USAs hodepine: 10 år siden krigen i Afghanistan begynte

7. oktober 2001, like etter angrepet på tvillingtårnene i New York, lanserte USA , Storbritannia og afghanske allierte en offensiv som veltet Talibans regjering.

Bakgrunnen var USA anklaget Taliban for å ha hjulpet til med å skjule Al-Qaida-medlemmer man mente hadde stått bak angrepene 11. september.

Krigen markerte starten på det president George W. Bush kalte «krigen mot terror». Termen brukes ikke lenger av Det hvite hus, kan likevel sies å ha bli fulgt opp av W. Bushs arvtager, Barack Obama.

Kort tid etter at USA gikk til angrep i Afghanistan ble Taliban drevet ut av regjeringsbygningene i Kabul. President Hamid Karzai fikk makten i landet i landet i 2002.

NATO tok over den internasjonale operasjonen i 2003, og fikk full kontroll tre år senere. Men til tross for at det i august i år var mer enn 130.000 soldater fra nesten 50 land involvert i krigen - deriblant Norge - mener mange eksperter at voldsnivået i Afghanistan er like høyt i dag som da krigen startet.

Terrorismen i det krigsherjede landet har vist seg å være alt annet enn nedkjempet. 10 år etter at krigen startet fortsetter Taliban å slå fra seg med sine kraftige og uforutsigbare midler.

• Les også: Seks tatt for å ville drepe Karzai
• Les også: Frosset fredsprosess

Opprørerne de mest optimistiske

Aftenpostens korrespondent i Afghanistan, Kristin Solberg, sier til NRK at til tross for at ISAFs talsmenn offisielt vil si at man har «forsiktig militær fremgang», tyder mye utenfor militærleirene på det motsatte.

International Security Assistance Force er den NATO-ledede internasjonale militære styrken i Afghanistan, som per definisjon har et fredsbevarende oppdrag.

Solberg mener usikkerheten i landet har økt de siste 10 årene, og sier vanlige afghanere opplever at det er stadig vanskeligere å få endene til å møtes.

Hun mener opprørerne i Afghanistan er blant de få som er optimistiske med tanke på landets fremtid.

– De vet at europeere og amerikanere er krigstrette og vil ha sine soldater ut av Afghanistan. De vet også at det er en klar deadline som nærmer seg, sier Solberg.

• Les også: Afghansk fredsdialog på is
• Les også:

NATO: – Vi har kontroll

Den siste tiden har vært preget av nye uroligheter i Afghanistan. I midten av september angrep Taliban flere bygninger i Kabul, deriblant ISAFs hovedkvarter.

Burhanuddin Rabbani, tidligere president i Afghanistan som også har fungert som forhandler med Taliban, ble drept i september.

Spekulasjonene rundt Rabbanis død har vært mange, og noen afghanske politikere har pekt på Haqqani-nettverket, som er blitt beskyldt for å ha koblinger til pakistansk etteretningstjeneste.

– Jeg har ikke noe annet svar enn at den andre parten er Pakistan, har president Karzai sagt i et intervju.

Likevel forsikrer NATO om at planene om å gradvis trekke seg ut av landet, og overlate styringen til den afghanske regjeringen går «på skinner».

NATOs generalsekretær Anders Fogh Rasmussen mener afghanske styrker i økende grad viser at de er i stand til å håndtere opprørerne i landet, og sier prosessen med å overlevere ansvaret for sikkerheten afghanerne bør være over innen slutten av 2014.

Rasmussen forsikrer likevel om at NATO vil fortsette å «passe på» Afghanistan etter den tid, blant annet ved å trene opp afghanske styrker.

– Ta ikke feil, "overgang" er ikke "avgang". Vi vil ikke dra når afghanerne tar kontrollen, sa Rasmussen på en pressekonferanse i forbindelse med NATOs Afghanistan-strategi i mai, ifølge Reuters.

• Les også: Hedrer drept flyger med leir
• Les også: Bombe tok livet av 11 barn

– Trekker bare ut soldater

USAs forsvarsminister Leon Panetta denne uken NATOs forsvarsministre at man bare vil trekke ut soldater den nærmeste tiden, ikke medisinsk personell, helikoptre og overvåkningsutsyr NATOs styrker er avhengige av.

– Det er klart at ingen haster med å trekke seg ut av landet. Det er helt motsatt, alle har vært innstilt på å ha et langvarende forhold med Afghanistan, sier Panetta.

President Obama har annonsert at planen er å trekke ut 10.000 amerikanske soldater i løpet av året, og ytterligere 23.000 førs neste sommer.

USA er det landet med flest soldater i Afghanistan, og Obama har med sitt utspill på mange måter også satt en dødlinje for uttrekning de andre nasjonene må forholde seg til.

(Saken fortsetter under bildet)

Det er ingen hemmelighet at krigen i Afghanistan har blitt en svært dyr arv fra president W. Bush.

Amerikanerne brukte 228 milliarder dollar på krigen fra 2002 til 2009, mens Nato brukte over 100 milliarder dollar i samme periode.

Bare i 2010 ble det estimert at USA trengte 68 milliarder dollar for å dekke militære kostnader i Afghanistan.

Totalt anslås det at krigene USA har startet siden terrorangrepet 11. september 2001, har kostet mer enn 225.000 mennesker livet, i tillegg til 4.400 milliarder dollar.

• Les også: Amerikanar drepen i Kabul
• Les også: Skuldar Pakistan for Kabul-angrep

– Nervøse uttalelser

Eksperter er nå bekymret over hvor godt de ulike delene av den vestlige alliansen har koordinert sin uttrekning fra Aghanistan, og mener dette kan være et ekstra faremoment for de soldatene som blir igjen.

Blant dem som er bekymret er Tysklands forsvarsminister, som mener det å trekke seg tilbake for fort, kan sette de gjenværende soldatenes liv i ytterligere fare.

– Vi har vært 10 år i Afghanistan. I begynnelsen av operasjonen var det for høye forventninger som ikke var mulig å nå. Vi bør ikke gjenta denne feilen. Vi bør ikke komme med nervøse uttalelser om hvor fort og hvor mange soldater vi skal trekke ut, sier Thomas de Maiziere.

Italia, som har rundt 4.000 soldater i Afghanistan, har sagt at de vil begynne prosessen med å trekke ut soldater neste år.

Spania, med sine rundt 1.500 soldater, har sagt at de vil hente hjem 10 prosent av styrken i løpet av 2012.

Den norske styrken i Afghanistan består av rundt 500 mann.

• Les også: NATO: Taliban-leder drept i Afghanistan
• Les også: - Sto bak angrepet på Kabul

– 5000 hardtkjempende krigere

Afghanistans forsvarsminister, Abdul Rahim Wardak, støtter Fogh Rasmussen, og sier at sikkerhetssituasjonen ikke er så ille som den blir fremstilt i «sensasjonelle overskrifter».

Wardak hevder at Taliban i Afghanistan ikke har mer enn «5000 hardtkjempende krigere». Andre kilder tyder på at det dreier seg om langt flere, Wikipedia operer med et tall på over 30.000.

Ifølge Al Jazeera er det mange i Kabul som mener Afghanistan vil bli tryggere etter at de utenlandske styrkene har dratt fra landet.

Torsdag marsjerte rundt 300 menn og kvinner med plakater der det gjøres narr av president Karzais samarbeid med USA, i tillegg til slagord som «okkupasjon - overgrep - brutalitet».

2011 har vært året med flest sivile tap etter at krigen i Afghanistan ble innledet. 80 prosent av drapene har blitt utført av opprørere.

Totalt skal over 12.000 sivile afghanere ha blitt drept siden krigen startet.

• Les også: Taliban-angrep slått ned etter 19 timer
• Les også: Her skyter de mot Taliban