– Dette er dypt tragisk for USA

Troy Davis (42) ble dømt for drapet på politimannen Mark MacPhail i Savannah, Georgia, i 1989. Davis var da 20 år gammel, og har hele tiden hevdet at han er uskyldig.

Syv av ni vitner som var sentale i rettssaken har senere trukket sin forklaring.

Andre, som ikke forklarte seg før dommen falt, har i ettertid fortalt at det var en annen mann som avfyrte det dødelige skuddet under et ran for godt og vel 20 år siden.

Flere medier har også hevdet at vitnene ble presset av politiet til å vitne slik de gjorde.

Drapsvåpnet ble aldri funnet, og verken DNA-prøver eller fingeravtrykk har bevist at den tidligere treneren Davis er skyldig.

Etter at saken har versert i rettsystemet i USA siden 1991 kom tirsdag meldingen om Georgia Parole Board ikke vil benåde Davis, og at henrettelsen vil gjennomføres torsdag.

• Les også: Dødsdommen mot Davis opprettholdes

– Dypt tragisk

Generalsekretær i Amnesty i Norge, John Peder Egenæs, mener avgjørelsen er «dypt tragisk».

– Dette er en sånn dag man ikke vil ha på jobb. Dette er dypt tragisk for Davis og hans familie, sier Egenæs, som nå sier at det er «veldig, veldig lite håp» for Davis sin del.

– Så vidt jeg har skjønt kan statsadvokaten fortsatt trekke saken, men det er svært lite trolig at det skjer. Dette er dypt tragisk, både for staten Georgia og for USA. Dette viser at man har latt hevntvangen og systemet gå foran enkeltindividets rettigheter, sier Egenæs.

Egenæs mener det faktum at det er en politimann som har blitt drept har vært avgjørende for at dødsdommen opprettholdes, på tross av usikkerheten rundt bevismaterialet.

– Man er spesielt opptatt av å finne og straffe noen når det er snakk om et drap på en politimann. Ved å omgjøre denne dommen hadde man sagt at man hadde tatt feil mann for å ha drept en politimann, noe som hadde vært et stort nederlag, mener Egenæs.

• Les også: USA: Høyprofilert drapsdømt får ny sak

Store protester

Flere ganger tidligere henrettelsen av Davis blitt utsatt, men dersom ikke det skjer et mirakel for Davis del, vil han bli henrettet med giftsprøyte klokken 01.00 natt til torsdag (norsk tid) i et fengsel i Jackson i Georgia, sør for Atlanta.

Davis sak har ført til store protester over hele verden, og over 300 demonstrasjoner har blitt gjennomført, blant annet i New York, Washington, Peru, Paris - og Oslo.

Frivillige fra Amnesty i Norge har siden mandag morgen sittet på utsiden av USAs ambassade i Oslo for å vise sin motstand mot henrettelsen.

– Dette handler om solidaritet. Skyldsspørsmålet er irrelevant for Amnestys del, som prinsippielt er i mot dødsstraff. Men når det også viser seg at saken er så suspekt, blir det også et element, sier Ingrid Lange.

Amnesty kommer til å sitte utenfor ambassaden døgnet rundt, helt til Davis enten henrettes - elles saken utsettes for fjerde gang, noe som nå virker lite sannsynlig.

– Vi har samlet underskrifter på nattbussen og drosjer har stoppet slik at folk kan skrive under. Det at saken har blitt utsatt fire ganger tidligere viser at internasjonalt press fungerer, sier Lange, som mener det er «skremmende» at dødsdmommen mot Davis fortsatt står ved lag.

– Davis har måttet foreberede seg på å dø fire ganger, og det er rart at man skal kunne behandle mennesker på den måten. Det har blitt opp til Davis å måtte bevise sin uskyld, og det vitner om et «cowboy-rettsystem» i et land som skal være et foregangsland for demokrati, sier Lange, som uttalte seg før det ble kjent at dødsdommen mot Davis ikke omgjøres.

• Les også: Kamp for menneskerettigheter

Norge mot dødsstraff

Davis sak har vært en av de mest omtalte i USA den siste tiden, også på grunn av raseaspektet.

Mørkhudede Davis er dømt for drapet på en hvit politimann. Mørkhudede tiltalte blir oftere dømt til døden enn hvite i USA.

Egenæs tror ikke rasespørsmålet har vært spesielt avgjørende for Davis sin del.

– Det er vanskelig å påvise direkte rasisme i rettsystemet i USA. Jeg er overbevist om at rasespørsmålet har spilt en rolle i jakten på gjerningsmann, men jeg tror også man hadde dømt til en hvit mann til døden. Det viktigste er at det er snakk om drapet på en politimann, sier Engesæt.

Davis støttespillere har arbeidet på spreng for å få omgjort dødsstraffen til livsvarig fengsel, og Amnesty International har sammen med sine søsterorganisasjoner levert rundt en million underskrifter fra hele verden, til støtte for Davis.

Bare i Norge har 25.000 mennesker skrevet under på en støtteerklæring for Davis, deriblant utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap). På sin Twitter-profil redegjorde Støre mandag for Norges standpunkt i saken.

«#Amnesty Troy Davis dømt til døden i USA, siste appell i dag: Norge er prinsipielt mot dødsstraff».

Blant Davis støttespillere finner man også tidligere president i USA, Jimmy Carter, og pave Benedict 16.

EU ber om dødsstraffen omgjøres

Mandag kom også meldingen om at EU ber USA om å ikke henrette Davis.

– Den europesiske union har med stor bekymring fulgt Troy Davis sak, en amerikansk statsborger dømt til døden i Georgia, sier EUs utenrikspolitiske sjef Catherine Ashton.

– Stor og alvorlig tvil har hele tiden fulgt bevismaterialet som lå til grunn for at Davis ble dømt, og dette har blitt anerkjent av dommere i tidligere ankesaker. EU ber derfor om at henrettelsen av Davis omgjøres, sier Ashton.

I de fleste delstater i USA er det guvernøren som avgjør spørsmålet om benådning, men i Georgia er det et spesielt delstatsråd, Georgia Parole Board, som vurderer spørsmålet.

Mandag samlet flere hundre mennesker seg utenfor deltstatsrådets lokaler, de fleste for å vise sin støtte til Davis.

Men noen er også overbevist om at politiet har tatt riktig gjerningsmann, deriblant McPhails familie, som flere ganger har bedt om at henrettelsen av Davis gjennomføres.

– De er vi som er de ekte ofrene i denne saken, sa McPhails enke Joan utenfor delstatsrådets lokaler, og ba om at hennes to barn skal få overvære henrettelsen.

Også McPhails 24 år gamle datter, Madison, hadde møtt opp.

– En fremtid ble tatt fra meg. Ting som at han ikke får være tistede bryllupet mitt. Om tre år er jeg eldre enn faren min var da han døde. Han kommer alltid til å være fryst fast på 27 år, sa Madison gråtkvalt.

37 av 50 delstater i USA praktiserer dødsstraff. Per 21 september 2006 hadde 1.047 personer blitt henrettet siden 1976.

Kina er det landet i verden som dømmer flest til døden. Det hersker stor usikkerhet rundt tallene, men det antas at mer enn 3.000 mennesker dømmes til døden hvert år, ifølge Wikipedia. Dødsstraff er avskaffet i de fleste europeiske land.