Frykter Libya-penger vil gå til terrorister

Til sammen har verden frigitt over 80 milliarder kroner i fryste Libya-midler.

Norge på sin side ønsker å frigi ytterligere 2 milliarder, men fortsatt hersker det en stor grad av usikkerhet om hvem som styrer og kommer til å styre landet i tiden som kommer.

Norske myndigheter ønsker ikke å gi noen ytterligere kommentar til hvorfor de vil frigi de 2 milliardene som står sperret i norske banker. De henviser til FNs sanksjonskomité sin avgjørelse som trolig vil komme i løpet av kort tid.

• Les: Disse overtar styringen i Libya

Terror-frykt

I USA og Storbritannia har det vært en diskusjon og en bekymring om disse pengene vil være med å finansiere terrorisme i fremtiden.

Noe av grunnen til denne bekymringen ligger hos mannen som nå har ansvaret for lov og orden i Tripoli, Abdel Hakim Belhaj, som tidligere var en av lederskikkelsene og grunnleggerne av Libyan Islamic Fighting Group. En organisasjon USA mener står i ledtog med al-Qaida.

– Jeg tror nok at vi vil få større innslag av islam i det politiske styret av Libya, sier Fafo-forsker Kjetil Selvik, som peker på at Gaddafi styrte blant annet ved å undertrykke ortodoks islam, så det er grunn til å tro at denne delen nå vil styrkes og muligens også ta fundamentalistiske former, men det er for tidlig å si om det vil utvikle seg til en form for militant islam.

Det nasjonale overgangsrådet, som nå styrer landet, består av avhoppere fra Gaddafis regjering og opposisjonelle i en rekke varianter, deriblant arabiske nasjonalister, islamister, sekulære, sosialister, avhoppede diplomater og forretningsfolk.

– Vi vet ennå ikke hvordan rådet endelig kommer til å se ut, og det er fortsatt mange brikker som skal på plass, sier Selvik.

Mange av rådets medlemmer har til nå blitt holdt skjult i frykt for represalier fra Gaddafi-tro styrker, men nå som den tidligere diktatorens styrker har blitt slått tilbake og opprørene har tatt kontroll over store deler av landet, bør også alle rådets medlemmer offentliggjøres mener Selvik.

– Vi må snart få se hvem som representerer de ulike gruppene, for det er viktig at rådet skaper legitimitet i befolkningen og at de arbeider effektivt. De må fremstå og ha støtte for å være landets rettmessige ledere, ikke bare internasjonalt, men også nasjonalt, sier Selvik.

Intern uro

De to mest sentrale skikkelsene frem til nå har vært Mustafa Abdel Jalil og Mahmoud Jibril, som begge var nære medarbeidere av Gaddafi.

Mustafa Abdel Jalil var justisminister i Muammar al-Gaddafis regjering, men har ledet opprøret mot Gaddafi i mange måneder og stod bak dannelsen av Det nasjonale overgangsrådet

Mahmoud Jibril var fra 2007 til 2011 overhode for Den nasjonale økonomiske utviklingskomitéen i Gaddafis regime, men har senere styrt opprøret sammen med Jalil, som en utøvende regjeringssjef for rådet.

Jalils store - og vanskelige - oppgave er å få forent alle interesser og holde opposisjonen sammen i tiden som kommer.

Det har allerede i sommer vært anspent mellom ulike grupper, og opprørerens militære leder, Abdel Fattah Younes ble drept i noe som synes å være et internt oppgjør.

Legitimitet og effektivitet

– Gaddafi styrte ved å sette folkegrupper opp mot hverandre, og det er en stor utfordring nå å få de samme folkegruppene til å dra i samme retning, sier Selvik, som mener overgangsrådet har to store utfordringer. Skaffe seg legitimitet og sørge for effektivitet.

– Effektiviteten ligger i å bygge opp en stat som kan levere varer og tjenester til befolkningen så raskt som mulig, at de opplever og ser en bedring i sin hverdag. Her kan oljen spille en viktig rolle, men den kan også bli en sovepute eller gi grobunn for korrupsjon, sier Selvik, som mener det er viktig med de internasjonale pengeoverføringene på kort sikt.

– Slik jeg ser det så må man velge å stole på at overgangsrådet vil befolkningens beste. For på kort sikt er pengene viktig. Det er viktig å få hjulene i gang igjen og systemene til å virke, sier Selvik.

Overgangsrådet har nå lagt frem et veikart for demokrati der de har besluttet at de ikke kommer til å stille til valg til politiske stillinger på fire år, mens en grunnlovskomité vil være på plass i løpet av åtte måneder. Det nye veikartet skisserer også et ønske om et presidentvalg innen sommeren 2014.

– Det første året kommer til å bli avgjørende. Det er positivt så langt, men rådet er helt avhengig av legitimitet i befolkningen for å kunne styre landet, sier Selvik.