– Lager ikke medisiner for fattige

Mer enn ti millioner mennesker er smittet av parasittsykdommer som «sovesyke», «Kala Azar» og «Chagas».

Flertallet av pasientene bor i fattige land som Bolivia, Kongo, Bangladesh, Guatemala og Sør-Sudan.

Mange av dem har ikke penger å bruke på mat, med mindre medisiner.

– Medisinselskapene tjener ikke penger på å lage medisiner for fattige, så da bruker de heller ikke ressurser på å utvikle bedre medisiner, sier lege Morten Rostrup fra Leger uten grenser.

• Les: – Pressen svikter sin oppgave
  

– Forferdelig å behandle folk med giftige medisiner

Den erfarne legen har blant annet jobbet med diverse prosjekter knyttet til sovesyke i Kongo.

Sovesyken er en parasittsykdom som smitter gjennom Tsetse-fluen. Lenge fantes det kun én medisin mot sovesyke, «Melarsoprol».

– Det var en gammel og giftig medisin som inneholdt arsenikk. Mellom tre og ti prosent av pasientene døde av behandlingen, forteller Rostrup.

– Sovesyken har også blitt motstandsdyktig mot den 30 år gamle medisinen, så for halvparten av pasientene hadde ikke behandlingen engang noen virkning, sier han.

• Les mer: Dødelig medisin og livreddende tortur
  

Mange av de syke tør ikke, i følge legen, å komme til behandling fordi de hører om de mange bivirkningene.

«Uten behandling, går sovesyke-parasitten inn i hjernen på pasientene og skaper store nevrologiske skader. Om dette skjer, så er det en dødelighet på 100 prosent,» skriver Leger uten grenser på sine nettsider.

Rostrup forteller at legene som er ute i felten, har store kvaler med å bruke medisiner som kan skade pasienten.

– Når vi er i felten, står vi ovenfor enkeltmennesker. Å se dem inn i øynene og gi dem medisiner som ikke er gode nok, og som i verste fall, kan ta livet av dem, er helt forferdelig, sier han.

– Det er enda mer frustrerende når vi vet at det finnes nok ressurser til å produsere bedre medisiner.

(Artikkelen fortsetter under videoen)

Leger uten grensers kampanjevideo om «Glemte sykdommer»

Penger råder

Rostrup har sett flere eksempler på hvordan markedskreftene styrer legemiddelproduksjonen.

– Det kom en ny medisin på markedet mot sovesyke, som inneholdt stoffet «Eflornithine.» Den var litt mer komplisert å gi til pasientene, men fungerte bedre og hadde færre bivirkninger, forteller legen.

Etter noen år kom det en beskjed fra industrien om de skulle slutte å produsere stoffet fordi det ikke var lønnsomt. Flere hjelpeorganisasjoner protesterte høylytt mot denne nyheten uten å lykkes.

– Det så ut som at slaget var tapt. Men så fant de ut at om man brukte «Eflornithine» i en salve, kunne man fjerne uønsket skjeggvekst hos kvinner. Dermed bestemte de seg for å fortsette å produsere stoffet, forteller Rostrup.

– Profitt foran pasienter

Legemiddelindustrien bruker 550 milliarder kroner hvert år på forskning. Mye av ressursene går til utvikling av nye medisiner for hjerte- og karsykdommer, høyt blodtrykk og fedme. Sykdommer som plager store deler av den rike befolkningen i verden.

Gjennom sitt arbeid med Leger uten grenser, har Rostrup vært i kontakt med flere representanter for legemiddelindustrien.

– De innrømmer selv at disse sykdommene ikke er prioritert. De ønsker å ha en god sosial profil og vise at de bryr seg, men samtidig er de avhengige av å tjene penger, sier Rostrup.

– Man skal prioritere pasienter foran profitt. Den farmasøytiske industrien har et klart ansvar å bidra til forskning som kan utvikle nye og bedre medisiner, mener legen bestemt.

Politikerne må gjøre mer

Rostrup mener det er forferdelig frustrerende at medisinutvikling har blitt overlatt til markedskreftene.

– Man glemmer de fattigste av de fattige. Mange av familiene har kun en inntekt. Når en i familien blir syk, får det store konsekvenser for hele familien og samfunnet. Det bidrar til å forsterke fattigdomsproblemet, sier han.

Han oppfordrer norske politikere til å bevilge penger til Drugs for Neglected Diseases initiative, en internasjonal organisasjon som utvikler nye medisiner i samarbeid med deler av legemiddelindustrien.

Organisasjonen, som Leger uten grenser er en del av, baserer seg på en bedriftsmodell som opererer uten profitt og patentrettigheter.

– Storbritannia, Nederland og Frankrike har gitt økonomisk støtte til DNDI. Det vil være naturlig for Norge, som har en klar humanitær profil, å gjøre det samme, sier Rostrup.

Legemiddelindustriens neglisjering av disse sykdommene er, for øvrig, kun en av «ti glemte kriser» som Leger Uten Grenser ønsker å sette større fokus på.

• Les: Ti glemte humanitære kriser