Men ellers bygger jeg identiteten min først og fremst rundt omgivelsene mine: Skole, familie og sånn. I den grad vi tenker over at vi er russisk, er det i forbindelse med høytider og sånn, sier Egor Kurchugin (19).

Natalia Guseva (62) har opplevd både Sovjetunionen og gjenoppbyggingen av stormakten i øst. Heller ikke hun forbinder identitet med nasjonalitet.

– Jeg føler ikke at noe har forandret seg i hvordan man oppfatter seg her, sier hun.

En som gjerne ser at Putin & Co tar grep for å få opp nasjonalstoltheten, er Oleg Solovjov (45). Han syns den individuelle friheten som fulgte med kommunismens fall og nyere tids innvandring er vel og bra, men mener det har gått på bekostning av den felles forståelsen av hva det vil si å være russisk.

– Stoltheten vår kan ikke utelukkende handle om sportsprestasjoner. Hvis Putin klarer å gjenoppbygge identiteten for 37 milliarder rubler, må han gjerne gjøre det. Men det er vanskelig i et land med så mange mentaliteter som vi har fått. Innvandring fører mye godt med seg, men det skaper utfordringer, sier han og skuer ut over Moskva-elven.

– Enkle ofre

Skal Putin bygge opp en ny russisk nasjonalfølelse, er må han først gripe akkurat disse utfordringene, mener Verkhovskij og Blakkisrud. En hissig fremvekst av ytterliggående nasjonalistiske miljøer og en økning i rasistisk motivert vold er i ferd med å få fotfeste, uten at myndighetene har tatt skikkelig tak i det.

Spesielt rammer det folk fra Kaukasus og arbeidsinnvandrere fra Sentralasia, sistnevnte en stadig voksende gruppe i et land med skrikende mangel på arbeidskraft i flere bransjer.

• AVSKILTET PRESIDENTKANDIDAT: – Mobilisering kan ende i tragedie

– Hatkriminalitet og -propaganda vil øke fremover, men det gjenstår å se i hvilken form nasjonalismen utvikler seg. Men innvandrere fra Sentralasia fremstår som et veldig enkelt mål i dagens Russland, sier Verkhovskij.

Ekskludering og nasjonalisme er også det flere av russerne NRK.no møter trekker frem når de blir spurt om hva de er minst stolt av i hjemlandet.

– Det er mye jeg ikke er stolt av i Russland, men skal jeg trekke frem en ting: Behandlingen av innvandrere er ikke bra, slår Mila Lebishkis fast.

Putin kunne på en effektiv måte spart de 37 milliarder rublene han vil bygge identitet for, mener Dmitrij Zhilyaev og Egor Kurchugin.

– Han kunne vært med oss da vi protesterte mot valgjukset i desember. Der kan han få se at vi i alle fall klarer å samle oss mot én ting: Ham.