Dette sikkerhetsregimet skal Norge lære av for vårt regjeringskvartal

Fornyingsminister Rigmor Aasrud tar i dag turen til London for å høre på sine britiske kolleger. Hun har ansvaret for gjenoppbyggingen av regjeringskvartalet og vil nå lære av hvordan de har sikret Parlamentet og regjeringsbygningene sine etter at de selv ble rammet av terror i 2005.

Les og se bildene: Store ødeleggelser i Regjeringskvartalet

Regjeringskvartalet midt i Oslo sentrum er fortsatt sterkt preget av bomben som eksploderte like utenfor resepsjonen til Statsministerens kontor i Høyblokka.

Rundt jul skal Rigmor Aasrud og regjeringa ta stilling til hvordan framtidas regjeringskontorer skal bli, og da betyr sikkerhet mye.

Skal de fortsatt være samlet på et sted midt i Oslo sentrum? Skal man stenge flere gater? Hvordan skal man få til en så god vaktstyrke som mulig? Mange av disse spørsmålene er bakgrunnen for at fornyingsministeren reiser til London for å snakke med myndigheter og eksperter.

Les også: – Regjeringskvartal til minst 5 mrd

For mye er ikke helt som i Norge på andre siden av den engelske kanal.

– På TV ser det åpent ut, men det er det ikke

I det man kommer ut av t-banestasjonen ved det britiske parlamentet møtes man av et høyt gjerde som slår mot en nesten som en vegg. Midt på gjerdet står et overvåkingskamera, og alle som går opp trappa fra undergrunnen plukkes opp av kameralinsen.

De britiske regjerings- og parlamentsbygningene preges av sikkerhetstiltak og man møter mange steder både sperringer og vakter.

Ved statsministerboligen i Downing Street nummer 10 er gjerdet plassert helt ute ved krysset, og ingen kommer inn i gata der statsministeren holder til uten sikkerhetssjekk og godkjenning.

– Jeg kom hit for å se statsministerboligen, men jeg kommer jo ikke nært nok til å se noe særlig i det hele tatt, sier Wayne Sproston fra Sheffield til NRK og strekker seg for å prøve å se gjennom sprinklene i sperringene.

Han er en av mange skuelystne som har tatt turen til Downing Street, og for å få vist og forklart til mora som har bursdag må han spørre de væpnede vaktene om hvor egentlig statsministeren holder til. For det var ikke slik han hadde sett det for seg bak alle gjerdene.

– På TV ser det egentlig ganske åpent ut, men da jeg kom hit oppdaget jeg jo at det ikke er slik. Det er ikke åpent i det hele tatt, sier Sproston.

Det som møter ham er doble stålgjerder, overvåkingskameraer, mange væpnede politifolk og kjøretøykontroller med bombesjekk.

– Kan bare sikre seg til et visst punkt

Bombesjekk med speil- og lommelykt er også fast rutine for biler som skal besøke Parlamentet der Lord Alex Carlile holder til. Den britiske parlamentarikeren satt som leder av kontrollorganet for britisk terrorbekjempelse fra 2001 til så sent som tidligere i år.

Han slår fast at måten Anders Behring Breivik kjørte sin bombebil helt inntil resepsjonen til Høyblokka i Oslo ikke hadde latt seg gjøre i London.

– Her ville det aldri være mulig for en stor ukjent varebil å parkere slik rett utenfor en regjeringsbygning eller Parlamentet. Ingen kan stanse med et kjøretøy noe sted som er i nærheten av regjeringsbygningene her i London, hvis det ikke er for et trafikklys, sier vaktbikkja for britisk anti-terrorarbeid til NRK.

Han forteller at man i London allerede før bombeangrepene på undergrunnen og buss-systemet den 7. juli 2005, hadde fått et ganske så strengt regime rundt offentlige bygg. Endringene etter 7. Juli-terroren har i all hovedsak gitt bedre vakthold og kontroller, pluss mer ressurser til sikkerhetstjenestene.

– Likevel er det slik at man bare kan sikre seg til et visst punkt, og deretter kan man håpe at tiltakene vil skape nok hindringer til at eventuelle forsøk på terrorangrep blir stoppet, sier Carlile.

– Må bruke mer sofistikerte metoder

I Oslo skal man nå vurdere om det er riktig å spre regjeringskontorene utover Oslo, i stedet for å ha mesteparten samlet på et sted slik det har vært fram til 22. juli. Det skal også vurderes om flere gater må stenges av sikkerhetshensyn.

Les også: – Har mistet den grenseløse tryggheten
Les også: Storberget usikker på om han vil tilbake til Høyblokka selv

De britiske regjeringsbyggene ligger forholdsvis samlet, men de opptar store arealer. Når NRK snakker med Lord Alex Carlile sitter han på kontoret sitt i Parlamentet, og ut gjennom vinduet ser han trafikken som flyter på veiene som ikke er stengt rundt nasjonalforsamlingen. Det ville vært helt feil mener han.

– Det er helt umulig å sperre av hele området – da ville man stoppe en hel bydel og skape store problemer for trafikken gjennom byen, sier den tidligere terrorvaktbikkja.

Han mener myndighetene må bruke metoder som ikke er så synlige, og som ikke hindrer folks hverdag.

– Jeg mener det riktige er å bruke mye mer sofistikerte metoder. For eksempel kan man installere tekniske løsninger som tar bilder av bilene og automatisk kjenner igjen nummerskiltene. På den måten kan man oppdage hvis det er noen som utgjør en kjent trussel som beveger seg i området.

– Mer sikring kan true folk flest

Den britiske lorden får støtte for deler av sin tankegang fra en av de som har forsket på terrorisme i Norge. Helge Lurås på NUPI tror veldig omfattende sikkerhetstiltak rundt samfunnstoppene kan gå utover resten av samfunnet.

– Desto mer du sikrer høytstående politikere jo mer kan du forskyve trusselen ut i samfunnet og over på andre som er mindre sikret. Da kan det gå utover det sivile samfunnet, sier han til NRK.

Lurås forklarer at man i Norge sammenlignet med andre land kommer ganske tett på høytstående politikere. Han mener at mer sikring av disse vil ikke nødvendigvis stoppe eventuelle terrorister fordi de bare endrer strategi. Ifølge NUPI-forskeren vil de da velge mindre høytstående personer som mål, f.eks. andre politikere, journalister eller lignende.

– Du klarer aldri sikre alle målene som kan være interessant for terrorister. Mer sikring av noen bygninger vil forskyve trusselen, sier Lurås.