– Jeg er lei for det.
En mann kommer bort og tar 20 år gamle Ihab Hadrous i hånden. De klemmer. Flere kommer til og gjør det samme.
Godt over 100 personer er samlet i den palestinske foreningens lokaler i bydelen Rosengård. Det er torsdag kveld, og knappe to døgn er gått siden faren til Ihab ble det sjette offeret i den brutale drapsbølgen som har ridd Malmø de siste månedene.
- LES OGSÅ: Malmø: Vi vil ikke se flere drap
Ingen mistenkte
– Jeg snakket med ham en halvtime før, for vi skulle treffes den kvelden. Så prøvde jeg å ringe ham igjen. Jeg ble urolig da jeg ikke fikk svar. Så hørte vi at det hadde vært et drap i Fosie. Jeg gikk inn på nettet, og der så jeg bilde av min fars bil, sier han og ser tomt ut i luften.
Han er den eldste sønnen i søskenflokken på fem. Lillebroren Hamodi på 12 år sitter ved siden av ham. Fettere, onkler og andre slektninger og venner sitter med de to brødrene rundt et bord.
Palestinerforeningens lokaler huser den tre dager lange sørgeperioden etter det som for kretsen rundt taxisjåføren Ahmed fremstår som uforståelig. De viser bilder og videosnutter av en smilende familiefar som spøker med fotografen, hopper i lekeslott med de minste barna og deltar i selskap hjemme.
– Jeg aner virkelig ikke hvorfor han ble skutt. Han var en kjempebra person, så snill, positivt og godt likt, sier Ihab, som nylig avsluttet bilmekanikerutdanningen
Saken fortsetter under bildet
– De må ha skutt feil person
Seks av de åtte drapene siden i fjor sommer har funnet sted bare de to siste månedene. Politiet kaller det rene henrettelser, utført med kaldt blod på åpen gate, hovedsakelig i bydelene Rosengård og Fosie. Politiet står uten mistenkte i alle sakene, men har sagt at man tror Ahmed var et forhåndsutpekt offer av den byens kriminelle underverden.
– De må ha skutt feil person. Pappa var ingen gangster. Han har virkelig aldri vært en del av et kriminelt miljø, sier sønnen.
– Han var redd for problemer, og redd for sine barn. Han holdt seg unna slikt, sier Hissan Osman og Abed Hurrash.
Fra høyttalerne på veggen strømmer det ut bønnerop fra Koranen. Utenfor døren i Västanforsgaten ligger Rosengårds industribygg og boligblokker fra femti- og sekstitallet stille i februarmørket. Her mener politiet at en kriminell underverden har blomstret opp og spredt seg til byens andre store drabantbyer, Fosie og Södra Innagarden. Bilbrenning, steinkasting, knivstikking, farlige våpen er stikkord i de voldelige oppgjørene. Gjengene Black Cobra og C-Falangen er blant de som setter premissene, ifølge politiet.
- LES OGSÅ: To menn skutt i Malmø
Saken fortsetter under bildet
Vil ha flere razziaer
Frem til tirsdag kveld føltes faren for å bli rammet av dette mer som en teoretisk mulighet for mange av de som har møtt opp i foreningen. Nå er kretsen rundt Ahmed Hadrous redd. Rundt bordene i lokalet snakkes det om lovløse tilstander, og behovet for handling fra myndighetene for å komme voldsbølgen til livs.
– Det må bli flere razziaer etter skytevåpen, mer patruljering, mer ordentlig handling. Når folk ikke føler at de blir passet på, passer de på seg selv. Her ute betyr det for mange å skaffe seg våpen og skuddsikker vest, sier Said Hadrous, Ahmeds fetter.
– Har dere selv våpen, eller har dere vurdert å skaffe det?
– Nei. Vi må ikke komme dit.
- LES OGSÅ: Politisjefens kontor bombet
- LES OGSÅ: – Bomben var hevn fra kriminelle
Saken fortsetter under bildet
– Et alternativt rettsvesen
Men ifølge Joakim Palmkvist, krimjournalist i avisen Sydsvenskan og forfatter av boken «Mafiakrig i Malmø», er det lite håp om umiddelbar bedring i Sveriges tredje største by.
– Det vi ser i Malmø nå, er symptomer på en 20 år gammel sykdom, hvor den organiserte kriminelle makten råder. Det begynte med Bandidos, og utartet seg en mentalitet der man istedenfor å stå ensom mot en gjeng, heller ble en del av gjengen. Det har vokset frem et alternativt rettsvesen i en underverden som ligger langt foran politiet, sier Palmkvist til NRK.no.
Før den siste drapsbølgen, hadde man i perioden 2004 til 2010 ni drap, hvorav syv fremdeles er uløste. Dermed danner de kriminelle miljøene seg et inntrykk av at det nærmest er fritt frem – samtidig som man vet at man like gjerne kan være neste navn på listen. Og at problemer ikke lenger løses med en «enkel» knyttneve.
– Og hva gjør man da? Jo, men skaffer seg våpen, og skuddsikker vest. Nærheten til kontinentet og de stadig åpnere grensene gjør det til en enkel sak. I tillegg ser mange legale våpenhandlere muligheter til å tjene svarte penger på å selge under bordet. Den svarte økonomien er også en viktig premiss for miljøet, hevder han.
Saken fortsetter under bildet
– Verre i tre, fire år
Palmkvist anslår at det tyngste kriminelle miljøet i byen teller mellom 250 og 350 personer. Den pågående drapsetterforskningen i Malmø er den mest omfattende i moderne svensk historie. Ifølge operativ leder for kriminalitetsforebygging i Malmø-politiet, Henrik Stjernblad, er 250 politifolk i sving.
Rundt hvert enkelt drap er det bygd opp en egen organisasjon, spanere er satt inn og det samarbeides tett med både sosial- og likningsmyndigheter. Drapene må ses som en del av en større samfunnsutvikling, mener han.
– Politiet brukte lang tid på å forstå den nye kriminaliteten. Først i siste år har man samkjørt etterforskning med andre myndigheter. Jeg tror vi vil se en forverring i tre, fire år, før vi ser en forbedring. Man må ri unna en generasjon kriminelle som har mye igjen av karrieren først.
– Er Malmø blitt en lovløs by, slik enkelte hevder?
– Nå er det ikke slik at kriminelle marsjerer rundt i sentrum her med automatvåpen. Men i en del miljøer er det slik at den sterkeste vinner.