Kineserne erobrer Afrika

26 år gamle Qiong Hua Deng ønsker velkommen til butikken Asia Comércial i den lille kystbyen Quelimane, midt i Mosambik. Hun selger alt fra sko til klokker, kofferter, leker, toalettartikler, myggnetting og kjøkkenting, alt man måtte trenge til en billig penge – made in China.

Qiong er en av mange kinesere som har kommet til Afrika for å bli, enten det er for drive «big business», bistand eller forretninger i det små.

Les også: Økonomisk boom i Mosambik

Qiong forteller at hun kom til Mosambik med mannen sin for fem år siden og at forretningen går strykende.

– Mosambik er MUITO BOM – veldig bra! Jeg tjener mer enn jeg ville tjent i Kina. Vi er kommet for å bli, sier Qiong.

Qiong fyller også et behov hos den fattige lokalbefolkningen ved å selge billige varer som de fleste har råd til å kjøpe. Og hun har fire ansatte mosambikanere, som alle er svært fornøyd med jobbmulighetene kineserne byr på.

– Før kineserne kom var jeg arbeidsledig og desperat, nå har jeg en jobb jeg trives med, sjefen behandler meg bra, og jeg får lønnen min utbetalt i tide hver måned, sier Rui Militao.

– Nå kan jeg endelig brødfø barna mine, vi ønsker kineserne velkommen, fortsetter hun.

Artikkelen fortsetter under bildet.

– Er lettere å ha med å gjøre enn vestlige donorer og investorer

Det er ingen tvil om at kineserne er i ferd med å erobre det afrikanske kontinentet med både bistand og enorme økonomiske investeringer. De siste årene har de vært på sjarmoffensiv og inngått gunstige bilaterale handelsavtaler med 45 av de 53 landene i Den afrikanske union (AU). Den tidligere portugisiske kolonien Mosambik, er et av landene der kineserne er svært synlige.

– Jeg skal lære meg mandarin. Det er det som er fremtiden, sier Luis Magaco.

Han er utdannet økonom, han driver et stort konsulentfirma og er også medeier i en nystartet bank, som samarbeider med kineserne. Også han ønsker kineserne velkommen.

– Kina er det landet som tilbyr Afrika største utviklingsmulighetene, og vi kan lære mye fra deres suksess. Vi har faktisk en del til felles, fortsetter han. For få år siden var de fattige som oss. Nå har de løftet millioner ut av fattigdom og opplever en rivende økonomisk utvikling. Det kan vi lære av, sier den mosambikanske økonomen.

Med stor iver seiler Kina opp som den største utenlandske investoren i mange afrikanske land. Bare Sør-Afrika er mer involvert i sine naboland enn Kina. Handelen mellom Kina og Afrika er nesten fordoblet i løpet av det siste året og har en verdi på flere hundre milliarder kroner. I tillegg gir kineserne ren bistand og store fordelaktige lån til afrikanske regjeringer uten å sette strenge krav og betingelser.

– De er lettere å ha med å gjøre enn vestlige donorer. Kineserne bidrar til utvikling uten å løfte pekefingeren, sier Luis Magaco.

Den mosambikanske økonomen forteller videre at afrikanere er lei av å forholde seg til europeiske og amerikanske samarbeidsland med motstridende interesser. Hvert land har sin egen agenda, sine egne krav og betingelser, og de sender ut motstridende beskjeder. Det er derfor kineserne blir ønsket velkommen, sier Magaco.

– Det er bedre å forholde seg til én partner, som spør deg hva du trenger og gir uten betingelser, i stedet for tjue forskjellige donorland som forteller deg hva du skal gjøre og er uenige seg imellom.

Kineserne er også mer effektive, mener økonomen. Med høyt tempo bygger kineserne veier, broer, hoteller, flyplasser, fabrikker og kjøpesentre både i Mosambik og andre afrikanske land. Afrikanerne kan blant annet takke kineserne for at det nå er mulig å kjøre på fine asfalterte motorveier nesten hele veien fra Kairo til Cape Town.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Du føler deres nærvær

I Mosambik kan du føle kinesernes nærvær allerede når du lander på flyplassen i hovedstaden Maputo. I køen for å kjøpe visum hører du mer mandarin enn engelsk. Kineserne er i stort flertall blant utlendingene som akkurat har ankommet.

Flyplassen holder på å bli bygget om for å bli større og mer moderne, og store skilter viser hvem som er byggeledere. Skriften er kinesisk. Og hvis du besøker den nye nasjonale fotballarenaen i Mosambik, er det heller ingen tvil hvem som står bak. Hele inngangspartiet på arenaen er prydet med søyler i klassisk kinesisk stil.

Kineserne investerer også i gruvedrift, jordbruk, vannkraft og tømmerindustrien.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Hogger ned skogen

Ikke alle mosambikanere er like positive til kinesernes virksomhet i landet.

– Hvis de fortsetter å hogge ned den tropiske skogen i samme tempo som i dag, har vi ingen skog igjen om ti år, sier Vivaldino Banze fra miljøvernorganisasjonen AMA.

AMA (Associacao de Meio Ambiente) holder til i byen Pemba, nord i Mosambik. Organisasjonen kjemper en vanskelig kamp mot illegal tømmervirksomhet. Og her er kineserne blant de verste i klassen, forteller Banze.

– Kineserne er de største kundene. De kjøper illegalt tømmer og konsesjoner under bordet fra lokalbefolkningen slik at de kan hogge mer tømmer enn de egentlig har lov til. De vil bare ha tømmer og har ingenting imot å handle på det svarte marked. De bryr seg ikke om hvor tømmeret kommer fra og hvordan skogen blir utbyttet, sier Vivaldino videre.

Han er svært bekymret og sier situasjonen har forverret seg de siste årene.

Men lokalbefolkningen hilser likevel kineserne velkommen, sier den mosambikanske miljøaktivisten, og forteller videre om hvordan kineserne kjøper lokalbefolkningens gunst med billige motorsykler, sykler og småpenger, mens de selv tjener millioner.

Folk flest er ikke miljøbevisste. De tenker ikke på fremtidens generasjoner. De tenker bare at de må ha mat på bordet nå, og smulene fra kineserne er tross alt mer enn det de hadde før.

– Jeg har tenkt mye på dette. Det er et spørsmål om fattigdom versus bærekraftig utvikling, sier Banze.

Men for mange mosambikanere er ”bærekraftig” et fremmedord. Det samme gjelder for kineserne, sier Vivaldinos kollega fra Finland, Paulina Sarvilahti-Jimenez. Hun er advokat og miljøaktivist og har bodd mange år i Mosambik.

– Kineserne opererer ikke med den samme moralen og etikken som europeere. Konsepter som menneskerettigheter, demokrati og miljøvern er uinteressante for kineserne, sier Paulina. Jeg skal ikke komme her og si hva som er riktig og galt, jeg sier bare at vi har forskjellige verdier, fortsetter hun.

Hun er tydelig redd for å bli oppfattet som en av dem som kommer med pekefingeren og forteller afrikanerne hva de må gjøre.

– Kanskje er det bedre å kun tenke økonomi for å løfte folk ut av fattigdom, i stedet for å vifte med vestlige verdier som demokrati og miljøvern, hvem vet … Alt er relativt, sier den finske miljøaktivisten.

Artikkelen fortsetter under bildet.

– Myndighetene må ta mer kontroll

Statsviteren Joao Candido Pereira vil gjerne rette fokus mot egne myndigheter. Han mener den politiske ledelsen i Mosambik må ta et større ansvar for hvordan naturressursene i landet forvaltes.

– Vi må ikke skylde på kineserne. Det er våre egne politikere som må ta ansvar. Det er de som må lage spilleregler og ta kontroll overfor utenlandske investorer.

Candido Pereira stiller også spørsmålstegn ved hvordan kineserne klarer å få kinesiske varer så billig og lett gjennom det mosambikanske tollsystemet, og han lurer på hvordan det er mulig for kineserne å komme med det laveste anbudet i alle store byggeprosjekter.

– Nå som USA og Europa er i økonomisk ruin, blir det mindre bistand og investeringer i Afrika. Det er en av flere grunner til at myndighetene i Mosambik ønsker kineserne hjertelig velkommen, forklarer Candido Pereira.

Statsviteren leder et stort nasjonalt demokratibyggingsprosjekt, og slik han ser det er Mosambik er et lett bytte for kineserne, fordi de demokratiske institusjonene i landet er svake. Det er lite regler og kontroll med hva som foregår i kullgruver og regnskoger.

– Politikerne er mer opptatt av å fylle sine egne lommebøker og leve et borgerlig liv enn å tenke på de fattige på landsbygda, mener han. De tenker ikke engang på sine egne barn, barnebarn og barnebarns barn som i fremtiden vil ha behov for naturressursene i landet.

Og kineserne bryr seg heller ikke på Mosambiks fremtid, sier Joao Peireira. De tenker kunne på å mette sin egen befolkning og tilfredsstille sine egne behov. De tenker kun business. De bryr seg kun om hvordan de skal klare å ekspandere og gi arbeid og muligheter til sin milliardstore befolkning. Dette vil skape store problemer i fremtiden, mener statsviteren.

– Jeg bryr meg ikke om det er kinesere, brasilianere, amerikanerne, nordmenn eller svensker som kommer hit. Det som er viktig er at det etableres lover og regler, og at disse blir etterfulgt, slik vi ikke blir sittende tomhendte igjen etter at alle utlendingene har forsynt seg og reist med all rikdommen.

Vil prege den Mosambikanske kulturen

Uansett om de er velkomne eller ei, kineserne ser ut til å ha kommet for å bli i Mosambik. Det vil også prege samfunnet kulturelt, mener vår mosambikanske økonom, Luis Magaco

– De portugisiske kolonistene preget oss i over 500 år, både med språket, maten og musikken deres. De siste årene er vi blitt mer og mer amerikanisert, men jeg tror den kinesiske kulturen vil ta over i fremtiden, sier Luis magaco, uten at det ser ut til å bekymre ham nevneverdig.