Taiwan til valg i skyggen av storebror Kina

Valgkampen i Taiwan er i ferd med å avsluttes, kvelden før det svært spennende presidentvalget - spørsmålet kan få storpolitisk innflytelse på forholdet mellom USA og Kina i minst fire år framover.

Både sittende president Ma Ying-jeou og opposisjonskandidaten Tsai Ing-wen fra Demokratisk Framskrittsparti holder store, utendørs valgmøter med tusenvis av entusiastiske tilhengere.

De vaier med flagg og ballonger for å styrke moralen og øke valgdeltakelsen blant velgerfolket som nå sitter hjemme og ser på disse tv-sendte showene.

25 år gamle Fan Yang Chih er helt klar på hvilke politiske rettigheter som er viktigst for ham. Et syn han deler med flertallet av folket i Taiwan. Likevel er det stor uenighet om hvordan man skal opptre overfor det mektige og udemokratiske kommunistregimet i nord.

Forholdet til Kina kan bli avgjørende for hvem som blir landet president ved valget på lørdag 14. januar – noe som også kan innvirke på utviklingen av verdensøkonomien.

Taiwan er et ungt demokrati, hvor de første frie valgene ble holdt så seint som i 1996. Fram til da var øya rett sør for fastland-Kina styrt av det autoritære Nasjonalistpartiet (Kuomintang).

Kina ble delt i to i 1949, da Mao Zedongs kommunisthær kastet ut Nasjonalist-regjeringen til daværende president Chiang Kai-shek. Chiang og hans soldater flyktet til Taiwan, der de klarte å hindre at Mao erobret øya. Siden har Kina i praksis vært delt i den kommunistiske Folkerepublikken på fastlandet og Republikken Kina på Taiwan.

Koumintang hadde innføring av demokrati på sitt program, men det ble ikke innført i Taiwan før 21 år etter at diktatoren Chiang døde i 1975.

Grønne mot blå

I dag er Kuomintang (KMT) et vanlig, demokratisk parti som for øyeblikket har presidenten i landet, Ma Ying-jeou. KMT er størst i den blå gruppen av partier i Taiwan. De står til høyre, er konservative og opptatt av at næringslivet skal ha gode vilkår.

Den viktigste utfordreren ved presidentvalget, Tsai Ing-wen, kommer fra det Demokratiske Folkepartiet, som er størst i den grønne gruppen av partier. De står litt til venstre for sentrum og er opptatt av at vanlige folk skal ha det bra, med gode levekår og gode offentlige tilbud. Hvis hun blir valgt, vil Tsai bli Taiwans første kvinnelige president.

Hjemlige økonomiske forhold er svært viktige ved dette valget, hvor man også skal velge parlament. Men også under lokale finansielle spørsmål lurer forholdet til naboen Kina, som er det altoverskyggende politiske problemet i Taiwan.

Gjenforening uavhengighet – eller fortsette som nå?

Under den kalde krigen representerte vesle Taiwan (med i dag 23 millioner mennesker) Kina i FN, mens Folkerepublikken (med i dag 1,3 milliarder mennesker) var utestengt helt til 1971. Da snudde det. Kommunist-Kina ble FN-medlem, Republikken Kina (Taiwan) ble kastet ut og er ikke anerkjent som en egen, uavhengig stat.

Derfor har selv ikke Taiwans beste venn, USA, noen ambassade i hovedstaden Taipei, bare et representasjonskontor som kalles American Institute.

Norge har heller ikke vanlige diplomatiske forbindelser med Taiwan. Skulle vi få det, måtte landet først erklære seg som en uavhengig, selvstendig stat – og det er et svært brennbart spørsmål her på øya.

Det Demokratiske Folkepartiet har i sitt program at Taiwan skal erklære seg uavhengig, og for noen år siden var dette et hett tema i politiske debatter på øya.

Kommunist-Kina reagerte og truet da med krig og erobring dersom Taiwan gjorde alvor av å erklære selvstendighet. Siden har debatten om uavhengighet kjølnet betydelig, og for demokratenes presidentkandidat Tsai er det uaktuell politikk.

Overraskende nok er det Maos gamle fiender i Nasjonalistpartiet KMT som i dag har det beste forholdet til kommunist-Kina. Partiets har programfestet en gjenforening med fastlands-Kina, selv om dagens president Ma sier at dette ikke er uaktuelt i nær framtid.

Derfor holder begge parter seg til dagens noe merkelige status quo, hvor dagens situasjon er at Taiwan for alle praktiske forhold opptrer som en selvstendig stat, men hvor FN og de fleste land offisielt benekter at det er slik.

«Ett Kina» - eller to?

Kommunist-Kinas offisielle politikk er at Kina er ett land, hvor Taiwan er en av landets provinser. Denne «Ett Kina»-politikken er også Nasjonalistpartiets utgangspunkt, bortsett fra at man mener Republikken Kina (Taiwan) representerer det rettmessige styret, og at de andre provinsene på fastlandet bør innlemmes i denne staten.

Nettopp på grunn av Nasjonalistpartiets (KMTs) «Ett Kina»-standpunkt er det mange taiwanesere som ikke stoler på at president Ma vil holde seg unna et enda tettere samarbeid med kommunist-Kina dersom han blir gjenvalgt som president på lørdag.

En av grunnene er at han i valgkampen har foreslått å inngå en fredsavtale mellom Taiwan og Kina i nær framtid, en avtale som formelt skal avslutte borgerkrigen i 1949. En annen årsak til mistanke er at det på gravsteinen til hans far står inngravert pappaens siste politiske budskap: «Nei til uavhengighet». Og i taiwansk kultur lytter man gjerne til det de eldre har på hjertet.

Opposisjonsleder Tsai blir på den annen side anklaget for å ville forverre forholdet til Kina dersom hun blir valgt, noe særlig næringslivet. Men mange studenter og andre unge håper nettopp at avstanden til fastlands-Kina blir større. Slike som Fan Yang Chih, som frykter for Taiwans frihet og demokrati dersom øya blir tettere innvevd med kommunist-Kina gjennom økt økonomisk samkvem og flere politiske avtaler.

Disse unges framtidshåp er at Taiwan skal kunne bli et eget land på linje med andre, uten å være en slags «del» av Kina.

Frykter for verdensøkonomien

Ikke overraskende har kommunistregimet i Kina lagt hardt press på taiwaneserne for å gjenvelge president Ma, blant annet ved å lokke med økonomiske fordeler og lettere adgang for folk i Kina og Taiwan til å besøke hverandre dersom Mas politikk føres videre.

Mer forbausende er det kanskje at også USA har lagt sin tyngde i vektskålen for å få Ma gjenvalgt som president.

USA har alltid vært både den politiske og militære garantisten for at Taiwan ikke skulle bli slukt av kommunist-Kina. Akkurat nå har likevel amerikanerne store nok problemer med å opprettholde et godt forhold, særlig handelsmessig, til Kina. En mer Kina-kritisk president i Taiwan, som demokratenes Tsai Ing-wen, kan føre til at ikke bare forholdet mellom Kina og Taiwan surner, men også at kalde vinder raser tvers over Stillehavet gjør samarbeidet mellom USA og Kina enda vanskeligere enn det er i dag.

Det kan i tilfelle få store virkninger på handelen. Kina er i dag en svært viktig handelspartner både for Taiwan og USA. Dermed kan et forverret forhold mellom Kina/Taiwan/USA kunne skape rystelser i en alt ganske shaky verdensøkonomi.
Slik sett vil Taiwans presidentvalg på lørdag kunne merkes på lommebøkene over hele verden – også i Norge