Texas-guvernør Rick Perry er den republikanske presidentkandidaten som ligger best an på meningsmålinger, og kan være Barack Obamas motkandidat under neste års presidentvalg i USA.
Tirsdag kom han med kritiske uttalelser i kjølvannet av at palestinerne nå forsøker å få godkjent en egen stat i FN.
- Les mer:
- Les mer:
- Les mer:
Og utspillet er egnet til å skaffe ham støtte hos den store skaren med pro-israelske amerikanere.
– Den amerikanske regjeringen bør kutte overføringene til FN og de palestinske områdene, samt stenge USA-kontoret til palestinernes frigjøringsorganisasjon (PLO) dersom Palestina opptas som fullverdig FN-stat, sa Perry i det som er hans første, større utenrikspolitiske utspill.
– Som kristen har jeg et sterkt ønske om å forsvare Israel, la han til.
«Naiv og feilslått»
Han omtaler samtidig Obamas politikk overfor palestinerne som «farlig og naiv», og mener at han ikke står bak israelerne.
Han sier dette til tross for at Barack Obama sier at USA vil nedlegge veto i Sikkerhetsrådet dersom spørsmålet om en palestinsk stat kommer til avstemning. Landet er ett av fem med vetorett.
Perry mener at denne avstemmingen ikke må finne sted, men at den kan komme i stand som følge av at Obamas politikk moralsk sett sidestiller israelerne og palestinerne.
– Vi ville ikke vært i denne situasjonen dersom ikke Obama-administrasjonens politikk hadde vært så naiv, arrogant og feilslått, sa han foran en pro-israelsk gruppe tilhørere i New York.
Også Perrys republikanske rival, Mitt Romney, går til angrep på Obamas midtøstenpolitikk.
Får kritikk for forholdet til Israel
De to forsøker dermed å skaffe seg stemmer hos den jødiske velgerskaren i USA, som tradisjonelt sett har stemt på Obamas parti, Demokratene.
Men flere mener nå at presidenten har vist en fiendtlig holdning overfor Israel. Dette tufter de blant annet på det temmelig anstrengte forholdet mellom Obama og Israels statsminister Benjamin Netanyahu – samt at Obama ikke har besøkt Israel i sin presidentperiode.
Barack Obamas får en vanskelig oppgave med å balansere hvordan han vil fremstå. På den ene siden vil holdningen til USA i den arabiske verden bli mye dårligere om de knuser drømmen om en palestinsk stat med et veto i Sikkerhetsrådet.
Samtidig blir sjansene hans for gjenvalg langt mindre dersom han blir oppfattet hjemme som anti-israelsk. Den jødiske lobbyen i USA er en betydelig maktfaktor når landet skal velge sin president.
Les våre bakgrunnsartikler om den mektige jødiske lobbyen:
Les også bakgrunnsartikkelen
Midtøsten-forsker og professor i historie, Hilde Henriksen Waage, har tidligere sagt til NRK.no at de amerikanske jødene har gjort seg til en viktig politisk gruppe. I tillegg er det mange kristne som betrakter Israel som et trosspørsmål. Israel er en del av Bibelen, og Bibelen og Gud er en del av amerikansk politikk.
Waage sier at det lar seg gjøre for USAs president å presse israelerne, men at gjenvalget da kan ryke. Hun viser til 1991, da tidligere president George H. W. Bush presset israelerne til forhandlingsbordet etter Golfkrigen. USA var da garantist for et 10 milliarder kroner stort israelsk lån i Verdensbanken, og brukte dette som pressmiddel.
– Men Bush tapte alle de jødiske og pro-israelske stemmene ved neste presidentvalg, sier Waage.
Frykter ny voldsspiral
Fredag håper palestinernes president Mahmoud Abbas at spørsmålet om en palestinsk stat kan komme opp til votering i FNs sikkerhetsråd.
Palestinernes utenriksminister ber USA om å stemme med flertallet i Sikkerhetsrådet i stedet for å blokkere framstøtet.
Samtidig advares Abbas mot sin offensive strategi. Skuffelsen over å få et klart nei i Sikkerhetsrådet kan utløse en tredje intifada,
Det pågår nå et intenst diplomatisk spill for å få palestinerne til å droppe en slik strategi, og Norges utenriksminister
– Det er ingen hemmelighet at jeg er nølende til den strategien, men jeg respekterer at dette er presidentens valg. Og han vet hva som ligger i det ansvaret, sier utenriksministeren om Abbas, og utdyper:
– Hvis du går til Sikkerhetsrådet, så bør du være rimelig sikker på utfallet – at Sikkerhetsrådet gjør det siste arbeidet på noe som er forberedt. Det å gå til Sikkerhetsrådet når utfallet er sikkert negativt, det har konsekvenser for atmosfære og stemning utover det som skjer akkurat der. Det tror jeg de tenker på og vurderer – uken er ennå ung, sier han.