Abbas har lite å miste - men alt å vinne i FN

Listen over mislykkede fredsforhandlinger mellom Israelere og palestinere er lang.

Her er noen av forsøkene og forslagene som har vært lansert de siste 20 årene:

• Madrid-konferansen
• Oslo-kanalen
• Det arabiske fredsinitiativet
• Geneva-planen
• Camp David
• Taba-samtalene
• Veikartet for fred
• Annapolis
• Olmert-Abbas-samtalene

Mens partene har sondert, forhandlet og sett fredsforsøkene strande gang på gang, har bosetterkoloniene på Vestbredden økt og økt. Og for hver bosetterfamilie som flytter til de subsidierte, israelskbygde koloniene skapes nye fakta på bakken.

Igjen og igjen endres forhandlingsgrunnlaget, i palestinernes disfavør.

I tillegg har palestinernes president Mahmoud Abbas latt seg presse av USA og Israel gang på gang de siste årene, uten å få noe igjen. Dette har ført til at Abbas har mistet troverdigheten blant palestinere flest.

Ved å gå til FN nå har den 76 år gamle Abbas derfor lite å miste, men alt å vinne selv om spillet et høyt. Han er under et voldsomt press fra USA, Israel og en del EU-land, men synes fast bestemt på å ikke la seg ydmyke igjen.

Les også: Dette må til for at en fredsavtale kan komme på plass
Les: Abbas: – Forventer en vanskelig situasjon nå

Tvilsomt med ny stat etter hovedforsamlingen

Det er tvilsomt om palestinerne får noen stat etter FNs hovedforsamling.

Men presidenten har ettertrykkelig fått satt den palestinske saken på agendaen, og spilt ballen over til FN og det internasjonale samfunnet.

Det var britenes Balfour-deklerasjon og FNs delingsplan som var Israels fødselshjelper.

Palestinerne flest mener derfor at FN og Storbritannia har ansvaret for at de ble flyktninger og et okkupert folk. Palestinerne er lei av væpnet kamp, og synes FN og Europa skylder dem å bli kvitt okkupasjonen.

Les også: Intenst diplomati for å unngå veto mot palestinsk stat
Les: Støre nølende til palestinernes strategi

Obama kan stanse drømmen

På FNs hovedforsamling i fjor sa USAs president Barack Obama at han håpet at til neste år kunne han ønske den nye staten Palestina velkommen.

Men i år ser det ut til at nettopp han skal bidra til å stanse palestinernes drøm. For i Sikkerhetsrådet kommer USA til å legge ned veto.

• Les også: – Ingen svarvei til fred i Midtøsten

Men i FNs hovedforsamling kan palestinerne oppnå en oppgradert status, slik Vatikanet har. FN har 193 medlemsland, og palestinerne trenger 129 stemmer. Det er ventet at 130 - 140 land vil stemme for palestinsk oppgradering.

For selv om palestinerne ikke annerkjennes som egen stat, kan de bli medlem av flere FN-institusjoner - som ICC, den internasjonale straffedomstolen i Haag.

Om så skjer kan palestinere bringe den ulovlige bosettervirksomheten inn for ICC. En slik ydmykelse er noe av det Israel frykter mest, og kjemper imot.

Flertallet for tostatsløsning

I Israel er et flertall av folket for en tostatsløsning. Men siden bare hauken Benjamin Netanyahu greide å danne regjering sammen med nasjonalistene i Israel Beiteinu, og flere ultraortodokse og religiøse partier, kan ikke Israels nåværende regjering inngå kompromisser med palestinerne.

For bare å åpne for samtaler om deling av Jerusalem fører til at regjeringen vil sprekke, og Netanyahu miste statsministerjobben.

En mulighet har vært at Netanyahu oppløser regjeringen og danner regjering med Tzipi Livni og det mer forhandlingsvennlige Kadima-partiet. Men de to har elendig kjemi, og noe samarbeid synes ikke sannsynlig nå.

Mer isolert under Netanyahu

Under Netanyahy har Israel blitt mer og mer isolert.

De strategisk viktige allierte Tyrkia og Mubaraks Egypt har falt fra. Tyrkia kastet nylig ut Israels ambassadør siden regjeringen Netanyahu nekter å beklage
at IDF drepte ni tyrkere (åtte tyrkiske statsborgere og en amerikansk statsborger) ombord på det tyrkiske skipet Mavi Marmara på vei til Gaza.

Israels brutale fremferd mot Gazas befolkning, internasjonale Gaza-aktivister og også palestinerne på Vestbredden har ført til at landet har mistet mye sympati og støtte de siste årene.

Israel frykter at islamister skal komme til makten i det nye Midtøsten og isolere den jødiske staten enda mer.

Det er en presset Benjamin Netnayhau som kommer til FNs hovedforsamling.
Han har antakeligvis ikke mye å tilby siden han med handling (bosetterbygging) signaliserer at han ikke er interessert i seriøse forhandlinger om en tostatsløsning.

Har bygget grunnmuren

Norge leder giverlandgruppen for palestinerne - der FN, EU, USA, Israel og palestinere møtes.

Planen de to siste årene har vært å støtte statsminister Salam Fayyads statsbyggings-prosjekt. Fayyad har bygget og styrket institusjoner som skoler, rådhus, sykestuer og skoler, og bygget grunnmuren for en stat.

Økonomien går godt på Vestbredden nå, og Det internasjonale pengefondet, IMF, mener at palestinerne der er klare for selvstendighet.

Meningen var at det i løpet av statsbyggingen skulle foregå parallelle forhandlinger som kunne føre til en politisk avtale, og at staten sto ferdig akkurat til denne hovedforsamlingen.

De mektige aktørene i giverlandsgruppen har med åpne øyne sett på Israels bygging av bosettinger, og sagt i ny å ne at jo, dette er beklagelig.

Men ingen av dem, hverken EU eller USA kan være overrasket over at det snart ikke lenger er praktisk eller politisk mulig å skape en palestinsk stat på Vestbredden.