Militærregimet i Burma holdt i fjor et svært kritisert valg, men etterpå trakk generalene seg tilbake og ga landet en sivil regjering og et parlament, som fungerer på et slags vis.
Noen av de tidligere militære lederne har nå blitt ivrige forkjempere for en ny, demokratisk utvikling i landet.
Statssekretær Espen Barth Eide møtte fredag nasjonalforsamlingens president U Shwe Mann i Burmas hovedstad Naw Pyi Taw.
U Shwe Mann var tidligere nummer tre i militærjuntaen, men ønsker nå demokratiske reformer velkommen.
- Les også:
– Svært snart
Men før Norge og det internasjonale samfunn kan oppheve sanksjonene mot Burma, må regimet løslate landets mange hundre politiske fanger:
– Det vil ske svært snart, sier U Shwe Mann til NRK.
– Hva betyr «svært snart»?
– Om et par dager.
Parlamentspresidenten ønsker også landets frihetshelt Aung San Suu Kyi velkommen til en politisk rolle i det nye Burma:
– Det vil bli en mulighet for henne å delta i parlamentet. Noe jeg ser frem til med glede.
- Les også:
Fredsprisvinner
Demokratiforkjemperen Aung San Suu Kyihar vært inn og ut av husarrest i Burma siden 1989.
Militærjuntaen gikk i 1990 med på frie valg. I valget vant Aung San Suu Kyis parti klart, men juntaen nektet å godkjenne valgresultatet, og dermed ikke Aung San Suu Kyi som ny statsminister.
I 1991 ble hun tildelt Nobels fredspris «in absentia», noe som betyr at hun ikke kunne være tilstede for å motta prisen. Dette fordi hun satt husarrest.
I mai 2009 ble hun anklaget av militærjuntaen for å ha brudt vilkårene for husarrest da en amerikaner svømte til huset hennes. I august 2009 fikk hun en dom på 18 måneders husarrest for denne hendelsen.
Denne dommen forhindret Aung San Suu Kyi i å delta i valget i fjor. Like etter valget ble Aung San Suu Kyi erklært fri fra husarresten av militærjuntaen.
- Les også:
– Går i riktig retning
De siste månedene har det vært en åpen og ærlig debatt i parlamentet i Burma, der man har tatt opp landets virkelige problemer i større grad enn tidligere.
– Jeg opplever at den utviklingen går i riktig retning, men det er viktig å understreke at det er langt igjen, og vi skal fortsatt se at dette blir fullendt, før vi kan si at dette er et alminnelig demokratisk land, sier statssekretær i Utenriksdepartementet, Espen Barth Eide, til NRK.
Barth Eide er likevel ikke i tvil om at utviklingen i landet går i en positiv retning, demokratisk sett.
– Jeg vil likevel si at det er riktig å støtte opp om dette, stille krav til fortsatt frgivelse av politiske fanger, men fortsatt anerkjenne den utviklingen som har vært den siste måneden.
Ifølge Den Norske Burmakomité har Burma over 2000 politiske fanger.
- Les også:
- Les også:
- Les også: