Hopp til innhold

Hatet som kan splitte Libya

Etter å ha blitt styrt med jernhånd i over fire tiår er Libya endelig kvitt sin forhatte diktator Muammar al-Gaddafi, men nå kan dannelsen av politiske partier føre til en ny oppblomstring av hat i det nordafrikanske landet, tror eksperter.

En familie går gjennom sitt gamle nabolag i Misrata

En familie går gjennom sitt gamle nabolag i Misrata etter at opprørene hadde slått tilbake Gaddafis styrker tidligere i år. Det kan ta lang tid før livet vender tilbake til det normale for innbyggerne i byen.

Foto: Rodrigo Abd / Ap

Video Helge Lurås om Tripoli-seier

NUPI-forsker Helge Lurås mener dannelsen av politiske partier kan forsterke motsetningene i Libya.

Foto: Nyhetsspiller
Knut Vikør

Knut Vikør ved Universitetet i Bergen tror ikke hevnaksjonene vil forsvinne med det første.

Forrige uke toppet en mer enn åtte måneder lang borgerkrig seg med at Libyas sterke mann gjennom 42 år, Muammar al-Gaddafi møtte sin skjebne i et vannrør utenfor sin fødeby Sirte. Nå står landet foran en om mulig enda større utfordring. Å samles om en felles fremtid.

– I Libya må de nå først og fremst få kontroll på sikkerhetssituasjonen og opprette lov og orden. Folk må få en opplevelse av en autoritet, for nå er det lokale militser som håndterer disse områdene, sier Helge Lurås ved Norsk utenrikspolitisk institutt, og han får støtte fra Libya-kjenner Knut Vikør ved Universitetet i Bergen.

– Den største utfordringen blir å samle landet til ett felles program for gjennombygging. Dette gjelder ikke minst politisk, men umiddelbart må de få kontroll over alle våpnene som flyter rundt i Libya, sier Vikør.

Stammesamfunn

Libya er et tradisjonelt stammesamfunn, der de ulike stammene eller klanene har dannet ulike konføderasjoner eller små grupper. Uten en sterk og fryktet leder kan nå gamle konflikter blusse opp.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Gaddafi

På et kjølelager lå Gaddafi til spot og spe i fem dager før han ble gravlagt på et hemmelig sted ute i den libyske ørkenen.

Foto: YOUSSEF BOUDLAL / Reuters

– Problemet nå er kanskje ikke så mye at alle alltid har tenkt i «stammer», men at slike identiteter blir viktigere fremover, og at det oppstår rivaliseringer som ikke var så viktige før. Store deler av libyerne bor i byer, og flytter på seg i ulike deler av landet, og vi vet ennå ikke hvor viktige disse stammetilhørighetene er for dem, sier Vikør.

I løpet av åtte måneder har det libyske overgangsrådet lovet at det skal holdes frie valg, men man kan støte på flere problem i oppkjøringen av en valgkamp.

– Et politisk parti, slik vi kjenner det, tar ofte utgangspunkt i en felles identitet eller sosialøkonomiske grupper, men i Libya er det veldig annerledes og fellesskapet har bakgrunn i etniske grupper. Stamme og etniske forskjeller kan forsterkes gjennom dannelsen av politiske partier, sier Lurås.

Svarte utsatt

Med mer enn 140 større eller mindre stammer og klaner blir Libya ansett som det mest fragmenterte landet i den arabiske verden. Noe som krever enormt mye av det libyske overgangsrådet (NTC).

For svarte libyere har problemene allerede tårnet seg opp. I byen Tawergha, som ligger like utenfor Misrata ved Middelhavskysten, har nå 20.000 rømt. Tuaregene, som i all hovedsak bodde der, har etterlatt en spøkelsesby.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Området i Sirte der Gaddafi vart pågripen ber preg av harde kampar.

Hele Sirte, Gaddafis fødeby, er preget av veldig harde kamper.

Foto: ESAM OMRAN AL-FETORI / Reuters

Tuaregene er et tradisjonelt nomadefolk som opprinnelig kommer fra Libyas naboland i sør; Tsjad, Niger og Algerie. De ble tilgodesett under Gaddafi, og den tidligere diktatoren brukte dem og andre svarte afrikanere i sine spesialstyrker, kjent som Al-Asmar, eller de svarte.

Vil oppleve hevn

Det var flere av disse styrkene som ble satt inn i revolusjonens tidlige faser, og som blant annet har blitt beskyldt for grove krigsforbrytelser i forbindelse med de flere måneder lange kampene i havnebyen Misrata.

– Vi vil nok fortsatt se hevnaksjoner mot Gaddafis sympatisører. Vi snakker da om arrestasjoner, drap og at familier blir jaget fra sine hjem. Det er ikke bare snakk om de som faktisk sympatiserte, men også de som mistenkes for å ha gjort det, sier Vikør.

For problemene er mer sammensatt og mange, spesielt svarte afrikanere, håpet at Libya skulle være et transittland for den europeiske drømmen og var aldri involvert i noen kamper verken før eller etter revolusjonen.

– De svarte afrikanere har det veldig vanskelig, og det vil nok fortsette for det er en betydelig fremmedfiendtlighet i Libya. Når dette kombineres med historier om at de samarbeidet med Gaddafi vil nok dette fortsette, sier Lurås, som mener de etniske konfliktlinjene er selektive.

– For eksempel hadde Warfalla-stammen en tett tilknytning til Gaddafi, men siden dette gjelder rundt 15 prosent av landets befolkning vil de være en så stor maktfaktor og ha beskyttelse i antallet i seg selv. Når det gjelder selve Gaddafi-stammen vil nok den bli holdt under oppsikt i lang tid fremover, men jeg tror nok libyerne har lært av Irak og vil inkludere noen av Gaddafis gamle støttespillere i oppbyggingen av det nye Libya, sier Lurås.

Maktfordeling

Et annet problem NTC må løse er maktfordelingen mellom byene. Misrata, som har opplevd de blodigste kampene, vil kreve en kompensasjon når status skal gjøres opp. Det samme vil nok innbyggerne i Benghazi, som startet hele opprøret, mens militsen fra Nafusa-fjellene, vest i landet, som var de første inn i Tripoli da hovedstaden falt i august, også ønsker innflytelse som betaling for sin innsats.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Libyske revolusjonssoldater kommer tilbake fra Sirte og ønskes velkommen i Benghazi

Libyske revolusjonssoldater kommer tilbake fra Sirte og ønskes velkommen i Benghazi.

Foto: ESAM OMRAN AL-FETORI / Reuters

– Målet fremover er ganske uklare for svært mange, men det er klart at ulike grupper nå vil ha mest mulig. Spesielt gjelder dette motstandssentraene som gjerne vil ha noe igjen for de tap som de har lidd. Her kan det også oppstå politiske motsetninger, sier Vikør.

Libyas nasjonale overgangsråd arbeider nå med å få på plass en ny overgangsregjering i Libya, og det er ventet en beslutning i løpet av to uker.

Vestlige politikere ble denne uken bekymret over at rådets leder, Mustafa Jalil, søndag varslet at Libya fra nå av skal styres i tråd med den strenge islamske straffeloven sharia.

Mandag forsøkte han å dempe denne uroen ved å understreke at landet ikke skal bli noen ytterliggående islamistisk stat.

EUs utenrikssjef Catherine Ashton er blant de vestlige lederne som har krevd at Libya må respektere menneskerettighetene, også når og hvis landet innfører sharia. Frankrike har også varslet at landet vil følge nøye med i menneskerettssituasjonen i Libya.

SISTE NYTT

Siste nytt