– Dette er noe som har vært fryktet lenge

Antallet som skal ha blitt drept av regjeringsstyrkene i Homs og andre deler i Syria i natt varierer fra 217 til 416 personer. Tallene er ikke blitt bekreftet av uavhengige kilder.

– Dødstallet vil stige

Ifølge en talsmann for en opposisjonsgruppe som kaller seg Den lokale koordinasjonskomiteen slo over 350 granater ned i Homs fredag.

Han sier også at tallet på døde etter angrepet kommer til å stige ettersom mange av de over 1.050 som er såret har livstruende skader.

– Over 18 bygninger raste sammen som følge av angrepet. Mange av de sårede er kvinner og barn, sier talsmannen

Fafo-forsker Kjetil Selvik sier til NRK at volden i natt uansett markerer en kraftig opptrapping av konflikten.

– Det er noe som har vært fryktet lenge, at regimet skulle sette inn tyngre militære styrker mot deler av Homs, forklarer Selvik.

Homs har stått i sentrum for det ti måneder lange opprøret mot president Bashar al-Assad og hans regime, men området har likevel klart å unnslippe regimets kontroll.

– Bombene rammer blindt

– Det virker som de opposisjonelles frykt virkelig har slått til i natt i og med at regimet skal ha angrepet området med tanks og tungt artilleri. Bombene ser også ut til å ramme blindt, sier Selvik.

Syriske myndigheter avviser at de har angrepet byen Homs, og hevder «væpnede banditter» står bak, melder statlige syriske medier.

– Likene som vises fram på disse satellitt-TV-kanalene er personer som har blitt bortført og drept av væpnede banditter, heter i meldinger fra det statlige nyhetsbyrået SANAA.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

TV-stasjoner som Al Jazeera og Al Arabiya har vist amatørbilder lagt ut på YouTube som angivelig viser personer som er drept i angrepet. Men det er ikke blitt bekreftet fra uavhengige kilder at de døde er fra Homs, eller at det faktisk har skjedd et slikt angrep der.

– «Bandittene» har ikke tanks og tungt artilleri, bemerker Fafo-forskeren.

Tallene og hendelsene er vanskelig å bekrefte fordi det lukkede regimet sjeldent slipper journalister og det internasjonale samfunnet til.

Sikkerhetsrådet krangler

På tross av at flere hundre mennesker skal ha blitt drept i natt, klarer Sikkerhetsrådet i FN likevel ikke å bli enige om en avtale som fordømmer voldsbruken i landet.

Presset øker imidlertid på å FN på å vedta en resolusjon senere i dag.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

I den opprinnelige versjonen ble det krevd at president Bashar al-Assad går av, men på grunn av russisk motstand har teksten blitt vannet ut til å gjelde gradvis overgang til demokrati. Likevel gikk den russiske utenriksministeren ut i media i dag og sa at det ville være en «skandale» om Sikkerhetsrådet går inn for resolusjonen.

– Det virker som om Russland motsetter seg alle former for resolusjoner, og at de er fast bestemt på å blokkere så godt det lar seg gjøre, for å beskytte sin eneste, viktige allierte i Midtøsten, sier Midtøsten-korrespondent Sigurd Falkeberg Mikkelsen.

– Russland merker presset

Både Mikkelsen og Selvik mener presset på Russland til å skrive under øker etter den blodige opptrappinga i Syria.

– Det er en ukomfortabel posisjon for Russland etter hvert som volden tiltar i Syria. Dersom de siste hendelsene fra Homs stemmer, så vil det være den blodigste dagen siden oppstanden begynte, sier Mikkelsen.

Frankrike har vært en av de kritiske røstene mot både Syria og Russland.

– De syriske myndighetene har tatt enda et skritt i retning av barbari, sa utenriksminister Alain Juppe i dag.

Han advarte mot Russland mot å blokkere en FN-resolusjon.

– De som legger ned veto mot resolusjonen påtar seg en stort historisk ansvar, sa Juppe.

Også USA har murret i kulissene og hatt samtaler med Russlands utenriksminister.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

– Avhengig av Russland

Ifølge Selvik har Syria lenge nærmet seg en borgerkrig. Han tror det internasjonale samfunnet blir nødt til å handle dersom drapstallene er så høye som det hittil har kommet meldinger om.

– En politisk tilnærming må til for å få slutt på dette, og Russland bør med hvis handlingsrommet til Syria skal reduseres, sier forskeren.

Han sier det syriske regimet har hatt en følelse av å kunne ture fram som det selv vil fordi det har hatt mektige Russland på sin side.

– Hvis Russland sier at de har fått nok, så vil det være faktoren med størst innflytelse for å få slutt på konflikten. Det vil være noe regimet i så fall er nødt til å forholde seg til fordi Russland er regimets beste venn, sier Selvik.