Hopp til innhold

Slaget og brannen som endret alt

Den unge tunisiske grønnsaksselgeren Mohamed Bouazizi satte fyr på seg selv, etter at en politikvinne slo til ham. Ett år etter har tre regimer i Midtøsten falt, familien har rømt hjembyen, men politikvinnen som slo angrer ikke.

Tunisia - Mohamed Bouazizi

Døden til Mohamed Bouazizi har satt spor etter seg i hele Midtøsten.

Foto: FRED DUFOUR / Afp

17. desember 2010 dro 26-årige Mohamed Bouazizi hjemmefra som vanlig.

Ved å selge grønnsaker fra en vogn på gatene i hjembyen Sidi Bouzid, som ligger 20 mil sørøst for hovedstaden Tunis, forsørget han sin mor og sine søstre, som var i gang med utdannelsen han aldri selv kunne få.

Han arvet ansvaret for familiens underhold da han var svært ung, og i den lutfattige landsbyen med 10.000 innbyggere midt inne i landet, var det knapt annet arbeid å få enn å selge grønnsaker.

I hvert fall ikke for dem uten forbindelser.

Politikvinnen Fayda Hamdi mente Bouazizi solgte grønnsakene, som han hadde kjøpt på kreditt, ulovlig.

Diskusjonen endte med at hun forlangte at han skulle betale en bot, på folkemunne kalt bestikkelse. Da han nektet veltet hun grønnsakvognen, slo til ham og spyttet ham i ansiktet – foran de andre selgerne, kunder og forbipasserende.

Bouazizi ble så rasende over det han oppfattet som nok et forsøk på maktmisbruk og myndighetenes behandling av vanlige folk at han oppsøkte guvernørkontoret for å klage på politikvinnen og to av kollegene hennes, som var med på behandlingen av ham.

På guvernørkontoret ble klagen avvist. I raseri kjøpte han en kanne med bensin, helte den over seg og satte fyr på seg selv, i protest mot forholdene i Tunisia.

Hasan Masoudi var ikke langt unna da Bouazizi stod i full fyr.

– Jeg så ham på avstand da han helte bensinen over seg og tente på. En fra kommunen kastet vann på ham, men det førte bare til at flammene ble større. Da de fikk hentet et brannslukkingsapparat, viste det seg å være tomt, fortalte Masoudi til NRK i vår.

Sidi Bouzid

Her utenfor guvernørkontoret i Sidi Bouzid var det Mohamed Bouazizi brant til døde.

Foto: MOKTAR KAHOULI / Afp

Presidenten på sykebesøk

Sterkt forbrent ble Mohamed Bouazizi fraktet til et lokalt sykehus.

Da var allerede protestene i gang i hjembyen, to timer etter hendelsen. Deretter spredte protsetene seg til hovedstaden Tunis og flere byer.

Zine El Abidine Ben Ali og Mohamed Bouazizi

President Ben Ali besøker Mohamed Bouazizi på sykehuset. Tre uker etter var han styrtet fra makten.

Foto: Ap

Det hjalp ikke at president Zine El-Abidine Ben Ali besøkte Mohamed på sykehuset.

Bouazizis raseri over de lokale myndighetene og politikvinnen, ble til et nasjonalt raseri, over den allestedsnærværende korrupsjonen, presidenten og hans familiære enevelde som styrte det meste av både politikk og forretninger i Tunisia.

Raseriet var så sterkt, og kom så raskt, at før halve januar var omme, hadde president Ben Ali rømt landet.

Selv hadde Mohamed Bouazizi på det tidspunktet mistet livet av de omfattende brannskadene.

Sinnet forflyttet seg til flere land. Siden har regimer falt og flere vakler over hele Midtøsten.

Fayda Hamd

Politikvinnen Fayda Hamdis slag var brikken som fikk regimene i Midtøsten til å velte og vakle som i et dominospill.

Foto: FETHI BELAID / Afp

Kvinnen som slo

I Sidi Bouazizi sitter politikvinnen Fayda Hamdi. Hun skjønner fortsatt ikke helt hva som skjedde den desemberdagen og følgene av den.

Da episoden med Bouazizi fikk nasjonal og internasjonal oppmerksomhet, ble hun selv arrestert av sine kolleger og fengslet.

Hun sier til nyhetsbyrået AFP at hun fortsatt er i sjokk etter at Bouazizi tok livet sitt, og vil ikke snakke om ham.

Hamdi mener hun ble gjort til syndebukk for presidenten og situasjonen i landet.

– Jeg ble sendt i fengsel for at de med makt og ansvar ønsket å roe ned folket. Men ingenting roet situasjonen ned, og jeg ble glemt i fengselet i Gafsa, sier Fayda Hamdi.

Hun ble arrestert 28. desember, samme dag som presidenten besøkte den forbrente unge mannen på sykehuset, og ble sluppet fri tre og en halv måned senere.

– Jeg ble straffet fordi jeg kun håndhevet loven, sier hun og viser frem et fotografi av seg selv i politiuniformen.

– Jeg elsket arbeidet mitt, legger hun til. Hun ser ifølge APF både sliten og deprimert ut.

Politikvinnen fikk tilbud om forflytning til en annen by eller landsby, men avslo. I oktober gjenopptok hun formelt arbeidet i hjembyen, men sitter for det meste inne på et kontor, uten å gjøre noe.

– Som alle andre i Sidi Bouzid, sier hun sarkastisk før hun med alvorlig mine legger til.

– Hvis jeg hadde akseptert forflytning, hadde folk sagt at jeg hadde noe å bli klandret for, sier hun.

Søkt tilflukt i hovedstaden

Flyttet har imidlertid familien til Bouazizi gjort. Selv om Mohamed Bouazizi har fått heltestatus, tok ryktene og misunnelsen familien i hjembyen.

– Det er blitt sagt mange uriktige ting. Moren er beskyldt for å profittere på sønnens død, og mange ønsker å besudle hans minne, sier familievennen Mohamed Amri til AFP.

Amri forteller at enkelte hevder at Bouazizi var beruset da han satte fyr på seg selv – et rykte som ikke er uproblematisk i en religiøst konservativ landsby. Andre mener at den arbeidsledige grønnsakselgeren kun ønsket oppmerksomhet.

– Han var en seriøs ung mann som hadde en drøm om arbeid, å kjøpe sin egen bil og eie sitt eget hus, sier Amri.

Video Familien til Mohamed Bouazizi

NRKs daværende Midtøsten- korrespondent Sidsel Wold møtte familien til Mohamed Bouazizi tidligere i år.

Bildet som ble smadret

Mohamed Bouazizis livshistorie er svært lik den man finner mange steder i Midtøsten.

Faren, som var bygningsarbeider, døde da sønnen var tre år. Moren giftet seg igjen og Mohamed vokste opp med seks søsken.

De bodde enkelt og trangt, som så mange andre i landsbyen. Han gikk på den lokale ettroms landsbyskolen. Skolegangen sluttet etter tenårene, og han ble familiens forsørger på heltid. Allerede fra 10-årsalderen hadde han hatt jobber ved siden av skolen.

De rundt 140 dollarene han tjente i måneden, knapt 830 kroner, gikk med til å brødfø moren, stefaren, søsknene og seg selv, i tillegg til at pengene bidro til søstrenes universitetsutdannelse.

Den arbeidsvillige tenåringen søkte seg inn i det tunisiske forsvaret, men fikk avslag, som så mange får hvis de ikke har de rette forbindelsene.

Det samme gjelder muligheten til arbeid.

Jobber er en stor mangelvare på den tunisiske landsbygda, selv for de med utdannelse. Og kontrasten til eliten, som ble rikere og mer korrupt, var og er stor.

Mohamed ble symbolet for en hel generasjon unge i Midtøsten som ikke så noen fremtid under de stagnerte autoritære regimene som regjerte.

Bildet som president Zine El-Abidine Ben Ali i alle år forsøkte å tegne av Tunisia, som en økonomisk suksesshistorie, ble med ett smadret da den unge mannen tok fyr.

Selv om Tunisia på en indeks over livskvalitet scorer høyest av de arabiske landene og levestandarden for mange økte under Ben Alis år ved makten, var det mye som ikke fungerte.

Arbeidsledigheten i Tunisia var offisielt på 14 prosent, reelt var den trolig det dobbelte, ikke minst blant de unge.

Store kull med velutdannet ungdom går rett ut i arbeidsledighet eller måtte ta jobber med luselønn, en skjebne de deler med landsmenn uten utdannelse.

Hver fjerde ferdigutdannet mannlig student får ikke jobb, for kvinnene er det verre. Der ender halvparten uten noe å gjøre.

Regimet gjorde lite for å investere i arbeidsplasser, bortsett fra turistindustrien.

Video Sidi Bouazizi

Torget på Sidi Bouzid er fullt - selv midt på dagen. For svært mange er uten jobb.

Adel Alwawi bor i Sidi Bouzid, og NRK traff ham på torget hvor Mohamed pleide å stå for å selge varene sine.

– Jeg ha tre forskjellige utdannelser, jeg er utdannet innen kokkefaget, turistbransjen og animasjon, men jeg jobber som grønnsakgrossist, for i Tunisia må vi klare oss selv, fortalte Adel Alwawi.

Rundt ham var det ingen som hadde jobb.

Samtidig revolusjonerte tilgangen til Internett og sosiale medier informasjonsflyten. Unge mennesker fikk informasjon uavhengig av regimets statskontrollerte medier, og historiene om maktmisbruk og korrupsjon, ikke minst i presidentens egen svigerfamilie, og forskjellsbehandlingen i rettsvesenet, begynte å florere.

Da Mohamed Bouazizi satte fyr på seg selv, satte han også – uvitende – fyr på Tunisia. For mange kjente seg igjen i følelsen av håpløshet og ydmykelse.

Til det tunisiske folk

Mohameds søstre og mor bor nå i hovedstaden Tunis, hvor de følger endringene i landet på nært hold.

Moren til Mohamed Bouazizi

Moren til Mohamed Bouazizi overværer åpningen av den nye nasjonalforsamlingen.

Foto: FETHI BELAID / Afp

Familien ble fulgt av internasjonal presse da de stemte under det første frie valget i landet tidligere i høst og de var tilstede som æresgjester da den nye og midlertidige nasjonalforsamlingen trådte sammen nå i desember.

I mars møtte de FNs generalsekretær Ban Ki-moon, etter FN-sjefens ønske, og sammen med de egyptiske ungdommene på Tahrir-plassen, er Mohamed Bouazizi blitt symbolet på revolusjonene i Midtøsten.

Moren Manoubia har takket for flere priser og utmerkelser på sønnens vegne. Denne uken dedikerte hun Sakharov-prisen, EUs menneskerettighetspris som ble tildelt sønnen, til det «hele det tunisiske folk».

Søsteren Besma er stolt over hva brorens død har uttrettet.

– Jeg er veldig stolt av broren min. Han frigjorde det tunisiske folket. Samtidig er jeg veldig trist, og ennå venter jeg på at han bare skal banke på døra og komme hjem igjen, sa søsteren Besma Bouazizi til NRK i vår.

Broren kommer aldri mer hjem, derimot startet hans flammer brannen som fortsatt brenner over hele Midtøsten.

Manoubia, Leila og Basma Bouazizi

Moren Manoubia Bouazizi og søstrene Leila (t.h.) and Besma (t.v).

Foto: FETHI BELAID / Afp

SISTE NYTT

Siste nytt