Voldtektene preger fortsatt Liberia

Hopp til innhold

Voldtekt er blitt brukt som middel krig flere steder i verden. Under borgerkrigene i Liberia, som sluttet i 2003, var grusomme voldtekter en del av virkeligheten for flertallet av Liberias kvinner. Men fortsatt er voldtekt et omfattende problem i fredsprisvinner Ellen Johnson Sirleafs Liberia.

NRK har besøkt et senter for voldtektsofre i Liberias hovedstad Monrovia. Senteret drives av organisasjonen Think, og her venter mødre og barn enten for å rapportere om voldtekt, eller å få medisinsk hjelp.

75 prosent av kvinnene voldtatt

De fleste som venter her husker borgerkrigen med gru. Voldtekt under den 13 år lange krigen hadde et enormt omfang. 75 prosent av kvinnene ble utsatt for voldtekt, ofte i form av gruppevoldtekter.

Mye tyder på at omfanget av voldtekt fortsatt er høyt i dagens Liberia. Ofrene ved dette senteret er i alle aldersgrupper, men de mellom 12 og 17 år er den største gruppen. Men det er også voldtektsofre her som ikke er mer enn fem og seks år gamle.

Tre jenter, en på ti og to på 13, deler sine historier med oss. De bor på hemmelig adresse på et krisesenter, i sikkerhet for gjerningsmennene.

En av 13-åringene forteller: – Han tok av meg klærne og la seg oppå meg. Jeg ropte, men ingen kom.

Hun ble seksuelt misbrukt av søsterens kjæreste. Hun er ikke trygg for ham, derfor bor hun på hemmelig adresse.

Misbrukt av stefaren

Den andre 13-åringen ble seksuelt misbrukt av stefaren. Men moren trodde ikke på datteren, og det ble stor uro i hjemmet. Det endte med at moren sa hun ikke ville se den 13 år gamle datteren i huset.

Dette er ikke uvanlig at familiens sinne vender seg mot offeret og ikke mot gjerningsmannen. Dette går også fram av en rapport fra Den norske flyktninghjelpen.

10-åringen vi møter er ikke voldtatt. Både mor og far er døde, og hun bodde sammen med en syk bestemor som ikke klarte å passe godt nok på henne. Derfor ble hun brakt i sikkerhet til dette senteret.

– Barna er vår framtid. Vi kan ikke la dem bli ødelagt på denne åten. Og klarer vi ikke å passe bedre på barna våre, vil framtiden vår bli ødelagt, sier rådgiver ved senteret, Elizabeth Kekula.

LES OGSÅ: – Vi skal ta Liberia til et høyere nivå

LES OGSÅ: Knusende seier for Johnson-Sirleaf

Ikke bare krigen

Livet vender sakte tilbake til det normale i Liberia, ni år etter borgerkrigen. De mange voldtektene skyldes ikke bare krigen. Voldtekt skjedde i stort omfang før krigen, og etter krigen skjer det fortsatt.

I Liberia blir kvinner oppfattet som mannens eiendom. Mødre oppfordrer unge døtre til å gå ut med eldre menn på grunn av fattigdom. Politiet og rettssystemet er gjennomkorrupt.

I gatene i Monrovia ser vi plakater som advarer unger mot å bli lurt av menn. Forklaringen på at det er flest bran i statistikken over voldtatte, er at voksne kvinner i stor grad ikke anmelder eller forteller om voldtekt.

LES OGSÅ: Det butter for Nobelpris-vinneren

LES OGSÅ: Jernkvinnen fra Monrovia: Ingen krig med Ma Ellen

10 gjerningsmenn dømt

De blir ofte ikke trodd av politi og dommere, og de tror ofte selv at de har ansvaret for at de ble voldtatt.

Liberias president, fredsprisvinner Ellen Johnson Sirleaf, gikk til valg på at hun skulle bekjempe voldtekter. Innsatsen hennes mot voldtekt var en del av begrunnelsen for at hun fikk Fredsprisen.

Noe er gjort, blant annet er det opprettet en spesialdomstol for voldtektssaker, og straffene er blitt skjerpet. Men de kalde fakta forteller at bare ti gjerningsmenn er dømt.

Sykepleieren Whiema J. Whiegar sier det slik:

– Regjeringen gjør ikke nok for å straffe gjerningsmennene. Folk voldtar, og de går fri likevel. En mann voldtar et barn og blir brakt til politiet første dagen. To dager etter er mannen løslatt. Rettssystemet er en del av forklaringen på omfanget av voldtekter. En person havner i fengsel, betaler penger og slipper ut av fengselet igjen.