Wangari Maathai – Den gærne kjerringa som ikke var så gæren

Hver kveld, mens sola var på vei ned, gled en ambassadebil inn i strøket der Wangari Maathai bodde. Det var 1990-tallet og harde tider for opposisjonelle i Kenya.

President Daniel arap Moi hadde mange fiender, og den han likte minst var "den gærne kjerringa", hun som den norske ambassaderåden var på vei til.

• LES OGSÅ: Wangari Maathai er død

Hver kveld dro han, og ikke for annet enn å la sikkerhetsstyrken se at noen holdt øye med henne. Derfor var bilen ambassadesvart med et norsk flagg foran.

Wangari Maathai levde med livet i hendene, ut og inn av fengslet, og utskjelt i avisene, rakket ned på av presidenten og banket opp på gatehjørnene. Men hun smilte likevel, når vi møtte til kaffe.

Et skolelys

Wangari Maathati (født i 1940) var den første kvinnen i hele Øst-Afrika til å ta en doktorgrad, og den første kvinne som ble professor. Hun var biolog.

Foreldrene ble, som andre kenyanere, forflyttet av de hvite. Hennes familie havnet på en gård som tilhørte en britisk farmer.

Hun var et skolelys, og som ofte i Afrika, noen misjonærer passet på at hun fikk utdannelse. Slik fikk hun siden stipend til å studere i USA og Tyskland. Hun var en del av den amerikanske Kennedy-familiens "airlift" av talenter i fattige land til å bli forskere og akademikere.

Ulykkelig gift

Wangari giftet seg med Mwangi Mathai. Det var ingen dans på roser.

Han var en ikke alt for vellykket politiker som endelig kom inn i parlamentet. Hjemme hadde han en aktivistkone som ikke bare var akademiker og universitetslærer. Hun drev i tillegg kvinnekamp med regjeringen som motstander.

De innførte endog en lov for å hindre henne. Det ble nedlagt forbud mot å holde møter med flere enn ni personer tilstede uten å få lisens.

Offentlig skilsmisse

Mannen ga til slutt opp og begjærte skilsmisse. Den ble prosedert i full offentlighet gjennom en rettssak folk fortsatt husker.

"Hun er grusom", sa mannen. "Hun er umulig å kontrollere". Så henviste han til en utroskapsaffære med et medlem av parlamentet hun skulle hatt. "Det har gitt meg høyt blodtrykk", sa han, og dommeren ga han medhold.

”Kjerringa” var fullstendig uregjerlig. Selv sa Wangari Maathai etterpå at dommeren var inkompetent eller korrupt. Så ble hun saksøkt igjen, av dommeren, og satt inn.

Deretter krevde eksmannenn Mathai at hun sluttet å bruke hans etternavn. Det løste hun elegant ved å tilføye en ekstra ”a”, Maathai.

Kvinners erfaring

I sin forskning oppdaget Wangari Maathai hvordan jorda ble utarmet og etter hvert så ut som et ørkenlignende landskap. Samtidig så hun hvordan kvinnene slet.

De måtte gå langt for å hente vann, lengre for å finne ved til sine bål. Det var da hun slo sammen forskning og kvinners erfaring: Kvinnene bør plante trær, i tusenvis.

Da vil de få ved til sine bål uten å gå langt. Og i mellomtida har røttene trukket vannet fra dypet og gjort jorda fruktbar igjen.

Mye støtte fra Norge

Hun sto ikke alene. Hun fikk hjelp fra Det norske Skogselskap, og siden har mange penger strømmet fra Norge til hennes prosjekter.

Men det var Kenyas kvinner som skapte The Green Belt Movement. Flere tusen kvinner engasjerte seg. De ble til en hel kvinnebevegelse. De plantet, de holdt møter og de organiserte seg.

Til slutt raget 30 millioner trær over det kenyanske landskapet. Jeg har sett skogene hennes, selv. Og planteskolene. Det er den reneste Edens hage.

På kant med presidenten

På den tiden bestemte presidenten seg for å bygge et høyhus i Nairobi. Det skulle bli 60 etasjer høyt og øverst skulle han selv og det regjerende KANU – Kenya African National Party - sitte.

Blokka skulle ligger midt i Uhuru park i sentrum av Nairobi, en av de få grønne lunger i byen, akkurat der folk flest gikk tur med barna. Det var da han kalte henne ei skrulle.

Rykter om AIDS

Da Nobelkomiteen tildelte henne fredsprisen i 2004, ble hun endelig respektert. Hun var forøvrig den første afrikanske kvinne som fikk en fredspris.

Men det var mange som lo av at en treplanter kunne få en slik pris. Og noen mente hun fortsatt var sprø, siden hun trodde at HIV og AIDS bare var et amerikansk påfunn. Ja, i dagene etter tildelingen ble AIDS-historien spredd over hele verden.

Men det var ikke sånn det var. Noen dager før tildelingen ble offentliggjort, deltok hun på et internasjonalt AIDS-seminar i Kenya. Hun var en av foredragsholderne.

I debatten reiste en amerikaner teorien om at HIV-smitten ble spredd til menneskene fra afrikanske apekatter. Altså at kvinnene på landsbygda hadde hatt seg med bavianer.

Wangari ble rasende og slo tilbake med en ironisk sluttreplikk i sitt innlegg: "Kanskje det heller kan være et virus som er utarbeidet i CIAs hemmelige kjemiske laboratorier? Det er vel like sannsynlig."

Ny verdighet

Jeg har truffet Wangari i bushen. Hver gang med sitt store smil, og iført fantastiske lange kjoler. Blir hun aldri møkkete, der hun står på spaden med høyhælte sko. Regnet siler, og hun ser ikke ut til å bli våt, engang.

Wangari Maathai ble viseminister i miljøvern da Daniel arap Moi gikk av til fordel for den nye president Mwai Kibaki i 2003.

Med sin nye verdighet og nobelprisen i tillegg, ble hun en internasjonal megastjerne. Alle dører var åpne. Det var Wangari Obama kalte på når han trengte miljøråd, og en afrikaner å snakke med.

Inspirerte miljøaktivister

Hun inspirerte verdens miljøaktivister og spredte den enkle ideen om å plante et tre.

Da hun var i Norge for å motta fredsprisen så Nobelsuiten på Grand Hotel ut som et plantefelt i Nakura. Og midt i blomsterhavet sto hun og smilte.

Fra miljøbevegelsen hadde hun fått et temmelig forseggjort bonsaitre. "Hva skal jeg gjøre med den?" spurte hun. "Kanskje du vil ha den?"

Og slik ble det.